mandag 31. januar 2011

Pannekaker med valmuefrø + sitrussirup.


Det blir liksom ikke lørdag uten lørdagsfrokost. Det finnes ingen fast helgefrokostmeny her i huset, selv om Brendan stort sett lager en fry-up hvertfall én av dagene. Pannekaker til frokost tror jeg begynte som en slags rebelsk utagering som følge av at jeg flyttet hjemmefra: Pannekaker! Til frokost! ZOMG! (eller liknende) Nå er det imidlertid blitt et velkjent rituale, noe trygt og velsmakende som jeg vet både Brendan og jeg setter pris på, og som ikke trenger å ta like lang tid som å bake rundstykker eller lage granola.
Et uutforsket territorium for meg når det kommer til frokostpannekaker, er imidlertid pålegg. Pannekakepålegg. Topping? Garnering? Stort sett bruker vi syltetøy, innimellom lager jeg eplekompott, som regel er det yogurt naturell med i bildet. I helgen prøvde vi imidlertid noe nytt, et perfekt vintertilbehør: en gyllen, ganske fresk sitrussirup, kanskje mer kompott eller mos (men ikke helt marmelade), med biter av appelsin og sitron. Pannekakeoppskriften var også et eksperiment, en nykommer på kjøkkenet, men to frokostspisende sjeler ble i sannhet enige om at disse to funnene, de var kommet for å bli.
Jeg syntes det hørtes rart ut med solsikkekjerner i pannekaker, og var bekymret for at jeg skulle sette morgenkaffen i halsen når jeg intetanende (vel, ikke helt ...) fant harde frø midt i de nystekte pannekakene mine. Ikke vær skeptisk: Det er helt strålende. Jeg tror hemmeligheten ligger i å riste dem godt før de has i pannekakerøren. De skal anta en dyp, gyllen ... øh, glød. Solsikkeglød.
Mottoet må bli det motsatte av hva det bør være for selvbruningskrem: Vær gæren og la det stå til med én grad mørkere.



Pannekaker med valmuefrø + sitrussirup 
Fra 101 Cookbooks
PS: Sirupen min måtte putre en god stund før jeg var fornøyd med konsistensen. Konsistens er imidlertid en smakssak (bokstavelig talt). Putre til du er fornøyd.
1 eller 2 appelsiner, skrelt og delt i mindre biter (jeg brukte 1)
1 sitron, skrelt og delt i mindre biter
80 ml agavenektar (Elise foreslår å erstatte med 0,6 dl sukker og 60 ml lønnesirup hvis du ikke har tilgang på agavesirup)
240 g sammalt hvete fin (eller vanlig hvetemel)
1 ts bakepulver
1/2 ts natron
1/2 ts fint havsalt
40 g valmuefrø
60 g solsikkefrø, godt ristet
535 ml kefir
2 store egg, sammenvispet
2 ss smør, smeltet

Du lager sitrussirupen ved å ha appelsinbiter, sitronbiter og agavenektar i en liten kasserolle på middels lav varme. Kok til det blir en jevn masse, og la sirupen deretter småkoke i en fem-seks minutter. Ta av varmen.
Du lager pannekakerøren ved å blande de tørre ingrediensene i en bolle, og deretter tilsette kefir, egg og smør. Rør sammen, men ikke bli for ivrig. Røren kan gjerne være klumpete.
Varm en stekepanne (eller takke) på middels varme, ha litt smør i og stek pannekakene til de er pent gylne. Server med sitrussirupen og eventuelt litt smør. Vi hadde i tillegg litt yogurt naturell til, og ser ikke noe galt i det. Kaffe er også viktig.

fredag 28. januar 2011

I januar.

I det siste har jeg hatt så mange gode matopplevelser, men grunnet årstiden og den medfølgende mangelen på lys når man setter seg til bords, har jeg ikke vært helt fornøyd med dokumenteringen av disse bordets gleder. Jeg vil allikevel gjerne få dele noen gastronomiske favorittøyeblikk fra januar 2011. De er på ingen måte kulinariske højdarer, men de får meg til å smile fordi de i tillegg til å være gode matminner, også er fine hverdagsøyeblikk. Ikke le når du ser at alle bildene inneholder ost. 

