mandag 26. august 2013

Yogurtmarinert mozzarella.

Møt sensommerens enkleste forrett, som i tillegg til å kunne lages (nesten) i blinde, forlenger sommeren med minst ett måltid eller én vinkveld. En baguette eller annet godt brød ved siden av, pluss et glass perlende hvitvin (Pouilly-Fumé er vin du sommeren 2013 her i kolonihagen), og selveste kongen kunne gjerne kommet på vinkveld. Eller de aller beste vennene.
Kokeboken denne retten er hentet fra, heter Ljuva sommertid og er et funn fra en lynsnar helgeferie til Lysekil i Sverige med mamma i juni. Vi satte oss i bilen, durte ned til Strandflickornas Kusthotell og brukte 48 timer på maksimal svenskekos, selvsagt inkludert Systembolaget og Saltå Kvern-hamstring. Hallo pen emballasje, farvel rasjonell handel. When in Bohuslän, som de sier.
Men tilbake til kokeboken. På jakt etter en enkel, sommerlig antipasti-aktig rett å servere til en venninne under hjertetreet, slo jeg tilfeldigvis opp på siden med mozzarellaen og var nesten på vei til favorittbutikken på Majorstua før boken traff kjøkkenbenken.Vi hadde avtalt vinkveldens start én time senere, og jeg kan altså formidle at denne oppskriften tillater deg å i løpet av denne timen hoppe på banen, handle, hoppe på banen igjen, åpne vinflasken til lufting og skifte til et mer passende antrekk, og fremdeles få laget retten klar til gjestens ankomst. 

Men det aller beste med denne retten, i tillegg til smaken: danderingen. Det er bare å legge alt på din fineste tallerken, og så dekke til eventuelle skjønnhetsfeil med ruccola og timianblader - et voila!  

Er du heldig, dukker det kanskje opp ubudne, men like hjertelig velkomne gjester også. God sensommer!
Yogurtmarinert mozzarella
inspirert av oppskrift i Ljuva sommartid 
PS: Originaloppskriften tok utgangspunkt i tre mozzarellaballer - jeg likte yogurtsausen så godt at jeg brukte nesten alt til én enslig ball, noe som ga enda mer "dippkonsistens", perfekt til baguette. Mitt forslag: Kjøp den mengden mozzarella som passer til størrelsen på selskapet, lag full mengde saus. Sausen kan utmerket godt brukes til andre ting dersom det blir noe til overs, f.eks. som tilbehør til grillet fisk. Nam.
1 stor mozzarellaball
1,5 dl gresk yogurt
2 ts eplesidereddik
2 ss olivenolje + litt ekstra til servering
havsalt og nykvernet pepper
en liten neve ruccola
omtrent 8 kvaster timian, kun blader
½ ts chiliflak

Riv mozzarellaen i grove biter, ha dem i en bolle og tilsett yogurt, eplesidereddik, olivenolje og ½ ts havsalt. Vend alt forsiktig sammen. Legg så blandingen på ønsket serveringsfat, strø over ruccola, timianblader, chiliflak , litt nykvernet pepper og ½ ts havsalt til. Ringle over litt olivenolje til slutt. Server med godt brød, og gjerne som del av en brikke med oliven, soltørkede tomater, spekemat og selvfølgelig (kremt!) et glass perlende hvitvin. Jeg lot denne retten stå en halv time i kjøleskapet før servering, og det hadde den ikke vondt av. Legg merke til at ruccolaen kan miste litt av spensten over tid, så hvis du lager den i forveien kan det være greit å vente med ruccolaen til rett før servering.

PPS: Et viktig moment: Velg en god mozzarella. Gummivarianten er ikke det beste valget her. Min favoritt? Møzzarella fra Den blinde ku - osloborgere kan finne den på Mathallen.

lørdag 10. august 2013

Blåbærsnurrer i trengsel [prinsessekake med blåbær].

