tirsdag 28. august 2012

Enkel bjørnebærsorbet.

Mammas hus i Fredrikstad er en slangers paradis. Epleslang, blåbærslang, bjørnebærslang: Det er rene frimarkedet. Opphavet til bonanzaen er en liten flekk offentlig tomt vegg i vegg med mammas hagegjerde, og her vet både ekorn, duer og min kjære mor at det er litt av hvert å hente. Hurra for biologisk mangfold i forstaden! 
Akkurat nå er bjørnebærkrattet på sitt mest fruktbare, og naboene har begynt å dukke opp til stadighet for å "kikke". Det minner meg om England og vandringer langs overraskende langstrakte åkrer kantet med hedgerows tunge av bær. Akkurat som i Norge, vet også engelske fugler og ekorn at her er det mye å hente, og engelskmenn er faktisk så høflige at de alltid lar det være igjen noe til dyrene - but of course. Jeg savner dem allerede, disse trivelige typene. (Engelskmennene, altså. Men den engelske faunaen også.)
Denne sorbeten er perfekt for alle (som meg) som tror man trenger en iskremmaskin for å lage gode, frosne desserter. Hendig nok strekker den seg også til kun tre ingredienser, og når det kommer til bærtypen, tror jeg du enkelt kan eksperimentere med f.eks. bringebær, blåbær og mitt neste sorbetprosjekt, solbær. Kefiren gir en litt syrlig undertone og en kremete konsistens, med minst mulig anstrengelse. Jeg kan for øyeblikket ikke tenke meg en friskere avslutning på sommeren, eller en bedre måte å forberede de bærløse månedene i vinter på.

Enkel bjørnebærsorbet
fra Taste of Home
1 liter sorbet

9 dl til 1 l bjørnebær, friske eller frosne
5 dl sukker
5 dl kefir

Kjør bjørnebær og sukker i en kjøkkenmaskin eller med stavmikser til puré. Bruk en sil til å sile pureen fri for frø. Rør kefiren inn i pureen, ha i en passende form eller boks, og sett sorbeten i fryseren én time. Rør godt, og frys videre i to timer. Rett før servering kjører du sorbeten på nytt i kjøkkenmaskin eller med stavmikser i to til tre minutter, til den er kremet og fin.

lørdag 25. august 2012

Min pizza.


I en alder av 26 år har jeg tatt steget, forpliktet meg, viet meg helt og holdent: Dette er pizzaen i mitt liv.

Antagelig kommer jeg til å le av denne beslutningsdyktigheten!, denne obsternasigheten! når jeg blir 36, 46, 56, hundrevis av pizzaer fra nå ... Men akkurat i dette øyeblikk er pizzaen på bildet ovenfor pizzaen for meg. Ung og naiv får man tillate seg å være.

Jeg har lært to viktige ting, som sikrer at det er selve drømmepizzaen min som til slutt dukker opp fra ovnsmørket, og det er (i) full fres på stekeovnen og (ii) husk å begynne sausen med én gang du har satt deigen. Så går alt så meget bedre.
Når det kommer til fyllet (altså det du putter oppå sausen, som er et eget strata, om du vil), kan jeg ikke late som om jeg er spesielt trofast. For det handlet om ett av to: Vil man ha en krydret opplevelse, eller vil man ha en kjærlig, medgjørlig, "myk-mann"-type middag (Brendan har måttet tåle noen måltider inspirert av myke menn opp gjennom årene)? For det første alternativet er god spekepølse, som salami felino (en favoritt her i huset) eller 'nduja interessant, særlig dersom det er kaldt ute, man har rødvinsflaska på gløtt og putter en klype chiliflak i sausen.

Rester av stekt eller grillet kylling, artisjokkhjerter på glass eller rett og slett bare et tiltalende dekke av god ost er det som gjelder for alternativ nummer to, og hva med litt smørstekt purre på toppen? Når pizzaen vel er ute, står jeg klar med potta med basilikumplanten og river den litt i håret for å både ferdigstille middagen og få velduftende fingre. 
PS: Jeg har enda ikke prøvd meg på pizza med hvit saus hjemme, men har smakt den de selger på Åpent Bakeri på Torshov, og er derfor fast bestemt for at det blir neste prosjekt. Kanskje det imidlertid får vente til over min 27. bursdag. I mellomtiden er det denne pizzaen som får hjertet til å beve og pizzahjulet på gli.

