onsdag 23. mars 2011

Salte havrekjeks.

Dette er ikke de første ostekjeksene som figurerer på denne bloggen, snarere tvert i mot: Du kan se andre sprø småtasser både her og her. Disse er imidlertid såpass avhengighetsskapende at jeg føler det ville være slemt å ikke spre budskapet: Lag dine egne kjeks! Særlig hvis du planlegger ost- og vinkveld! Jeg skal ikke prøve å få deg til å yste din egen emmentaler eller gjære din egen vin, men karbohydratelementet er så lett å lage selv at det er en fryd. Rør sammen, kjevle ut, stek.

Det er nesten så det hele kan gjøres mens vinen luftes.



Havrekjeks
fra 101 Cookbooks


85 g havregryn
300 ml helmelk, varmet til kokepunktet (jeg brukte lettmelk, uten problemer)
55 g romtemperert smør (jeg brukte margarin)
4 ss rørsukker
3 ts bakepulver
2 ts knuste anisfrø, valgfritt (jeg hadde ikke disse, så sløyfet dem)
1/2 ts finkornet havsalt
155 g sammalt rug grov
190 g hvetemel, pluss litt ekstra til utbaking
mer havsalt til pynt

Ha havregryn og den varme melken i en bolle, bland godt og la stå til det hele er avkjølt (Heidi tipser om å putte bollen i fryseren i 35 minutter, det gjorde jeg og det kan anbefales hvis du har dårlig tid / er like utålmodig som meg). Rør inn smør, sukker, bakepulver, anisfrø, salt og rugmel. Spe med hvetemelet helt til du har en fast deig. Plasser deigen på bakebordet og kna den til du har en jevn deig.
 Forvarm ovnen til 245 grader. Del deigen i to, og kjevle ut hver del meget tynt. Det er den eneste måten å få skikkelig sprø kjeks på! Ta deg en pause dersom deigen blir vanskelig å jobbe med. Skjær ut kjeks i ønskede former (jeg brukte pizzahjul til firkantede kjeks og et melkeglass til runde) og plasser på bakeplater dekket med bakepapir. Strø over litt havsalt, og stek kjeksen i ovnen i ca. 14 minutter, til de er gyllenbrune og ser passelig sprø ut. Heidi instruerer deg om å snu kjeksene etter 9 minutter, slik at de blir skikkelig sprø, men jeg prøvde både med og uten snu-metoden, og kan rapportere at sprø ble de uansett. Det viktigste her er nok å kjevle deigen tynt nok. La kjeksene avkjøles helt før du flytter dem over i lufttett boks. All ost vi har testet dem med, har funket utmerket. Server derfor med favoritten din. Og gjerne et glass vin.


mandag 21. mars 2011

Sjokolademakroner med limefyll.

Dette er en historie om utålmodighet. Min egen utålmodighet som sådan. 

Fra tid til annen blir jeg spurt om jeg ikke kunne tenke meg å bli lærer. Et slikt spørsmål følges opp av en todelt reaksjon fra min side: Først får jeg et sjokkskadet uttrykk i ansiktet, som deretter påfølges av et grynt og en kort kommentar om at det, det, har jeg ikke tålmodighet til.

I tillegg er jeg livredd unger. Fins det egentlig noen slemmere små mennesker der ute? 
Jeg tror spørsmålet kommer fordi pedagog jo er et yrke mange med språkutdanning velger seg. Og ære være dem for det. Det er tross alt på grunn av et par knall engelsklærere at jeg fant ut at lingvistikk var tingen, og det er akkurat derfor jeg ikke vil bli et uhyre som skaper språkhat blant de fremtidige generasjoner i ung alder. 

Selv om jeg innser at den røde tråden begynner å bli farlig tynnslitt her, vil jeg allikevel føre mangelen på tålmodighet over og inn på kjøkkenet, og la den forklare grunnen til at det er så dårlig med hjemmelaget béarnaisesaus og butterdeig på denne bloggen. Jeg tar tross alt forholdsregler, sånn mentalt sett. Det er også derfor jeg fram til i går ikke hadde prøvd å lage franske makroner, macarons, rett og slett fordi jeg antok jeg kom til å sprenge opptil flere viktige blodkar i løpet av prosessen.
Ingen blodkar er så vidt jeg vet gått i luften, det er riktignok noen sprekker i makronskallet men visse kosmetiske lyter må man kunne overse, for dette er gode saker. Dersom du er skeptisk til kombinasjonen sjokolade og lime, syns jeg du bør ta utfordringen.