(Kortversjon: På bildet over ser du altså gjærdeig med kardemomme pluss vaniljekrem pluss blåbær i en og samme kake. Jeg har full forståelse for om du hopper over resten av innlegget og finner fram bakebollen i stedet. Lengre versjon følger.)
Akkurat nå, mens jeg befinner meg på årviss sommerferie hos bestemor i Nord-Norge, fylles Oslo opp av musikkglade festivalgjengere og festglade folk generelt. Jeg har aldri fått deltatt på Øya, fordi festivalen har en lei tendens til å sammenfalle nøyaktig med nordnorgesturen. Så også i år, og som alltid drukner jeg mine sorger i karbohydrater. Dette burde være et kjent tema for trofaste lesere av bloggen.
I år har jeg imidlertid funnet en kake, en gjærkake intet mindre, som får ethvert savn til å blekne en anelse. Gjærbakst er jo godt det - men denne kaken er mer enn god. Den er på mange måter mindre gjær og mer bær. Og vaniljekrem. Du trenger ikke å lage kremen fra bunnen av, som jeg har gjort her, men det fine med å gjøre akkurat det er at du får nok krem til overs til skoleboller også. Og det er jo snart skolestart. Om du trengte en unnskyldning.
Min bakeunnskyldning var som sagt festivalerstatning (en ypperlig grunn til å bake!), men også en blåbærtur her oppe som resulterte i akkurat så få blåbær at det ikke ble syltetøy, men nok til kake. Og, øh, svinn.  
Så til alle festivalgjengere: jeg ser av Instagram at dere har det gøy, og det unner jeg dere. Jeg unner meg selv et stykke blåbærsnurrekake til trøst, og ser frem til vi møtes igjen, Oslo. Jeg veier antakelig 5 kilo mer, eller deromkring. Jeg håper du stiller med tilsvarende vekt i blåbær, Marka.
PS: Vaniljekremen har figurert tidligere i denne paien (en av bloggens mest besøkte innlegg, for øvrig), men jeg gjentar den nedenfor for enkelhets skyld. Om du ikke gidder å koke vaniljekrem fra bunnen, kan du selvfølgelig erstatte med samme mengde kjøpt vaniljekrem.

Blåbærsnurrer i trengsel, eller prinsessekake med blåbær
inspirert av oppskrift fra bilag til et julinummer av Hjemmet
én stor og sjenerøs kake

Bolledeig
2,5 dl melk
75 g smør
25 g tørrgjær
500 g hvetemel
3/4 ts kardemomme
1/4 ts salt
60 g sukker

Smelt smøret, ha i melken og varm opp til 37 grader / fingervarme. Bland alt det tørre i en bakebolle, tilsett så den lunkne melkeblandingen og elt til en glatt og fin deig. Dekk bakebollen med plast og la deigen heve på et lunt sted i 50 minutter. Smør en 24 cm springform og dekk bunnen med bakepapir. 

Hjemmelaget vaniljekrem:
2,5 dl fløte
2,5 dl helmelk
En vaniljestang
4 eggeplommer
100 g sukker
45 g maisenna

Mens deigen hever, lager du vaniljekrem. Ha fløte og melk i en middels stor kasserolle, og varm opp til kokepunktet. Del vaniljestangen i to, skrap ut frøene og ha både frø og stang oppi kasserollen med melkeblandingen. La det syde mens du lager eggedosis av eggeplommer og sukker. (Eggedosistesten: når du kan skrive navnet ditt med eggedosis uten at det forsvinner før du har "skrevet" siste bokstav, er eggedosisen klar.) Mens mikseren går tilsetter du maisenna, og kjører til den er rørt inn. Ha to øser med melkeblandingen i bollen med eggedosis, vend inn og ha deretter alt tilbake i kasserollen. Slik unngår du å lage eggerøre av den fine vaniljekremen din. Varm opp på svak varme, ikke la det koke, til kremen tykner. Ta av platen, og la kremen avkjøles med vaniljestangen oppi. Fisk stangen ut når du skal bruke kremen.

Fyll
70 g smør, romtemperert
200 g blåbær
4 ss sukker
2,5 dl vaniljekrem (oppskrift over)

ett egg, sammenvispet, til pensling
ev. litt melis til servering

Når deigen har hevet, tar du av 1/3 av den og kjevler ut til en runding som passer i den klargjorte springformen. Smør et lag vaniljekrem på bunnen. Kjevle ut resten av deigen til et rektangel 1/2 cm tykt, og smør på smøret. Dryss over blåbær og sukker, og rull rektangelet opp fra langsiden. Del rullen i åtte like tykke skiver (de to endene kan du skjære av og steke separat som du ville gjort med kanelsnurrer, omtrent 10 minutter ved 200 grader). Legg en rull midt i formen, og dander de andre i sirkel rundt. Fyll resten av vaniljekremen i glipene mellom bollene, og ikke fortvil om de ikke fyller formen, for nå skal de etterheve i 30 minutter. Pensle med egg før etterheving. Forvarm ovnen til 200 grader. 

