lørdag 21. mars 2009

Har jeg fortalt om den gangen Brendan og jeg møtte en hjort?


Og et ekorn?

Og at ekornet var nesten like stort som hjorten?

(Her kan du lese mer om muntjaken, eller bjeffehjorten, som den også kalles)

torsdag 19. mars 2009

Det motsatte av agurknytt: Kaffenytt.

Hovedsak i National Geographic: Why we love caffeine.

Sitat:

"In a sense, caffeine is the drug that made the modern world possible."

Fantastisk.

tirsdag 17. mars 2009

Blomster og bier.

På søndag var vi i botanisk hage her i Cambridge.






Hagen tilhører universitetet, og er virkelig verdt en tur hvis man befinner seg i byen. Den har bl.a. en vinterhage og en systematisert del som etter min beskjedne mening er ganske så strålende.

Botanisk hage i Oslo er et av favorittstedene mine i byen. Perfekt for frokostutflukter, spaserturer, fotografering og generell kos, og utrolig nok ikke så populær at man må gå i kø. (Tror plasseringen på Tøyen har mye med det å gjøre ... når det er fint vær er f.eks. Frognerparken ofte et mareritt. Botanisk hage? En avkjølende, rolig oase og ingen hundebæsj.) På mange måter minner hagen i Cambridge om den i Oslo, de er begge avslappende steder (botaniske hager skal vel gjerne være det, de er jo i teorien til undervisningsbruk), og jeg spår at det blir flere turer hit utover forsommeren. Gjerne med medbrakt frokost.

lørdag 14. mars 2009

Hagetidenes 1.






Kan noen si "sin mors datter"?

søndag 8. mars 2009

Back to barneskolen (men ikke helt).

Heimkunnskapstimene på barneskolen var alltid ukens høydepunkt. Ikke flaut sånn som gym, ikke kjedelig sånn som matte, og så fikk man spise boller midt i uken! Hvis man ser bort fra noen av de mer uinteressante delene av undervisningen (jeg husker spesielt godt en time som hadde tittlen "Gjærcellens liv og død"), var det stort sett alltid spennende og morsomt å stå på skolekjøkkenet på Ris og prøve å smelle sammen et eller annet velsmakende. Og av alle de tingene vi lagde i heimkunnskapen, er det en av oppskriftene som har fulgt meg siden, og som til stadig blir tatt i drift: Scones.

Heimkunnskapssconsene er sunne saker, oppskriften er full av sammalt hvete og ikke stort annet, og de er perfekte å røre sammen en søndagsmorgen fordi de krever minimalt med arbeid (de trenger faktisk enda mindre forarbeid enn frokostpannekakene!) og består av ting jeg alltid pleier å ha i skapene. De er på sitt beste rett ut av ovnen, med smeltende brunost på og med en kopp kruttsterk kaffe til.

Det var i midlertid ikke sconesene fra heimkunnskapen jeg lagde i dag. I dag hadde jeg bestemt meg for å prøve noe nytt, for å se om noen annen sconesoppskrift kan måle seg med den jeg lærte på barneskolen. Derfor var det ekstra viktig å fjerne seg så mye som mulig fra det heimkunnskapsproduktet står for: Sunnhet. Samtidig ville jeg ikke gi meg selv altfor dårlig samvittighet. Jeg presenterer:

Grove ostescones!


Ser du cheddaren tyte ut? Ser du hvor utrolig sprø den skorpen er? Dette er scones, 2.0. Dette er superscones!

Grove ostescones
8 scones

2 kopper sammalt hvete
2 ts bakepulver
1/4 ts salt (avhengig av hva slags ost du bruker, og hvor salt den er, er dette kanskje overflødig. Det var det for meg, jeg brukte en moden cheddar)
Litt nykvernet pepper
1 1/2 kopp revet cheddar (eller annen ost, men cheddar gir veldig god smak)
1/3 kopp smør/margarin
1/3 kopp melk
2 egg

Sett ovnen på 200 grader. Bland sammen mel, bakepulver, salt og pepper. Rør inn osten, og smuldre smøret i melblandingen, til deigen ser kornete ut. Ha melk og egg oppi, og bland til en jevn deig. Form to runde leiver av deigen, og del hver leiv i fire med en kniv. Stek i ca 15 minutter, til sconesene er blitt gyldne og har fått en sprø overflate.

lørdag 7. mars 2009

onsdag 4. mars 2009

Suppe og snølengsel.

Mamma hadde med seg flere utgaver av A-magasinet når hun kom på besøk, så nå har jeg laget minestrone-suppe og sitter og koser meg. Man lærer noe nytt hver dag: Minestrone betyr "den store suppen" på italiensk, og det passer i grunnen bra, jeg laget min (etter eminent oppskrift fra min egen matlagingsbibel, Helt enkelt, en Ingrid Espelid-utgivelse som jeg helt uforbeholdent kan anbefale) med tomater, selleri, hodekål, gulrøtter, rødløk, purre og hvitløk samt selve rosinen i suppepølsa: Parmesan.

Mens jeg sitter og leser om Norge og lengter hjem til Oslo og snøen mens jeg varmer meg på suppe, kan dere få se noen bilder fra den engelske vinteren:




tirsdag 3. mars 2009

Fjær på en kvist.

