fredag 27. april 2012

Sennepsristede potetbåter.

 Jeg har et partytriks. Det heter sennepsristede potetbåter.

Du kan vel si jeg haler dette trikset fram av den noe slunkne flosshatten oftere enn jeg bør: Hvem vil vel dra på fest med en gjeng poteter, når de kan svinge seg i valsen med bruschetta og kanapeer og yppige asparges innpakket i pancetta? Potetbåter er for rene veggpryden å regne til sammenlikning.
Men! Disse gir den gjengse potetbåt slinger i valsen! (Sukk.)

Til saken: Disse potetkløftene tilhører vel grovt sett samme familie som kålrot-frites, en annen ovnsbakt rotgrønnsak i snacksformat, men dette er ikke en konkurranse: Der kålrotstavene er søte og myke av ost og rosmarin, er disse båtene krydrede og skarpe i smaken, akkurat slik god sennep skal være. Knaser litt gjør det også når du biter i en, det er de små sennepsfrøene som eksploderer og bare gjør ting bedre. Og øltørsten større.
Denne oppskriften ser stor ut, men båtene får fort bein å gå på, og blir det noen til overs på lørdagskvelden, er de fin-fine som en liten appettittvekker før søndagssteken (kanskje med et glass IPA?). Etter min mening er de like gode kalde som varme, men de mister jo noe av sprøheten i skinnet etter en natt i kjøleskapet, så det kan være verdt å hive dem i ovnen en ti minutter rett før servering, dersom du får noen til overs. Alternativt kan du invitere meg på besøk, så blir de nok borte, skal du se.

Sennepsristede potetbåter
inspirert av oppskrift fra Smitten Kitchen
antall porsjoner varierer ut fra hva du skal bruke potetbåtene til; snacks eller middagstilbehør

1,2 dl grov sennep
2 ss extra virgin olivenolje
2 ss smør, smeltet
2 ss sitronsaft
3 fedd hvitløk, finhakket
1 ss tørket oregano eller kongsgress
1 ts finrevet sitronskall
1 ts havsalt
1,3 kg rimelig små poteter, jeg brukte pimpernell, skåret i båter

Gjør klar en rist i øvre og en rist i nedre del av stekeovnen, og forvarm til 220 grader. Kle to bakeplater med kant med folie. Visp sammen sennep, olje, smør, sitronsaft, hvitløk, oregano, sitronskall og salt i en stor bolle. Ha potetbåtene oppi bollen, kvern godt med pepper over og bland godt, slik at potetene blir trukket med sennepsblandingen. Fordel potetene blant de to bakeplatene, og dersom det blir noe sennepsblanding til overs, lar du den være igjen i bollen. Spre potetene utover slik at de ikke overlapper. Stek i 20 minutter, og bytt deretter om på de to bakeplatene og stek videre i omtrent 25 minutter, til potetene er møre, lettere oppblåste og blitt litt sprø på utsiden. Jeg synes de er like gode kalde som varme. Har du ingen festlig anledning i sikte (men det har du vel, nå som vi nesten skriver mai måned?), er de ypperlig følge til en saftig biff, pølser eller det tidligere nevnte ølet.

onsdag 18. april 2012

Ovnsbakt rabarbrakompott med vanilje.

Først kommer rabarbraen, og så er det bare et tidsspørsmål før aspargesen er her igjen. Der er sånn jeg deler inn våren i England. Sånn, og så kommer Cambridges store ølfestival i månedsskifte mai/juni, og da er det sommer. Altså: rabarbra, asparges, øl. Hva er vel mer logisk?
Jeg savner den store rabarbraplanten vi har i kolonihagen i Oslo. Den er trofast, pålitelig og sjenerøs, akkurat som drømmemannen. Den blir ikke (mer) sur om du ikke plukker av den, den bare fortsetter å produsere blad på gigantiske blad, og de lengste stilkene rekker nesten til himmelen, eller i hvert fall til en hel pai alene.
Rabarbrastilkene på disse bildene ble kjøpt på lørdagsmarkedet i Cambridge, og som årets første rabarbra var de noen kortlevde krabater: Denne kompotten kan lages på 15 minutter, og dermed var 400 g rabarbra borte på under halvtimen. Årets første, varme rabarbrakompott ovnsbakt med vaniljestang + "gresk" yogurt fra Somerset = hvilken rabarbra?
I Norge er vi vel ikke helt der enda, men snart, snart kan også kolonister og normale nordmenn putte en skål med fløyelsmyk glede på frokostbordet. Og til livs.

