mandag 29. november 2010

Chorizogryte med hvite bønner.

I det siste har jeg hatt flere gode kjøkkenøyeblikk. De har bestått i utprøving av nye oppskrifter som umiddelbart har blitt favoritter, havnet på repertoaret og som dermed nå kan smelles ihop uten oppskrift. Jeg har alltid drømt om at akkurat disse øyeblikkene skulle inntreffe (bestemor lager jo kun mat på denne magiske måten), at jeg skulle finne noen skikkelige bænkers oppskrifter som kunne brukes både til slappe mandagskvelder og rødvinsfylte vennemiddager. På Twitter har jeg mast om rosenkålsalaten til Hugh Fearnley-Whittingstall, som er av den høyst velkomne typen rett du med få grep kan gjøre om til en skikkelig snasen og superkjapp middag (et posjert egg på toppen? Et kyllingbryst i skiver? Krutonger?). Her i bloggen skal jeg i dag mase om (eventuelt hylle, kommer an på hvilke tanker du gjør deg om saftige biter godt krydret chorizo i en meget enkel, men også meget smakfull, tomatsaus med hint av litt sånn kastanjettaktig spansk gusto som du rett og slett ikke får på sydenferie) en varmende gryte som nettopp lages i kun én gryte. (Dersom du tilfeldigvis ikke har oppvaskmaskin, er dette aspektet av oppskriften forunderlig oppløftende.)
Dette er også et utmerket innslag i en tapasbasert middag, og jeg kan bekrefte at sammen med hjemmelagde patatas bravas, en god flaske rødvin og ditto venner blir det nærmest fiesta-stemning (av den ukleine typen) i heimen.
 
Chorizogryte med hvite bønner
fra Jamie Magazine
2 porsjoner
  
200 g chorizo, i skiver
2 rødløk, i skiver
3 fedd hvitløk, i skiver
olivenolje
1 ts røkt paprikapulver
1 boks hakkede tomater
1 boks hvite bønner, godt avrent

Ha olje i en middels stor kasserolle, og stek chorizo, løk og hvitløk over middels varme i fem minutter. Tilsett paprikapulver, tomater og bønner, skru ned varmen, sett på lokk og la det hele småkoke i 20 minutter. Ta av lokket mot slutten av koketiden dersom du liker en tjukkere konsistens. Server med brød. Jamie anbefaler et glass Bordeaux til, vi hadde en generisk flaske New World og var såre fornøyd. Som man jo gjerne er når man uansett er i sydenmodus.

tirsdag 23. november 2010

Kjære Oslo.

Du er så fin og jeg savner deg sånn. Sees 17. desember. Kommer til å sitte på 18.30-flyet og ivre.
Ivre skikkelig.

fredag 12. november 2010

Rosenkålfrittata.

Jeg foretrekker på alle måter frittata fremfor omelett. Det er noe med å svøpe alt det gode fyllet i en varm, gyllengul pute som på alle måter er bedre enn den noe mer gniene omeletten og dens forsøk på å være en oppblåst crêpe. Også krever frittataer ingen snuing.
 
Det følger at det dermed heller ikke krever rengjøring av koketoppen etterpå. Har du ikke gasskomfyr? Pris deg lykkelig. Få jobber er mindre tiltalende og mer knotete (og dessverre mer nødvendige) enn rengjøring av toppen på en gasskomfyr. Jeg insisterer på at du prøver selv for å bli overbevist. Stiller selvfølgelig min egen komfyr til disp.
Så hadde jeg valget, og det hadde jeg flere ganger denne uka, siden jeg er hjemme alene mens Brendan drikker vin med familien i Frankrike, velger jeg meg alltid en frodig frittata. Litt som om noen spør om du vil ha gløgg med eller uten rødvin. Man går jo for det mest, øh, fyldige alternativet.

Rosenkålfrittata
fra mat.no

300 g rosenkål
2 sjalottløk
2 tomater (jeg brukte 6 cherrytomater i stedet)
3 ss pinjekjerner
6 egg
2 ss revet parmesan
salt og pepper
smør til steking

Rens rosenkålen og kok den i lettsaltet vann i to til tre minutter. Hell kokevannet av og la kålen renne godt av. Bland den med hakket sjalottløk og pinjekjerner. Fres blandingen i smør i to til tre minutter. Rør inn tomatene i båter. Visp sammen egg og ost, smak til med salt og pepper. Hell eggerøren over grønnsakene i pannen, rør forsiktig eller beveg på pannen så eggerøren fordeler seg jevnt. Stek på middels varme til frittataen er fast på undersiden. Plasser pannen så under grillelementet i ovnen, og la frittataen steke til den er pent gyllen.

tirsdag 9. november 2010

Tilslørte bondepiker.

