lørdag 21. mars 2015

Osteboller med persille og valnøtter.


Noen ganger står du på kjøkkenet og vet at det går veien. Det kan være du har sniksmakt, det kan være hevingen har gått over all forventning eller det kan bokstavelig talt være magefølelsen. Da jeg sto og fordelte fyllet utover leiven til disse bollene, hadde jeg et slikt øyeblikk. Jeg tror muligens til og med naboen kunne høre magen rumle.
Og hva kan tross alt gå galt når du forener gjærdeig, ost og en snarlagd persillesaus? Og så topper det hele med noen hakkede valnøtter? Rumler det hos deg òg snart, kanskje? 
 Det er kun èn viktig ting å huske på her, som jeg kan dele med dere fordi jeg (ikke overraskende) gjorde det feil: Ikke kjevl ut deigen like tynt som jeg har gjort på bildet over. Denne oppskriften er sjenerøs med fyllet, og da trenger du et litt stødigere underlag når du skal rulle deigen opp i en pølse. Men det er mitt eneste proviso - resten av prosessen er rimelig smertefri.

Det skal sies at dette selvfølgelig er mer omstendelig en den gjengse bolle, men det er verdt hver hakkede valnøtt og knuste hvitløksfedd. Og det skjuler seg en bonus i oppskriften: Du kan få ryddet ut av osteklokken/-skuffen/-forpakningene som ligger stuvet innerst i hjørnet av kjøleskapet. Min type vårrengjøring!  


Osteboller med persille og valnøtter
cirka 20 boller

8 dl siktet speltmel, pluss ekstra til utbaking
2 dl sammalt rugmel
1 pose tørrgjær
1 ts grovt salt
4 dl lunkent vann
Fyll:
2 dl finhakket persille, kurs- eller bladpersille eller en blanding
2 hvitløksfedd, delt i to på langs
1 ts grovt salt
inntil 1 dl olivenolje
200 g ost, bruk det du har i kjøleskapet (jeg brukte en blanding av kremost og Jarlsberg)
100 g valnøtter

Begynn med deigen. Bland meltypene, gjær og salt i en stor bakebolle, og tilsett vannet. Rør godt, og elt til en smidig deig. Tilsett mer siktet mel dersom deigen er vanskelig å jobbe med. Når du har eltet ferdig, setter du deigen til heving på et varmt sted i 1 time.

Imens lager du fyllet: Ha persille, hvitløk og salt i en morter, og knus alt godt sammen. Tilsett så litt og litt olivenolje, til du har en lett flytende konsistens (tynnere enn en pesto, tjukkere enn urteolje). Skjær osten i skiver og hakk valnøttene.

Når deigen har hevet ferdig, tar du den ut på et godt melet bakebord og elter den lett. Kjevle den ut til et rektangel (merk! la leiven være litt tjukkere enn på bildet over), ca 50 cm langt og 25 cm bredt. Stryk utover persillesausen med en slikkepott eller pensel, og fordel osteskivene over. Strø til slutt over valnøttene, og rull leiven forsiktig opp fra langsiden. Ha en deigskrape eller silikonslikkepott for hånden, til hjelp dersom deigen sitter fast i bakebordet. Når du har fått rullet det hele sammen til en pølse, skjærer du skiver 2 til 3 cm tykke og legger dem på bakeplater dekket med bakepapir. Ikke bry deg om skivene ser litt misfostret ut, smaken er like godt og de ser bare mer mystiske ut ferdig stekt! (Se bildet under.) Dekk emnene med klede og la dem etterheve cirka en halvtime. Imens forvarmer du ovnen til 225 grader.

Stek bollene i omtrent 15 minutter, til de har fått pen farge og osten er gyllen. Avsindig gode rett fra ovnen.

søndag 8. mars 2015

Ostesnacks med tre typer strøssel.

Som nevnt i forrige innlegg, begynner bursdagen min å nærme seg med stormskritt. Jeg har invitert til middagsselskap og tror det blir et slags Midtøsten-tema matmessig, med fylte minipitabrød (feta, masse friske urter, de beste olivenene) til forrett og en Ottolenghi/Orangette-inspirert vinter-couscous til hovedrett. Dessert må jo være bursdagskake, og i år er planen: sjokolade. Ikke for første gang.
Der er imidlertid første gang jeg feirer med middagsselskap, i stedet for å gå ut og spise eller bare invitere til drinker og snacks. Jeg innser at dette er en sjokkerende innrømmelse for en matblogger, men faktum er at det kan være stress å lage mat til mange, og det kan være veldig fristende å la noen andre stresse med å rydde opp etter deg. Men nå, i mitt tjueniende år, har jeg jo tatt enda et steg på veien mot seriøst voksenliv: Jeg har fått oppvaskmaskin.
Så da må jeg jo nesten invitere på bursdagsmiddag.
 Men siden bursdagen er en torsdag, det vil si en vanlig arbeidsdag + tre retter å kose meg med å smelle sammen etter jobb, må det noe snacks til også. Det kan jo for eksempel hende at noen av gjestene kommer litt før og hjelper til med matlagningen? Eller med å drikke vin? Og hva med kokken selv? Hun har garantert lavt blodsukker og håndterer jo tross alt en kvass kniv, og bør dermed ha noe å tygge på. Ren middagsselskapslogikk. Vil jeg tro.
 Derfor! Er det ostesnacks på bloggen i dag. Disse ligger nå i fryseren, klare til opptining og gjennomvarming på torsdag. De er en form for butterdeig-aktige snurrer, som i prinsipp kan toppes med det du måtte ønske av frø eller krydder - jeg gikk for valmuefrø, karve og chiliflak.
Dette er en deig med mye smør, men som ikke krever smuldring - med andre ord, et lite mirakel. Alt kjøres rett og slett sammen i en kjøkkenmaskin (jeg brukte Kenwood-en min med K-vispen), kjevles og, trilles og stekes. Ingen avkjøling, ingen nedfrysing (før eventuelt etter steking!). Lavterskelsnacks, med andre ord.
Ønsk meg lykke til med middagsselskapet, det aner meg at jeg kan komme til å trenge det. Men i tilfelle krise har jeg altså noen knakende gode snacks å by på. Og et par flasker vin.