Du og blodkarene dine vil sannsynligvis komme helt uskadd fra det.

Sjokolademakroner med limefyll
fra Isabellas, nr. 3 mai/juni 2010

100 g mandler
180 g melis
10 g kakaopulver
3 eggehviter
50 g sukker
Fyll:
200 g ferskost (jeg brukte Philadelphia)
3 ss melis
finrevet skall av 1 lime
litt limesaft
Pynt:
2 ss kakaopulver

Mal mandlene til mandelmel og bland dem med melis og kakao. Pisk eggehvitene helt stive med sukkeret, og bland forsiktig sammen med mandelmassen. Legg bakepapir på en bakeplate og sprøyt massen ut i små kaker (ca. 4 cm i diameter) med en sprøytepose. Sikt litt melis over og la kakene hvile i ti minutter, mens du forvarmer ovnen til 170 grader. Rør sammen ferskost og melis, limeskall og limesaft til en myk masse. Stek kakene i 10 minutter, og avkjøl dem helt før du fyller dem med limekremen. Dryss over kakaopulver til slutt.

torsdag 17. mars 2011

Kardemommekake.

 
Det har seg sånn at jeg ble tjuefem år forrige lørdag.
Det ble feiret med pizza og spreke viner på Lofthus Samvirkelag, i selskap med gode venner og en skrekkslagen kjæreste (han har et ansiktsuttrykk vi kaller "the dear face", som kommer til sin fulle rett når han er ute i Oslo), før vi dro på Fru Hagen og jeg ble nostalgisk med tanke på alle de kveldene jeg sto og svettet i sprengkulda med kanskje litt falsk legg utenfor Trompeten. Men nok om det. Er femogtjue nå. Nostalgien er såvidt begynt.
Dette var for øvrig ikke bursdagskaken min, mamma lagde en super valnøtt-, sjokolade- og appelsinherlighet som forsvant i dragsuget av å være et kvart århundre og tilhørende viderverdigheter. Dette var en trøstekake, etter det som på klingende norsk kalles en epic fail av en ingefærkake (og litt fordi jeg følte meg gammel). Jeg var inspirert av Molly, som for litt siden bakte muffins med fersk ingefær i (med skallet på!), og bladde meg fram til det jeg trodde skulle bli en knakandes god formkake med den tiltalende roten revet i.
Jeg ønsker ikke å utbrodere noe særlig videre, og kan nøye meg med å si at jeg er glad det eksperimentet ble opp- og avgjort før jeg fylte år. Noe er det greit å kunne tilskrive ungdommelig lettsinn.
 Denne kaken, trøstekaken, er et helt annet beist. Den er såre enkel og såpass god at du kanskje ikke tør tro det når du står der og røren den sammen.  Da kan du tenke tilbake på tidligere kjøkkenmisser, som involverte pakkevis med egg, økologisk rørsukker og nydelig fersk ingefær, men som allikevel endte opp i søpla, og så kan du nyte hvor enkelt det kan være å bake kaker.
Nesten like enkelt som å fylle år og få spandert frokost og kaffe på United Bakeries. Og det er lett, det.

Kardemommekake
fra Den rutete kokeboken av Ingrid Espelid Hovig
1 liten formkake

4 dl hvetemel
2 ts bakepulver
1/2 ts kardemomme (jeg brukte litt mer, det er tross alt en kardemommekake!)
1 1/2 dl sukker
2 ss smør eller margarin
2 dl melk
Pynt:
perlesukker og hakkede mandler
Bland de tørre ingrediensene til kaken i en bolle. Findel smøret eller margarinen i melblandingen med fingertuppene. Ha i melken og rør raskt sammen. Fyll røren i en smurt og strødd avlang form på ca. 1 1/2 l, eller i en springform med 24 cm i diameter. Dryss på perlesukker og hakkede mandler. Stek kaken på rist på nederste rille i ovnen ved 200 grader i ca. 30 minutter. La kaken ligge under et klede mens den avkjøles. Server den nystekt og lunken. Den holder seg også godt til neste dag.

torsdag 10. mars 2011

Ut på tur.


tirsdag 8. mars 2011

Gulrotsuppe med appelsin og ingefær.