Har man først laget eplemos, må man jo følge opp med Norges svar på skotske cranachan: Tilslørte bondepiker. Dette er en ubeskjeden hyllest til fløte, smørstekt brødrasp og herlig syrlige epler.
Jeg prøver jo så godt jeg kan å spre det norske matgospel i vennekretsen her i England, og så langt har det stort sett gått som smurt: Ingen sier jo nei takk til vafler, melkesjokolade eller fårikål (i hvert fall ikke når jeg stirrer inngående på dem og spør, med dårlig skjult forhåpning i stemmen, om de ikke syns det var fryktelig godt, da eller?). Da Brendan og jeg var på besøk hos bestemor i sommer, fulgte hun uppfordret opp Brendans kulinariske norskundervisning med gomme, mælkkaka og steikfesk, og han kan nå spørre på norsk når det er middag? Kan jeg få en øl? Vil du ha kaffe? med imponerende innlevelse.

Min jobb er dermed så godt som gjort!
Disse tilslørte bondepikene ble servert et vennepar som er halvt australsk og halvt britisk, og sjarmerte begge halvdeler i senk (sier hun ubeskjedent på vegne av pikene). Dermed er deres jobb også gjort, og jeg og de gjenværende bondepikene har dermed resten av uka for oss selv. Vi skal se repriser av Have I Got News for You og nyte det erkebritiske åsynet til tidenes Sherlock Holmes-tolker, Benedict Cumberbatch. (Verken jeg eller bondepikene klarer å la være å se for oss både Eggs Benedict og Cumberland-pølser i skjønn forening ved synet av dette velklingende navnet.) Anbefaler alle et kjapt bildesøk på Google mens eplemosen putrer (på mannen, ikke pølsene).

Tilslørte bondepiker
4 porsjoner
inspirert av oppskrift fra Helt Enkelt av Ingrid Espelid Hovig og Paul Løwe

750 g epler
1 dl vann
ca. 3/4 dl sukker
2 1/2 ss smør
5 dl brødrasp
3/4 dl sukker
1/2 ts kanel
et beger kremfløte
1 ts sukker
mørk sjokolade, revet (som topping)

Skrell eplene, fjern kjernehus og skjær i båter. Ha i en kjele med vannet, og kok til eplene er møre. Smak til med sukker. Smelt smøret i en stekepanne, tilsett brødrasp, sukker og kanel og stek til blandingen har fått en lys karamellfarge. Pass på å røre hele tiden, slik at det ikke svir seg. Avkjøl på  fat. Pisk fløten, og legg deretter brødrasp, eplemos og krem lagvis i enten en stor serveringsbolle eller i serveringsglass. Strø revet sjokolade på toppen, og server.

torsdag 4. november 2010

Daddel- og kanelkake.

I over ett år har vi hatt en eske med dadler stående i stua. Den er på størrelse med en skoeske, bundet sammen med silkebånd, og ser i det store og hele lite ut som en kartong tørket frukt.
Den var en gave fra naboene våre, de hadde vært hjemme i Saudi-Arabia og kom tilbake fullastet med medjool-dadler og meter på meter med et meget vakkert, midnattsblått fag av nervøs fløyel. Har lenge lurt på hva jeg skulle gjøre med begge disse sjenerøse gavene, og selv om dadler jo kan spises alene, er jeg ingen stor tilhenger av dem. Og så bruker jeg så lite nervøs fløyel.
Det har som sagt tatt meg et år å få smelt sammen denne kaken, og det kan jeg angre på nå. Den ser ut som brownies, har konsistensen til brownies men smaker magisk nok helt annerledes enn brownies, ganske juleaktig (ikke overraskende) og meget, meget tilfredsstillende på en sur høstdag, når alt som frister, er å sitte i go'stolen og se på The Tudors på dvd. Og kakerøren er omtrent like god som pepperkakedeig, noe som bør tale sterkt i kakens favør (i Siris testkjøkken ser vi nøye på alle aspekter av oppskriftene). Det må jo være verdt å ofre noen dadler for.*

Spørsmålet er hva jeg skal gjøre med den nervøse fløyelen. Jeg kan bare brodere korssting.

* Kanskje ikke? Burde jeg heller vurdert salg på Finn?

Daddel- og kanelkake
fra Spice Market av Jane Lawson
 
600 g dadler uten stein, hakket
1 ts natron
125 g usaltet smør, i biter
155 g mykt brunt sukker
2 egg
185 g hvetemel
1/2 ts bakepulver
1/2 ts kanel, pluss ekstra til strøssel
60 g melis

Sett ovnen på 180 grader. Smør en firkantet form (ca. 23 x 23 cm) eller liten langpanne, og legg bakepapir i bunnen. Ha dadlene i en kasserolle med 500 ml vann, og la det koke opp. Skru av platen og bland inn natronet, husk å røre godt. La blandingen avkjøles til romtemperatur. Pisk smør og sukker luftig, og ha i ett egg om gangen. Pisk godt mellom hvert egg. Sikt sammen mel, bakepulver og kanel, og vend denne blandingen inn i røren vekselsvis med daddelblandingen. Ha røren i formen, stryk den utover og stek i 55 til 60 minutter. La kaken avkjøles i formen i 5 minutter, og ha den deretter over på rist for å avkjøles helt. Del kaken i 36 biter, sikt over melis blandet med litt kanel og snu og vend på kakebitene slik at de blir dekket av strøsselet. Strøsselet trekker gradvis inn i kaken, så hvis du lager den en god stund før servering, bør du vente med å ha det på kaken til rett før servering. Holder seg fem dager i lufttett boks, eller tre måneder i fryseren.