Ovnsbakt rabarbrakompott med vanilje
en halv liter, cirka
fra et oppskriftskort fra den britiske supermarkedskjeden Tesco

400 g rabarbra, skåret i korte stykker
1 vaniljestang, delt i to på langs
2 ss sukker
2 ss appelsinjuice

Forvarm ovnen til 190 grader. Ha rabarbrabitene i en ildfast form, skrap ut frøene fra vaniljestangen og strø dem over rabarbraen, hiv oppi stangen også. Ha så sukker og appelsinjuice i, og bland alt godt. Sett formen i ovnen, og stek i omtrent 15 minutter, til rabarbraen er helt mør. Velg om du vil blande alt sammen til en masse, eller server de silkemyke bitene i hel form (fungerer best dersom du skal bruke kompotten omgående, f.eks. på grøt, pannekaker eller den nevnte yogurten).

søndag 8. april 2012

Grovt bakepulverbrød med spelt og rug.

Når det plutselig er mye som skjer på én gang, og du vil ha litt trygghet på kjøkkenet igjen, er det fint å kunne ty til noe kjernesunt, noe som metter magen og roer pulsen. Et brød for eksempel, uten fett, uten gjær, uten sukker: Bare tre typer mel, sprø skorpe og klart til  å smøres tjukt med smør på under én time.
Brød er ikke skapt like, og bakepulverbrød er helt klart noe for seg: Rett fra ovnen er det noe av det mest tilfredsstillende du kan bake på så kort tid, men fra og med dag to går det bare en vei - inn i ørkenen. Tørt bakepulverbrød er ikke noe særlig, og krever en total omstrukturering, for eksempel til krutonger. Til det passer det imidlertid ypperlig. Del i så fall brødet i mindre terninger, ha smør eller olivenolje i en stekepanne, fres brødterningene til de er sprø og strø deretter eventuelt over ønsket krydder; mine favoritter er chiliflak eller tørket timian.
Det er allikevel i fersk form bakepulverbrød gjør størst lykke, og har du mange nok rundt frokostbordet eller stor nok appetitt, går dette brødet unna før det rekker å bli det minste tørt. Brunost er det pålegget jeg syns gjør seg aller best, særlig på et brød bakt delvis på spelt - det er noe med den litt nøtteaktige smaken som virkelig får den søte brunosten til å skinne.
Som regel sparer jeg spesielle frokoster til helgen, men innimellom trenger både sansene og sjelen noe mer enn den vanlige skålen med havregrøt - dette brødet er som skapt for sånne fredagsmorgener. Omtrent umulig å mislykkes med, og med en ingrediensliste som ikke gir noen dårlig samvittighet.

Grovt bakepulverbrød med spelt og rug
ett brød
inspirert av Super Natural Every Day av Heidi Swanson

100 g grovt rugmel
175 g grovt speltmel
225 g hvetemel
1 3/4 ts natron
1 1/4 ts fint havsalt
475 ml kefir, pluss ekstra til pensling

Forvarm ovnen til 200 grader. Sikt alle meltypene, natron og havsalt i en stor bolle. Hell bort det som blir igjen i sikten. Lag en fordypning i melblandingen, og tilsett kefiren. Rør sammen til en deig, ha den over på et melet bakebord og elt i 30 sekunder, form til en rund, litt flat leiv som du flytter over på en bakeplate med bakepapir. Pensle med kefir, strø over godt med mel (2 ss er passe), og bruk en skarp kniv til å skjære fire snitt i leiven, omtrent halvveis gjennom den, som om du skulle delt en kake. Stek brødet først i 30 minutter midt i ovnen, og flytt deretter bakeplaten med brødet et hakk oppover i ovnen, og stek i 20 minutter til. Skorpen skal bli sprø og gyllen. Avkjøl på rist.

mandag 2. april 2012

Sorg [og sjokoladekjeks].

