søndag 13. november 2016

Såre enkel eplepai.

Da jeg ble singel tre uker før min trettiende bursdag, tenkte jeg at nå var lavmålet nådd for 2016. Det var i boks, liksom. Ti måneder og flere knekkebrød til middag enn jeg liker å innrømme senere, innså jeg onsdag morgen at jeg hadde tatt feil. 
Når det oppstår kriser i livet, det være seg små eller store, er gjerne det siste du vil å publisere det på sosiale medier. Det ville vært dumt å bryte strømmen med FOMO-øyeblikk. Ingen vil høre om at du har mistet all interesse for de tingene som pleide å bety overraskende mye for deg, som for eksempel å lage god mat og fotografere den. Det er for mange babyer og forlovelser som bør få presedens. Og det bør de! Men samtidig kan det være greit å være ærlig om at bortfallet av én side av livet kan gjøre det grunnleggende sårt å videreføre andre deler av det også. Derfor har denne bloggen ikke vært oppdatert siden desember. Derfor har det vært vanskelig å dele eventuelle kjøkkensuksesser her, for bak suksessene har det jo faktisk vært et rungende hulrom. 
Men hulrom må jo også ha mat, og etter det trehundrede knekkebrødet begynte det å demre for meg at selv om jeg skulle ende opp som en crazy cat lady trengte jeg ikke nødvendigvis å være en crazy cat lady fôret kun på Rugsprø.

På samme måte trenger man ikke nødvendigvis å boikotte alt som kommer fra over dammen etter denne ukens noe urovekkende utfall. De er for eksempel fortsatt veldig gode på eplepai der borte. Jeg er ikke fullt så god på eplepai, men jeg tør påstå at oppskriften nedenfor er en du vil kunne mestre selv i den tyngste Trump-tåka eller det kjipeste hulrommet. Den smaker rett og slett epler og smør, og innimellom er det akkurat det grunnleggende gode man trenger. 

Såre enkel eplepai
100 g smør
2 1/2 dl hvetemel
3 ss sukker

3 epler
perlesukker og kanel

Sett ovnen på 200 grader. Smelt smøret, avkjøl det noen minutter og bland det med hvetemel og sukker til en deig. Trykk deigen ut i en paiform, og prikk med gaffel. Stek paiskallet uten fyll i 10 minutter. Om du må vente på at ovnen blir varm, setter du hele paiformen med deig og alt i fryseren mens du venter. 
Skrell eplene, fjern kjernehusene og skjær i tynne båter. Dander i paiskallet, strø over perlesukker og kanel og stek paien videre i 20 minutter, til eplebåtene er blitt møre. Serveres varm.

PS: Norske epler finnes fortsatt i butikken (i hvert fall på min lokale Kiwi), godt kamuflert i plastpose merket First Price.

11 kommentarer:

Anne Cathrine sa...

Fine Siri! Trist å høre at du har kjærlighetssorg, men godt å lese bloggen din igjen. Kjenner jo godt igjen den knekkebrødfasen (har du prøvd med kald fiskepudding på?). Det er utrolig hva smør, sukker, kanel og epler kan gjøre for humøret. Og om ikke annet, så er det noe av det beste som kan spises, selv om ikke hjelper ;-)
Klem, AC :-)

Siri sa...

Fine AC, tusen takk! Du er god :) Fiskepudding har jeg et anstrengt forhold til, men skal ha det i bakhodet. For nå synes epler og kanel ganske greit!

Jagdtiger sa...

Det ser deilig ut

Anonym sa...

Så fint med et nytt innlegg på bloggen din, har savnet dine oppdateringer. Du skriver så fint og har så mange gode oppskrifter. Føler med deg- kjærlighetssorg er tøffe greier. Den enkle eplepaien din ser kjempegod ut og skal testes snart.

Siri sa...

Jagdtiger: takk!
Anonym: Tusen takk for en utrolig hyggelig kommentar - du lyste virkelig opp dagen min :) Jeg er heldig som har så gode lesere!

Ingerid sa...

Du er tilbake! Nå ble jeg glad. Håper det virkelig bare vil gå bedre og bedre nå. Epler kan jo bøte på mye trist.

Siri sa...

Ingerid: Tusen takk for hyggelig kommentar!

Anonym sa...

Åh, så godt at du er tilbake! Jeg ville gjerne takke deg for den utrolig fine bloggen din som jeg setter veldig stor pris på. I familien min er det blitt tradisjon at vi spiser parki etter din oppskrift hver søndag i adventstiden. Det er en super oppskrift som vi har hatt stor glede av, siden en i familien er allergisk mot egg. I går lagde jeg en fiskewraps inspirert av deg med staffordshire oatcakes og kålrotfries. Tror det vil bli en ny klassiker!

Siri sa...

Anonym: Tusen takk for en utrolig hyggelig kommentar, jeg er jammen heldig som har så fine lesere! Nå har jeg ikke laget parkin på lenge, men den passer jo egentlig helt perfekt til adventstiden. God jul og godt nyttår til deg og dine!

Anonym sa...

Takk for at du deler og er her igjen! Av alle matblogger jeg leser, er denne en av mine absolutte favoritter (og joda, det har jeg tatt alvorlig ved å nominere deg til Årets matblogger et par år tilbake!). Jeg tror kanskje du liker mat på samme måte som jeg gjør, og da er det vanskelig å lage mat mens en sørger og savner, for å lage mat er jo å dele. Håper (og tror!) at du finner tilbake til kjøkkenet, og får lyst til å dele mer her. Og uansett ønsker jeg deg alt godt for det nye året!

Siri sa...

Anonym: Tusen takk for kjempekoselig kommentar, og for at du nominerte meg til Årets matblogger den gangen - så utrolig hyggelig! Alt godt for 2017 til deg også, takk for at du leser!