Det er viktig å spre norske (skandinaviske?) tradisjoner når man er i utlendighet, så forrige søndag ordnet jeg meg selvfølgelig et fastelavnsris!

Fjør fra Tesco, kvister fra Wicken Fen (naturreservat, schnaturreservat). Vinflaske: Brendan sin skyld.

Dessverre ble det ikke bakt fastelavnsboller, det får bli til neste år. Andre norske tradisjoner som helt klart må holdes ved like her borte, er 17. mai (bare en unnskyldning for å pynte seg og drikke øl, egentlig. Og gå med sløyfe!), St. Hans-aften (jeg tror en tur til kysten i bilen til Brendan, pølsesteking på engangsgrill og potetgull kan gjøre susen ... Selv om ingenting er som St. Hans på Rolfstangen) og nå først påskemarsipan og appelsin i solveggen i påskehelgen. Vi skal til Brendan sine foreldre i påsken, jeg lurer på om jeg må bestille en pose med ekte, norsk påskemarsipan som jeg kan ta med og la dem smake. Det er jo viktig å representere moderlandet på en god måte!

mandag 2. mars 2009

Siris frokostpannekaker.


Frokost har alltid vært et måltid jeg har hatt et ambivalent forhold til. Jeg har vokst opp med den erkenorske frokosten: Brødskive med pålegg og et glass melk. Brødet har variert, pålegget har variert, til og med melken har noen ganger variert (fra Lett til Ekstra lett! Og så var det jo fra Nesquick til Oboy... Selv om jeg må innrømme at jeg ofte spiste vel så mye pulver som jeg faktisk drakk sjokolademelk. Dette skjedde selvfølgelig i smug. Selv om mamma sikkert syntes sjokoladepulverforbruket til tider var vel høyt sett i sammenheng med hvor mye faktisk sjokolademelk som ble laget). Men følelsen min har forblitt den samme: Frokost er ikke en højdare måltidsmessig. Når jeg flyttet hjemmefra og på hybel, skulle man kanskje tro at jeg valgte å bryte denne frokosttradisjonen, hvis jeg allikevel ikke var en spesielt stor tilhenger av den. Men neida, brødskive og melk fortsatte å være det jeg våknet opp til, og nå helt etter eget valg. Innimellom kunne jeg skeie ut med rundtstykker (men det gjorde jo mamma også ofte hjemme!), og mot slutten av førsteåret ute begynte jeg å kjøpe frokostblanding. I løpet av året i England gikk det mest i havregrøt, brødet her på de britiske øyer er ikke mye å skrive hjem om (ikke en gang i bloggen sin) og sisteåret av bachelorgraden besto frokosten enten i grøt eller müesli, mens brødet figurerte med jevne mellomrom. Men det var flyttingen til Cambridge, og i enda større grad det å komme ut i arbeidslivet, som endret frokostvanene mine på en uventet måte: Jeg lærte å sette pris på å lage en spesiell frokost de dagene i uken som folk i arbeid setter mest pris på: Lørdag og søndag.

Så nå, når jeg har vandret hjem fra fredagspilsen og kjenner at det skal bli godt å legge hodet på puten og tenke at nå følger 48 timer uten oversetting, pleier jeg før jeg pusser tennene å fullføre et annet ritual: Lage pannekakerøre.

Pannekakene jeg lager, minner lite om pannekakene jeg fikk servert hjemme (det er ingen som kan lage like gode pannekaker som mamma uansett), men de er annerledes på en god måte, på flere måter: For det første er de såpass sunne at det går an å spise flere til frokost uten å få dårlig samvittighet, og for det andre er de del av en ny tradisjon, en tradisjon jeg har laget helt selv. Og i det ligger mye av gleden med disse pannekakene. "Vanlig" glede, og sjokkerende nok for en som aldri har satt stor pris på dagens første måltid, matglede.

Siris frokostpannekaker
Originaloppskriften er engelsk, med mål i cups. Jeg har konvertert til desiliter for enkelhets skyld.
litt mindre enn 5 dl havregryn (4,7 dl for å være nøyaktig)
ca 1 dl mel
1 1/2 ss sukker
2 ts bakepulver
1/2 ts salt
1 stort beger yoghurt naturell (500 ml)
2 egg
2 ss smeltet smør
Bland de tørre ingrediensene i en bolle. Visp sammen yoghurt, egg og smør i en annen bolle. Ha denne blandingen oppi de tørre ingrediensene, og rør sammen til en røre. Dekk til bollen og la den stå i kjøleskapet over natten, eller minst to timer. Stek på middels varme i litt vegetabilsk olje, cirka to minutter på hver side.*

* Jeg steker ofte uten olje, smøret i røren samt en non-stick stekepanne gjør oljen unødvendig, og pannekakene enda sunnere. Vinn-vinn med andre ord.

Man kan ha hva man vil på dem. Brendan liker dem best med honning, jeg liker dem best uten noen ting, syltetøy er et godt alternativ eller friske bær hvis du har. Disse pannekakene er ikke de vakreste pannekakene på denne jord, men de er såpass gode at man trygt kan si at det er det indre som teller.