Denne måneden fant jeg endelig en pizzabunnoppskrift jeg virkelig trives med (bli ikke overrasket om den dukker opp her om litt). | Etter dåpen til lille Henry stakk vi innom en pub for å utbringe en aldri så liten skål. Og spise paprika fylt med fetaost. | Jeg var i London for å skaffe meg nytt og fancy biometrisk pass fra den norske ambassaden, og da benyttet jeg selvfølgelig muligheten til et besøk på Fernandez & Wells, drikke stumpy og kose meg helt alene med avis, chorizo og manchego i skjønn forening. | Den 24. januar ble Brendan 26 år, det ble behørig feiret med red velvet cake, ost, kjeks og portvin.

torsdag 27. januar 2011

Cock-a-leekie.

Før du ler av overskriften, vil jeg be pent om at du leser litt om Burns Night.
Deretter kan du nyte litt velklingende skotsk poesi:


Fair fa' your honest, sonsie face,
Great chieftain o' the puddin-race!


Og så er det på tide å begynne å helle innpå whisky.
Etterpå kan du jo for moro skyld forsøke å sitere de ovenstående linjene på nytt. Whisky gjør underverker for elokvensen.
Eller ta deg litt suppe? Tradisjonelt skal Burns Night Supper inkludere haggis (som er inspirasjonen til verselinjene ovenfor), og bevares, du kan få min porsjon. Cock-a-leekie er Burns Night-mat for pyser, men det er helt greit.
Sviskene er viktige her, de runder av smaken, og selv om jeg hater svisker, tør jeg påstå at de bør tas med. Jeg plukker dem ut etterhvert som jeg spiser, men du kan selvfølgelig spise dem om du er en ihuga svisketilhenger. Som Brendan.
Og dersom du lurer på hvorfor en sviskehater valgte å lage en suppe med svisker i, har jeg bare én ting å si: 
Haud yer wheesht!


Cock-a-leekie
fra Seasonal Food av Susannah Blake
fire porsjoner


100 g byggryn
1,2 l kyllingkraft (jeg er ikke så fin på det, og brukte buljongterning)
1 laurbærblad
1 ts tørket timian
3 store purrer, skåret i skiver
400 g kokt kyllingkjøtt, skåret i biter eller strimler
100 g svisker, skåret i mindre biter
nykvernet pepper


Ha bygg, kraft, laurbærblad og timian i en stor kjele, kok opp, legg på lokk og la det småkoke i 25 minutter, til byggen er mør. Tilsett purre, kylling og svisker og la det putre videre i 10 minutter, til purren er myk. Krydre med nykvernet sort pepper, og server. Brød og smør er selvsagt tilbehør.

onsdag 26. januar 2011

Parkin.

Det som er aller viktigst for meg når vinden bærer med seg isregn over Cambridge og jeg får lyst til å bake noe, er at jeg allerede har alle ingrediensene i hus. Latskap er ikke å forakte, særlig når det resulterer i en krydderkake som denne.
Parkin er en klassisk kake fra Nord-England, nærmere bestemt Yorkshire. Noen sarte sjeler vil kanskje synes den er litt vel krydret, det er tross alt en hel spiseskje malt ingefær ute og går her. Noen syns kanskje den ser lite tiltalende ut, fri for glasur og avansert topping som den er (bare noen havregryn blandet med et drøss demerarasukkerkrystaller). Og noen syns sikker langpannekaker er håpløst kjedelig, når man kan bake whoopie pies! macaroner! surdeigssjokoladekake!

Men jeg synes man ikke skal kimse av gamle, velprøvde oppskrifter, oppskrifter som er eldre enn kjøleskapet, pasteurisering og fremfor alt Brustad-bua: Oppskrifter på holdbare godsaker, laget på ingredienser du etter all sannsynlighet har stående i kjøkkenskapet (du trenger ikke egg engang!). Denne kaken er en slik godsak. Hvor lenge den holder seg, avhenger selvsagt av med hvilken hastighet den blir spist opp.