Siris pizza
inspirasjon hentet fra diverse kilder
nok til to store eller fire små pizzaer

Deig:
5­­–6 dl hvetemel eller fint speltmel
1 ts salt
1 ts rørsukker eller vanlig sukker
½ pose tørrgjær eller 25 g fersk gjær
3 ss olivenolje
2 dl lunkent vann

Ha mel, salt, sukker og tørrgjær i en bolle. Hell i olje og vann og rør til du har en glatt og fin deig. Den kan godt være litt løs i konsistensen. Dekk bollen med plast og la deigen heve i en time på et lunt sted. Lag sausen.

Saus:
3 ss olivenolje
1 hvitløksfedd (eller flere)
1 ts tørket oregano eller kongsgress
1 boks hermetiske, hakkede tomater
1 dl tomatpuré (eller en hel liten boks)
1 håndfull finhakket, frisk basilikum
1 ss rødvinseddik
salt og nykvernet pepper

Ha to spiseskjeer olivenolje i en kjele, varm opp og ha i knust hvitløk og tørket oregano/kongsgress. La det surre i ett minutt og tilsett tomater og tomatpuré. La sausen surre på svak varme i en time. Tilsett basilikum, resten av olivenoljen og rødvinseddik. Smak til med salt og nykvernet pepper (du skal ikke trenge mye).

Forvarm ovnen til høyest mulig temperatur. Ta deigen ut på et melet bakebord og del den i ønsket antall biter, avhengig av hvor mange bunner du vil ha. Alternativt lager du én stor bunn, som holder til en stor langpanne.

Smør saus på bunnen(e) (ikke for mye, da blir bunnen vassen), og ha på ønsket fyll. Parmaskinke og smørstekt purre er godt, pluss ost. Stek pizzaen i omtrent 11 minutter. Når pizzaen vel er ute av ovnen, er det godt å strø litt mer frisk basilikum på toppen. Server.

mandag 13. august 2012

Suppe med potet og vårløk.

Det er ikke hver dag jeg spiser suppe.
Men det var en periode, da jeg var ny i den gamle jobben min, singel og bodde på en snill kollegas gjesterom, at jeg spiste suppe hver bidige dag, fullstendig forelsket i det enorme utvalget ferdiglagde supper i hyllene på Tesco. Jeg hadde som mål å prøve alle, og var godt på vei før jeg til slutt ble lei. Det inntraff antakelig på et tidspunkt mellom blomkålsuppe med sherry (nam!) og gresskarsuppe med koriander (det motsatte), og jeg har muligens blitt litt allergisk mot suppe på plastbeger siden. Men befinner du deg i England, og har tilgang til mikro i kantina, vil enhver begersuppe vinne over det gjengse pyramideformede smørbrødet i reolen ved siden av. Bare så det er sagt.
Denne suppa er helnorsk, og så langt fra et britisk beger som du kan komme, mest fordi den hadde tatt seg særdeles dårlig ut i butikkhylla (jeg kan av erfaring opplyse om at for den enkle kunde er farge alfa og omega i det gjennomsiktige suppebegerets verden). God norsk potet og snerten norsk vårløk, med litt crème fraîche (eller fløte, om det er det som står i kjøleskapet): Det er nesten en potetsalat i flytende format. Men det hørtes kanskje ikke så fristende ut.
Denne suppa er lunsj på ti minutter, omtrent like lang tid som det tar å vente på at et beger med suppe skal bli avkjølt nok til å kunne inntas, etter å ha tatt seg en runddans i mikrobølgeovnen. Valget er enkelt.

Suppe med potet og vårløk
inspirert av oppskrift fra Øverland Andelslandbruk
4 porsjoner

6 poteter, skrubbet og skåret i biter
4 vårløk, i skiver
1 liter grønnsaksbuljong
1,5 til 2 dl crème fraîche eller fløte
salt og nykvernet pepper
litt gressløk eller timian til å strø på toppen

Kok opp buljongen i en kasserolle, slipp oppi potetbitene og vårløkskivene, og kok til poteten er mør, omtrent 10 minutter. Kjør suppa i en blender eller bruk stavmikseren, og rør så inn crème fraîche eller fløte. Smak til med salt og pepper, og varm gjennom hvis nødvendig.

mandag 6. august 2012

Shortcake med bjørnebær [en farvel til Cambridge-kake].