I tillegg til at det er sunt, er jo det morsomste med gulrøtter på denne tiden av året fargen. Ute går det i grått og hvitt, på klesfronten må man ennå se langt etter noe som minner om sommerlige kulører og på tallerkenen, ja der råder gjærbakst og ertesuppe og sopp. Gode ting, bevares, men ikke akkurat mat som bokstavelig talt lyser opp i vintermørket (kulinarisk sett gjør de selvsagt det, da!). 
Da er det fint å kunne finne fram gulroten til middag (eller lunsj, for den saks skyld). Den er mer smakfull og hakket mer diskret enn å ta på seg et klesplagg i samme farge, og mobbefaktoren er lavere enn om du skulle finne på å farge håret i en liknende nyanse, i et desperat forsøk på å jage (skremme?) vekk vinteren.

For det er jo en kjent sak at roper du på sommer'n, så kommer'n, og spiser du nok gulerøtter, kan du bare droppe solariumet.

Gulrotsuppe med appelsin og ingefær
inspirert av Den lille økologiske matboken av Nina Dreyer Hensley, Jim Hensley og Paul Løwe
4 porsjoner

2 ss smør
2 løk, skrellet og hakket
3 cm ingefær, skrellet og hakket
6 gulerøtter, skrellet og hakket
1 l hønsekraft (buljongterning her)
saften av to appelsiner
salt og pepper
gressløk, til garnityr

Varm smøret i en gryte og fres løk og ingefær til løken er myk. Ha i gulerøtter, kraft og appelsinsaft.La suppen småkoke i 20 minutter. Mos suppen i en blender eller kjøkkenmaskin til den er glatt (jeg brukte stavmikseren). Smak til med salt og pepper, og server suppen i varme boller. Garner gjerne med litt gressløk.

mandag 7. mars 2011

Nybakt.

Noen godgjærede kjøkkenøyeblikk fra uken som gikk.

Så dro vi på fjellet.

torsdag 3. mars 2011

Fleskepannekaker + ertesuppe.


Ordet "flesk" er ikke akkurat den største appetittvekkeren det norske språket har å by på. Assosiasjonene går fort mer i retning av bilringer og slankekurer enn fristende mat, og jeg tror det er derfor jeg alltid har vært skeptisk til fleskepannekaker. For hva er det egentlig å være skeptisk til? Bacon og pannekaker i skjønn forening er jo ikke noe å være redd for. Selv om det kan få bilringene til å skjelve.

Som vanlig når det kommer til tradisjonsrike retter, liker jeg å henvende meg til selve guruen, kvinnen i mitt kjøkkenliv, persille- og torsketungeentusiasten framfor noen. Mamma kjøpte Ingrids matminner til meg på årets mamutsalg (hun kjenner meg godt, min kjære mor), og i den boken skriver Hovig at hun ikke ser noen grunn til at ikke dagens unge skal kunne fristes av disse "lubne, eggegule kakene". Jeg vil gjerne få rekke hånden i været og si at jeg er nå blitt omvendt, og at jeg også mistenker på det sterkeste at den største baconelskeren jeg kjenner også kommer til å sette stor pris på denne herligheten når jeg er tilbake i Cambridge og kan videreføre tradisjonsrik, norsk pannekakefilosofi også der.

I mellomtiden blir det nok flere middager med fleskepannekaker og ertesuppe her i vinter-Oslo. Mer varmende kosemat skal du lete lenge etter!

Klassisk følge til fleskepannekaker er jo ertesuppe, så du finner også oppskrift på det nedenfor. Husk å legge ertene i bløt dagen før du planlegger dette herremåltidet!

Fleskepannekaker
fra Ingrids matminner
ca. 3 porsjoner
Jeg brukte vanlig bacon, og trengte dermed ikke å koke ut flesket som beskrevet i oppskriften nedenfor. Hvis du også bruker bacon, kan du hoppe rett til tredje avsnitt etter at du har laget røren.

1 1/4 dl hvetemel
1/4 ts salt
5 dl melk
4 egg
finklipt gressløk
ca. 200 g lettsaltet sideflesk

Ha melet og saltet i en helt tørr bolle. Tilsett 3 1/2 dl av melken og rør til røren er glatt. Ha i resten av melken. Visp så i ett egg om gangen. La røren svelle i minst 30 minutter. Bland i finklipt gressløk. Skjær flesket i skiver og del skivene i 2 til 3 cm brede biter.

Hvis flesket er svært salt må det kokes ut. Legg fleskebitene i stekepannen og fyll på kaldt vann. Gi fleskebitene et godt oppkok. Sil vannet av og tørk fleskebitene i kjøkkenpapir. Gjør stekepannen ren.