Når kaken har etterhevet, steker du den i 30-40 minutter, til den har fått god farge på toppen. Jeg måtte legge litt folie oppå mot slutten av steketiden for at den ikke skulle bli svidd, så pass godt på. Ved servering er det fint å sikte litt melis over, men det er slett ikke tvingende nødvendig. Nyt.

søndag 4. august 2013

Rips med gresk yogurt og solbærsirup.

Solbær har i mitt hode dessverre vært entydig med én ting fram til nå: Forkjølelse. Solbærtoddy var mammas foretrukne medisin når jeg var dårlig som liten, og smaken av varm solbærsaft har dermed automatisk blitt synonymt med sår hals, øreverk og ullent hode. Man skal ikke undervurdere kraften av smaksassosiasjoner.
Vi har én solbærbusk i kolonihagen, som i 2013 har hatt et særdeles dårlig år (muligens fordi en viss nyslått kolonist glemte å beskjære den i våres ...). Det blir derfor lite å hente til solbærsaften jeg uansett ikke ville kokt, men jeg hadde faktisk tenkt å prøve meg på solbærgelé. (Laget for øvrig ripsgelé for første gang i år, snadder! 900 g rips + 900 s sukker, kok opp med stilker og alt, kok i nøyaktig 9 minutter, hell over i klede for å renne av, steriliser glass i ovnen ved 100 grader, ha den ferdig avrente geleen på varme glass, vær såre fornøyd med deg selv resten av uka.) Det ble ikke gelé, men derimot ble det solbærsirup, et fantastisk tilbehør til vaniljeis for å gjenskape klassikeren sol-is, til å vende inn i marengs og til denne, sommerens enkleste dessert.
Konseptet er enkelt: Rips med yogurt i stedet for vaniljesaus, og med spenstig solbærsirup som søtningsmiddel i stedet for, eller i tillegg til, sukker. Som så mange andre gode retter, ble denne desserten til i et klassisk nød-lærer-naken-vertinne-å-spinne-øyeblikk, da jeg trodde jeg hadde vaniljesaus til ripsen og det viste seg at ops! den var spist opp dagen i forveien. Da tenker man nytt, om ikke akkurat revolusjonerende.
Sirupen ble laget til marengsen nevnt ovenfor, men er faktisk enda bedre uten videre varmebehandling. Da kommer virkelig solbærsmaken til sin rett, så langt fra toddy og forkjølelse som du kan komme, samtidig som du får en dessert som i tillegg til å smake sommer, til og med kanskje skremmer bort noen basiller. Den skremmer i hvert fall ikke bort middagsgjestene dine.

Rips med gresk yogurt og solbærsirup
per porsjon
2-3 dl rips, renset + noen fine klaser til pynt
1 dl god gresk yogurt
1 til 2 ss solbærsirup (oppskrift nedenfor) + 1 ts til pynt

Ha rips, yogurt og solbærsirup i en blandebolle, og vend alt forsiktig sammen. Fyll opp i ønsket serveringsmiddel, som et pent glass eller dessertbolle. Ringle over den siste teskjeen med sirup og avslutt eventuelt med en liten ripsklase på toppen.

Solbærsirup
etter oppskrift fra Hugh Fearnley-Whittingstall
gir et par dl sirup

200 g solbær, renset
to ss vann
25 g melis


Ha solbær og vann i en liten kjele, la det koke til bærene blir myke og safter seg. Press blandingen gjennom et finmasket dørslag for å fjerne frø og annet rusk, ned i en liten bolle. Rør inn melis, og smak. Sirupen skal være litt syrlig, men dersom hvis du syns den er i overkant sur kan du selvsagt tilsette litt mer melis. Sirupen står fint i kjøleskapet noen dager (min har holdt seg fint i fire dager i bolle med lokk).