 Etter nesten nøyaktig fire år i Cambridge står jeg midt i flyttingen tilbake til Norge. Gleden over å skulle hjem til fine Oslo er selvsagt stor, men samtidig er det ikke til å stikke under en stol at savnet etter puben, fish & chips og lørdagsmarkedet fullt av britiske oster, morsomme eplesorter og billige snittblomster blir stort. Cambridge blir en by jeg alltid vil ønske å komme tilbake til, og jeg jobber i kulissene med en liten Cambridge-guide som til slutt vil havne på bloggen, og både forhåpentligvis være til nytte for andre som vil besøke byen, og fungere som en liten minnebok for meg.
Det var vanskelig å velge en farvel-kake som gjennom mel, egg, sukker og en kakespade skal kunne representere alt Cambridge har betydd for meg. Det var her jeg møtte Brendan, det var her jeg startet den lille, rare matbloggen ferske(n)muffins, og det er ikke minst her at lidenskapen for hjemmelaget mat virkelig har fått blomstre hos denne amatørkokken. Jeg er veldig spent på hvordan matlagingen min vil utvikle seg i norske rammer og på norske premisser - sesongene er kortere, maten litt dyrere, og den største forandringen av alle: Siden Brendan drar til Australia for å praktisere der et år, vil jeg i all hovedsak kun kokkelere for én.


Det er rart hvor mye motivasjon og tilfredsstillelse som ligger i å lage mat for andre, å kunne glede et annet menneske med det du tryller (eller, i mitt tilfelle heller roter) fram på kjøkkenet. Jeg gleder meg til å kunne be venner på middag, venner jeg ikke har bodd i gangavstand fra på flere år, og jeg gleder meg til å kunne lage mer mat med mamma igjen, og å kunne bake med skikkelig mel og de beste gulrøttene og en stekeovn som ikke går på gass. Men jeg kommer til å savne middagskameraten, fotografi-guiden og først og fremst kjæresten min. Så denne kaken er en farvel-kake, men også en farewell-kake - god tur, gleder meg til vi sitter ved middagsbordet sammen igjen.
Denne kaken har flere typisk britiske ingredienser, da særlig clotted cream, som rett og slett er helmelk som er varmet opp indirekte (for eksempel over vannbad) og så avkjølt. Det dannes klumper som flyter til overflaten (høres fristende ut, ikke sant?), og det er dette som er clotted cream. Jeg er klar over at clotted cream ikke er noe som er å få tak i i en håndvending i Norge, derfor foreslår jeg crème fraîche eller stivpisket krem som alternative fyll. Det viktigste er å ha et lag med noe kremaktig under bærene, slik at du får en skikkelig shortcake-effekt. Dette er rett og slett en gigantisk scone, og hva er vel mer engelsk  eller en mer passende avskjed til øyriket enn det?

Shortcake med bjørnebær
inspirert av oppskrift fra BBC Good Food
8 porsjoner

300 g hvetemel
2 ts bakepulver
140 g smør, avkjølt og skåret i mindre biter
100 g sukker
75 ml fløte eller kefir
1 egg, pisket
Fyll:
500 g bjørnebær
3 ss sukker
275 ml clotted cream*, crème fraîche eller stivpisket kremfløte
melis til pynt

*Her finner du oppskrift på hvordan du lager clotted cream selv. Jeg har enda ikke prøvd meg, men det står på tapetet!

Forvarm ovnen til 190 grader. Ha melet i en bakebolle med bakepulver og en klype salt. Tilsett smøret, og gni det inn med fingrene til du har en smuldrete deig. Rør så inn sukkeret. Lag en fordypning i melet og ha i kefir og egg. Arbeid det hele sammen til en myk, klissete deig. Elt deigen raskt et par ganger på en melet overflate, og form den til en rund leiv med diameter på cirka 18 cm. Ha deigen på en smurt bakeplate eller en bakeplate dekket med bakepapir. Stek kaken i mellom 30 og 35 minutter, til den er gyllen og har hevet seg, og det ikke kommer noe deig på kaketesteren når du stikker den midt i kaken. La kaken avkjøles

Du lager fyllet ved å mose bjørnebærene lett sammen med sukkeret. Del den avkjølte kaken i to lag, smør clotted cream, crème fraîche eller stivpisket kremfløte på bunnen og strø bærene over. Legg på "lokket", sikt over litt melis og server. (Vår kake tålte en to timers biltur etter pynting og før spising. Konsistensen ble litt mykere, men det er ingenting å være redd for.)