Parkin
fra The Baker av Leanne Kitchen

150 g smør, i biter
140 g brunt sukker
175 g mørk sirup
200 g havregryn
125 g hvetemel
1 ts natron
1 ss malt ingefær
2 ts blandet krydder (kanel, muskat, allehånde, i Storbritannia kalt mixed spice)
125 ml melk
Strøssel:
2 ss havregryn
2 ss demerarasukker

Forvarm ovnen til 180 grader. Kle en liten langpanne (23 cm) med bakepapir, la det henge litt ekstra papir over kantene. Ha smør sukker og sirup i en kasserolle, og rør over svak varme til smøret er smeltet og sukkeret oppløst. Ta kasserollen av varmen. Kjør havregrynene i en kjøkkenmaskin (jeg brukte stavmikser med den lille "kjøkkenmaskindelen" på) til de er grovt hakket. Ha grynene i en bolle, og sikt i mel, natron og krydderne. Rør inn sirupsblandingen og melken, og ha deretter røren i langpannen. Bland sammen de to strøsselingrediensene, og strø dette over kaken (dette blir et meget tynt lag strøssel, du må gjerne lage mer hvis ønskelig). Stek kaken i 40 minutter, sjekk at den er gjennomstekt ved å stikke i den. La kaken avkjøles i formen i fem minutter, og løft den så over på en rist for å avkjøles helt. Del i stykker før servering. Kaken har god holdbarhet, og tåler en drøy uke i en lufttett boks på et kjølig sted. Den kan også fryses, i inntil åtte uker.

onsdag 19. januar 2011

Paneer med spinat, erter og tomatsaus.

Jeg har skrevet om Brendans curry før. Oppskriften på den kommer visstnok fra en lærer han hadde på barneskolen, og såvidt jeg har forstått, er hans eneste endring en økning av antallet hvitløksfedd fra tre til cirka 30. Rundt regnet.
Når curry står på menyen, er det som regel han som står for tilberedningen, hvilket alltid betyr curry med kjøtt. Jeg har imidlertid prøvd å innføre flere vegetariske middager i løpet av uken, og når currybehovet meldte seg i går, våget jeg meg ut på nye indiske veier.

Paneer er for øvrig en indisk ost, får du ikke tak i den kan du erstatte med tofu. (Da blir middagen faktisk vegansk! Kan være greit å la være å fortelle eventuelle mannlige gjester om dette. De blir fort så skeptiske.)

Kvasi-relatert språkspørsmål med oppfordring om synsing, fordi jeg er nysgjerrig: Er "indisk gryte" synonymt med curry? Er det noen som ville kalt dette en "karri"? Og dersom du ikke har bodd i England, hva assosierer du ordet "curry" med (hvis noe)? 

Paneer med spinat, erter og tomatsaus
fra Holiday av Bill Granger
4 porsjoner

3 ss mild olje, f.eks. solsikkeolje
400 g paneer, skåret i små terninger
1 rødløk, finhakket
2 fedd hvitløk, most
2 ts revet fersk ingefær
1 1/2 ts spisskummenfrø
3 ts malt koriander
en klype kajennepepper
800 g hakkede tomater (2 bokser)
150 g erter (frosne funker fint)
100 g spinatblader (jeg brukte 50/50 frosne og friske)
saft fra en lime
brunt sukker
til servering:
basmatiris
gresk yogurt


Varm oljen i en stor stekepanne eller gryte over middels høy varme. Fres osten gyllenbrun, om nødvendig i flere omganger, og la den renne av på noen ark tørkerull. Hell av den overflødige oljen, til ca. én spiseskje er igjen. Reduser varmen til middels, ha i løken og fres den i fem til seks minutter, til den er myk. Ha i hvitløk, ingefær og krydderne, og fres under omrøring til en herlig duft sprer seg i kjøkkenet. Ha i tomatene sammen med 125 ml vann, og la det koke opp. Skru ned varmen og la sausen småkoke i 15 minutter. Tilsett ertene og kok videre i en tre-fire minutter (hvis du bruker frossen spinat, bør du også ha den oppi nå), ha så i osten og kok til ertene er gjennomkokte. Ta pannen av varmen og tilsett spinatbladene (dersom du bruker friske), og rør til de faller sammen. Smak til med limesaft og brunt sukker (jeg følte også behovet var der for å tilsette litt salt). Server med basmatiris og gresk yogurt. (Brendan etterlyste, som alltid når vi spiser noe som har en anelse indisk smak, mangochutney.)

søndag 16. januar 2011

Sjokolademoussekake.

