onsdag 20. oktober 2010

Rødbetesalat med sennepsfrø og appelsin.

Dette burde kanskje heller kalles "Klassisk halloween-salat". Jeg forsøkte så godt jeg kunne å fjerne alle spor etter meg, men tror det mentale bildet av mitt eget kjøkken forkledd som et åsted for en kriminell handling (også kalt "skrelling og påfølgende riving av rødbeter"), nok er etset inn i hjernebarken.
Hett tips: Bruk en stor skjærefjøl, så slipper du å ende opp med rødbeteskrell og tilhørende rødrosa fingeravtrykk over hele kjøkkenbenken. Det er tross alt lettere å fjerne bevisene fra noe som får plass i oppvaskkummen.
På tross av denne salatens noe avskrekkende utseende, er den fantastisk god på smak. Tenk råkost, men interessant råkost. Tenk nøtteaktig, syrlig og ganske så uimotståelig.

Ikke tenk på manikyren du eventuelt måtte ha. Det er fare for at den ikke overlever dette stevnemøtet.

Rødbetesalat med sennepsfrø og appelsin
fra Sarah Raven's Garden Cookbook av Sarah Raven
4 porsjoner

3 ss sennepsfrø
4 eller 5 middels store rødbeter
1 ss hasselnøttolje (jeg brukte valnøttolje, fungerte som en drøm)
revet skall og saft av 1 appelsin
salt og pepper


Rist sennepsfrøene i en tørr stekepanne i to til tre minutter. Pass på å røre hele tiden for å unngå at frøene svir seg. Skrell rødbetene og riv dem med et råkostjern. Ha dem i en bolle, drypp over nøtteoljen og bland inn appelsinskall og -saft, sennepsfrø, salt og pepper.

tirsdag 5. oktober 2010

Eplemos.

Lørdag morgen fikk jeg Brendan til å kjøre meg ut til Wandlebury Country Park, hvor det var eplesmaking, saftpressing, epletresalg og 50 pence for en kopp pulverkaffe. Vi er gærne!

Ikke nok med kilovis med epler og pærer, vi endte også opp med en rabarbraplante til hagen og sesongens siste iskrem, en fantastisk kombinasjon av vanilje, bjørnebærsaus og hakkede nøtter (se bilde). Når man først er på tur, må man jo kose seg! (Brendan har raskt vendt seg til denne norske innstillingen til "tur".) 
Vel hjemme med fangsten var det mange matprosjekter som jeg så for meg med stor iver: Epleterte! Eplemuffins! Ovnsbakte epler! Eplepannekaker! Grunnen til at alle disse godsakene ble utsatt, var et veto fra Brendan og et helt annet forslag: eplemos som tilbehør til søndagens svinestek.

Briter og deres tradisjoner.

Bevis A og B: Brendan som spiser scones med gaffel, og Brendan som putter smør i et litt for hardkokt egg:
Men man skal passe seg for å fordømme andres kulinariske tradisjoner, så jeg tok utfordringen, og det viste seg eplemos fungerte som en drøm med grisen.

Det burde jeg jo ha tenkt meg, epler og svin er jo en klassisk kombinasjon.
Jeg vil allikevel gjerne få det på det rene at jeg ikke spiser brødmat med bestikk. Et sted må jo grensa gå.

Eplemos
fra Growers Market: Cooking with Seasonal Produce av Leanne Kitchen 

4 epler (Britene har en egen mateplesort, Bramley, som er utmerket, men her kan det meste brukes. Mindre søte sorter trenger kanskje mer sukker.)
2 ts sukker
2 nellikspikre
1 kanelstang
1 til 2 ts sitronsaft

Skrell eplene, ta ut kjernehusene og del dem i biter. Ha dem i en kjele med 125 ml vann, tilsett sukker, nellikspikre og kanelstangen og sett på lokk. La det hele småkoke i ca. 10 minutter, til eplene er myke. Fjern kanelstang og nellikspikre, og mos til ønsket konsistens. Rør inn sitronsaft etter smak. Altså utmerket følge til svinestek, men også tidenes på havregrøt, frokostblanding eller brødskiva. Og herre min hatt, jeg holdt på å glemme tilslørte bondepiker!