Stek fleskebitene lysebrune. Legg flesket på en tallerken. Ha litt av fettet i stekepannen og øs en god øse røre over. Stek kaken på svak varme til den er lys brun på undersiden, snu den, og stek den på den andre siden. Fordel litt av flesket over og brett kaken i fire. Stek resten av røren på samme måte. Server med ertesuppe (oppskrift nedenfor).

Ertesuppe
loc.ibid
4 til 6 porsjoner

4 dl gule erter, ca. 350 g
vann + 1 ss salt, til bløting
kaldt vann
1 løk
1/2 ts timian
salt kjøttkraft (jeg må ærlig innrømme at jeg brukte buljongterning ...)
1/2 purre
pepper

La ertene ligge i bløt i saltet vann natten over. Tøm ut bløtevannet og skyll ertene. Fyll på nytt kaldt vann så det dekker ertene godt. Kok opp. Skum godt. Ha i grovhakket løk og timian, og la ertene småkoke til de er møre, 1 til 1/2 time. Bland i salt kraft (eller buljong) til suppen er passe tykk. Finsnitt purren og la den koke med de siste 10 minuttene. Smak suppen til med pepper, og reguler saltsmaken med den salte kraften, eller smak til med salt. Kjøttrester fra svineknoker, eller annet salt kjøtt, kan skjæres i små terninger og blandes i. Eller bland i en kjøttpølse i terninger. 

tirsdag 1. mars 2011

Potet- og rosmarinbrød.


Det er bare å innrømme det med én gang: Surdeigen jeg såvidt nevnte i forrige innlegg, endte opp i sluket. Ikke magasluket, men sluket i utslagsvasken.

Den luktet oppkast.

Normalt er jeg rimelig dårlig på nederlag. Hvis noe ikke funker, foretrekker jeg å droppe tanken på det fullstendig i stedet for å risikere flere smeller av samme sort. Positiv tenkning er ikke for pyser. 

Men!
Jeg kan ikke la denne hersens surdeigen knekke meg, rett og slett fordi surdeigsbrød er for godt til å avskrives. Jeg skal imidlertid ta en liten pause før jeg prøver på nytt, og denne pausen må jo fylles med brødmat allikevel (jeg tror inntaket karbohydrater har økt cirka 220 prosent siden jeg kom hjem til Norge). Og det er her disse småbrødene kommer inn. På en meget god måte.
 Mamma hadde med seg noen i Kollen på lørdag (også kjent som tåkens dag), men de trenger ikke selskap av Marit Bjørgen og en million andre skiglade nordmenn i kø for å kunne nytes som de rosmarinduftende godsakene de er.

Potet fra middag dagen før var grunnen til at disse kom på bordet på fredagskvelden, men som du ser av oppskriften under, er det ingen skam å koke noen kun til baking. Ei heller å bruke et glass med tørket rosmarin som mamma sannsynligvis har hatt i skapet siden VM i åttito.

Potet- og rosmarinbrød
fra Tradisjonelt av Borghild Fiskå og Ruth-Hege Holst
16 små brød

2 middels store poteter
50 g gjær
3 dl potetvann
2 dl vann
2 ss olivenolje
2 ts salt
1 ss valmuefrø (jeg hadde bare sesamfrø, og brukte det i stedet)
1 ss finhakket rosmarin, eller 1 ts tørket
3 dl rugmel
7 til 8 dl hvetemel
ev. semulegryn til pynt

Skrell potetene og skjær dem i biter. Kok dem møre, slå av potetvannet og ta vare på det. Mos potetene med en gaffel. Avkjøl. (Alternativt kan du bruke kokte poteter som ble til overs fra middagen. Da trenger du bare å mose dem.)
Smuldre gjæren i en bakebolle. Varm opp potetvann og vann til fingervarmt. Hell væsken over gjæren og rør den ut. Ha i poteter, olivenolje, salt, valmuefrø, rosmarin og rugmel. Arbeid inn hvetemel til passe konsistens. Elt deigen godt, så den blir elastisk. (Dette var ikke så enkelt, deigen er litt klissete. Om den ikke kjennes superelastisk, går det allikevel greit å trille ut etter heving, så ikke fortvil.) Dekk deigen med et klede og la den heve i 1 time. Ta deigen ut på bakebordet. Del den i 16 emner. Rull emnene til glatte og jevne boller. Trykk dem litt flate og vend dem i semulegryn. Legg bollene på stekeplate dekket med bakepapir. Legg et klede over og etterhev bollene i 30 minutter. Stek dem ved 225 grader i 10 til 12 minutter. Avkjøl på rist.