Festlige anledninger krever festlige kaker. Og hva kan egentlig være mer festlig enn å spise sjokolademousse utkledd som kake?

Skjønner du at jeg ikke har mye til sosialliv?

Her er et hett tips dersom du har brukt mesteparten av dagen på å finne den perfekte kardiganen til barnedåpen til kjærestens gudsønn, og dermed dessverre har lite tid å bruke på å lage en imponerende kake til dåpsfesten, slik du hadde planlagt: Lag denne kaken. Ingen vil ta skade, og til og med dåpsbarnet vil kunne ta del i feiringen, siden dette er bakst helt fri for tyggemotstand.
I tillegg gir den plenty med energi til å underholde de voksne enda litt lenger.
Gratulerer med dåpsdagen Henry!

Sjokolademoussekake (eller sjokoladeterte, som den opprinnelig het)
fra Olive

500 g mørk sjokolade
550 ml kremfløte
1 vaniljestang, kun frø
2 ts vaniljeessens
kakao, til rulling

Smelt sjokoladen, og la den avkjøles litt. Varm 3 ss av fløten med vaniljefrøene, og la dette også avkjøles. Bland resten av fløten i vaniljeblandingen, ha i vaniljeessensen og pisk dette til en stiv krem. Bland i halvparten av den smeltede sjokoladen, og vend deretter i resten. Kle en springform med en diameter på mellom 17 og 20 cm (min form var på 20 cm) med plastfolie. Ha blandingen i, lag noen topper i overflaten med en kniv, og sett formen i kjøleskapet i minst et par timer (jeg lagde min kvelden før festen). Åpne springformen, pell av plastfolien og rull kanten av kaken i kakao (som det går fram av bildene, fikk jeg ikke tid til å rulle). Serveres gjerne med vispet krem (vi hadde den au naturel, som det så fint heter, og det var det ingen som klagde på).

lørdag 15. januar 2011

Grove frokostrundstykker med sesamfrø.


Engelskmenn har en unik måte å løse problemer på.

De velger ofte ikke den beste løsningen, og tetter for eksempel gjerne hull i husveggen med papp. Kjøkkenet vårt er dårlig isolert, så Brendan har stappet avispapir i den unødvendige kattedøren for å løse problemet.

Jeg trenger vel ikke å fortelle at kjøkkenet fremdeles egner seg dårlig som heveplass for gjærdeiger. Det er imidlertid et utmerket sted å avkjøle hvitvin på.

Halvhjertede løsninger er sjelden de beste, men i går måtte jeg værsågod svelge enhver kritikk av engelsk tenkemåte når det kommer til mangler i vareutvalget på super'n, og måten den problemstillingen ble løst på.

Irritert fordi jeg trengte fersk gjær og av tidligere erfaring vet at det er umulig å få tak i, gikk jeg oppgitt bort til en mann som stod og fylte i hyllene. Jeg spurte om de kanskje hadde fått inn noe fersk gjær, vel vitende om at svaret ville bli nei.

"Nei," sa han, ikke overraskende.
"Men du kan få fersk gjær gratis av gutta borte i bakeriavdelingen."

[litt flau, da]

Plutselig sto jeg altså med en hel plastikkpose full av fersk gjær, og følte meg nesten litt kriminell.

Engelskmenn, altså. Hvorfor løse et problem permanent når det går raskere å fikse en midlertidig løsning? Hvorfor isolere når man kan kle på seg flere lag med klær? Og hvorfor selge når man kan gi bort?