Innimellom gjør det vondt i hjertet.
Da kan en sjokoladekjeks hjelpe. Ikke særlig mye, men litt. En kort stund kan jeg fokusere på at jeg spiser noe som er veldig godt, i stedet for å tenke på hvor veldig mye jeg savner to store, kloke øyne, lange, ærverdige værhår og en venn som har vært en del av livet mitt så lenge jeg kan huske.
Sjokoladekjeks har ingenting med ham å gjøre, favorittmaten hans var brunost trillet til små kuler som han spiste med åpenbar nytelse rett fra hendene våre. Var kjøleskapsdøren åpen, og han i umiddelbar nærhet, var kroppen raskt plassert slik at du ikke fikk døren igjen uten å gi ham det han var på utkikk etter.

Han tok alltid morgenkaffen med mamma og avisen. Han satt alltid klar ved spisebordet når det var reker til middag. Siste gang jeg ga ham nypillede reker rett fra bordet, var forrige tirsdag. Torsdagen etterpå var han ikke mer. 
26 minus 19 er 7. Det er så mange år av mitt liv jeg var ham foruten. Akkurat nå, mens jeg fremdeles nesten kan telle timer siden jeg sist så ham, sist jeg hadde kattekroppen hans, som etter hvert ble litt mindre for hver gang, på fanget, strekker årene seg framover som en gapende avgrunn. Livet uten det uforbeholdne vennskapet hans, hvordan blir det?
Sorg er ikke noe en sjokoladekjeks kan fri deg fra. Men det å kunne lage noe godt og fint midt i sorgen, det gir mening. Og å se andre smile når de tar den første biten, det hjelper. Litt.

Fylte sjokoladekjeks [bourbon creams]
12 ganske store kjeks
oppskrift fra Jamie Magazine

50 g smør eller margarin, romtemperert
50 g myk, brun farin
1 ss lys sirup
110 g hvetemel
1/2 ts natron
20 g kakao
Fyll
50 g smør eller margarin, romtemperert
75 g melis
1 ss kakaopulver
1 ts sterk kaffe, avkjølt

Forvarm 150 grader. Pisk smør/margarin og brun farin lyst og porøst med en mikser. Vend inn sirup. Sikt mel, natron og kakao i bollen, og rør det inn. Deigen kan virke tørr, men det er bare å fortsette å røre (eller bruke hendene, hvis nødvendig), så får du samlet det hele til en ganske fast deig etter hvert. Ha deigen på et lett melet bakebord, og kjevle den ut til en tykkelse på omtrent en halv centimeter (mine ser helt riktig tjukkere ut, og var ikke dårligere for det). Del opp i 24 rektangler, og ha dem forsiktig over på en bakeplate. Strø litt strøsukker på toppen, og stek kjeksene i mellom 8 og 10 minutter, til de er gjennomstekt (de vil være myke når de kommer ut av ovnen, men blir faste i fisken når de avkjøles). Overfør dem forsiktig til en rist, og la de avkjøles helt . Du lager fyllet ved å røre smør/margarin og melis til det blir lyst og luftig, og så røre inn kakaoen og kaffen. Smør litt fyll på den usukrede siden av en kjeks, og legg deretter en annen kjeks oppå fyllet (den sukrede siden skal vende opp). Klem sammen. Gjør det samme med resten av kjeksene, til du har 12 fylte kjeks.