 Ostesnacks med tre typer strøssel
ca. 30 snurrer
inspirert av oppskrift i Småmat av Margareta Schildt-Landgren

4 dl hvetemel
1,5 dl siktet rugmel
125 g smør, romtemperert
1 ts salt
4 dl revet ost (jeg brukte vanlig Jarlsberg)
frø/krydder til strøssel (jeg brukte valmuefrø, karve og chiliflak)

Forvarm ovnen til 200 grader. Gjør klar to bakeplater med bakepapir.
Ha alle ingrediensene, bortsett fra strøsselet, oppi bollen på en kjøkkenmaskin, og kjør det hele til en jevn deig. Kjevle deigen ut til en tykkelse på 1/2 cm, og skjær strimler fra øverst til nederst på leiven (altså langs kortsiden - se bildet hvis du er usikker). Trill som du triller en kanelsnurr, og legg snurrene på bakeplaten. Strø over ønsket strøssel, og stek snurrene i omtrent 20 minutter, til de har fått god farge. Avkjøl noe, og server enten samme dag eller frys ned til senere opptining og gjennomvarming.








mandag 2. mars 2015

Spagetti med løk- og tomatsaus.

Akkurat denne pastasausen har jeg laget, i en eller annen versjon, siden mitt første år på universitetet - hvilket i år er ti år siden. Jeg er i tillegg nøyaktig ti dager unna min tjueniende bursdag, så du får ha meg unnskyldt en viss nostalgi kombinert med spagetti. Dette er emosjonelle dager. Og så har jeg hakket løk.
Da, altså for ti år siden, handlet middag mest om to ting: Bli mett. Og gleden av å kunne bestemme helt selv, hver eneste traurige og ekstatiske dag, hva jeg skulle spise. Hvilken frigjørelse! Hvilket sinnssvake mas.
 Pasta har alltid vært en av mine (mange) svakheter, og dersom jeg ble tvunget til et anslag, vil jeg nok gjette at cirka 67 prosent av middagene mine under bachelorutdanningen var en variasjon over temaet spagetti. Eller penne. Eller makaroni. (De resterende 33 prosentene var jevnt fordelt mellom kantinemiddager og Luga.)
Konseptet er svært enkelt, og basert på ting som ikke går ut på dato eller som sjansen er god for at koster under 15 kroner: hermetiserte tomater, løk, spagetti. Etter hvert som jeg faktisk har fått fast inntekt og begynt å betale ned på studielånet, har jeg føyd til snobbeingredienser som rødvinseddik og frisk basilikum, og mener nå at denne billige, vegetariske og nostalgiske middagen har gjort seg fortjent til den ypperste anerkjennelse.
Hvilket selvfølgelig er publisering på bloggen.

Dette er en rett som kan nytes selv om du har råd til noe bedre. Den er også laget på 20 minutter, hvilket understøtter en travel arbeidsdag bedre enn jeg noen gang kunne forestilt meg i mine lettere henslengte studiedager.

Spagetti med løk- og tomatsaus
To sjenerøse eller fire mindre porsjoner

2 ss olje
1 løk
2 fedd hvitløk
1 liten, sterk og rød chili, tørket eller frisk
1 ts tørket oregano
1 boks hermetiske tomater
1 ss ketsjup eller tomatpuré
1 ss rødvinseddik
en neve basilikumblader, hakket
200-300 g spagetti

Varm oljen i en kjele på middels sterk varme. Hakk løk, hvitløk og chili, og ha det oppi kjelen sammen med tørket oregano. Fres til løken er myk, men ikke har begynt å brunes. Tilsett hermetiske tomater og ketsjup/tomatpuré, og la det hele småputre mens du koker spagetti etter anvisning på pakken. Når spagettien er kokt, lar du den renne godt av. Ha rødvinseddik og basilikum oppi tomatsausen, rør godt og smak til med salt og pepper (jeg syns sjelden den trenger salt). Ha spagettien oppi kjelen med sausen i, og bland det hele godt sammen. Serveres rykende varm, gjerne på varme tallerkner.