Som den nordmannen jeg er, feiret jeg denne lille hverdagsseieren med å bake rundstykker. Siden jeg bor i England, gikk jeg også på puben etterpå.
Disse rundstykkene er geniale, siden du gjør deigen klar om kvelden, og baker ut, etterhever og steker dem mens kaffen koker og du får hentet avisen. De er luftige og syrlige og var ypperlige til eggerøre i morges.

Grove frokostrundstykker med sesamfrø
fra Pain de Martin
10 små rundstykker

3 g fersk gjær
400 g yogurt naturell
300 g hvetemel
90 g sammalt hvete grov
9 g salt
ekstra sammalt hvete grov, til utbaking
sesamfrø, til utbaking

Om kvelden: Bland ut gjæren i yogurten, og tilsett de tørre ingrediensene. Bland godt sammen, dekk med plastfolie og la stå i romtemperatur til neste morgen.
Om morgenen: Sett ovnen på så sterk varme som mulig, og plasser en bakeplate på midterste rille og en på nederste. Skrap deigen ut på melet bakebord, og klapp den til en firkant. Brett den sammen, ovenfra og nedenfra, en brett under og en brett over. (Mine rundstykker ble, som det går fram av bildene, avlange, mens originaloppskriften viser dem som mer firkantede.) La deigen heve i førti minutter, del så leiven opp i mindre biter. Ha en blanding av en neve sammalt hvete grov og to never sesamfrø på bakebordet, og rull bitene i denne blandingen. Legg emnene på et bakepapir, dra bakepapiret over på en fjøl og la deretter hele sulamitten gli over på den varme bakeplaten i ovnen. Stek rundstykkene i ca. 15 minutter, hold et øye med sesamfrøene slik at de ikke blir brent.

torsdag 13. januar 2011

Tidenes hummus.

Trenden er vel klar, det er ikke noe poeng i å legge opp flere småkakeoppskrifter, det er fullt på treningssenteret og man blir forbiløpt av flere og flere joggere når man er på vei til jobb. Facebook er full av statuser som dokumenterer vellykkede og mindre vellykkede detox-, suppe-, bønne-, Atkins- og Schmatkins-kurer, og på kontoret er det mystisk mange bananer som ligger der det normalt pleier å husere en sjokkis fra godteriautomaten.

Godt nyttår?! Eller er det kun bønner det går i? Bare så det er sagt med én gang: Jeg hadde pannekaker fylt med ostesaus til middag i går, og erkjenner januar på samme måte som man erkjenner en fotvorte: Jeg tråkker på den, for å ta igjen med samme mynt. Altså tråkker jeg på enhver bønnekur (tråkker i salaten også, kanskje?) og sier bare: Grip din kikert. Mos den til hummus.

Men husk: Kun én bokstav skiller hummus fra humus (humus -en dødt organisk stoff (rester av planter og dyr) som finnes i jorden. Etym.: lat. Kilde: ordnett.no). 
Så ikke vær gnien med olivenoljen.

Hummus
fra Spice Market av Jane Lawson

220 g tørkede kikerter, lagt i bløt natten over
80 ml olivenolje
3 til 4 spiseskjeer sitronsaft
2 fedd hvitløk, most
2 ss tahini
1 ss malt spisskummen

Legg kikertene i bløt natten over. La dem renne godt av og ha dem i en kasserolle. Dekk dem med kaldt vann, la det koke opp og kok deretter i 50 til 60 minutter, til kikertene er møre. Renn av, ta vare på litt av kokevannet, mellom 185 og 250 ml. Ha kikerter, olivenolje, sitronsaft, hvitløk, tahini, spisskummen og 1/2 ts salt i en kjøkkenmaskin, og kjør til blandingen ser tykk og kremete ut. La maskinen gå mens du tilsetter litt og litt av kokevannet du tok vare på tidligere, til hummusen får ønsket konsistens.

PS: Bilde tatt i utvendig vinduskarm. Har det ikke fullt så skittent på kjøkkenet inne. Hva man ikke gjør for å presse siste rest av dagslys ut av hverdagen.