lørdag 10. mai 2014

Pasta med asparges, sitron og pecorino.

Om denne bloggen har en tradisjon, så må det være den årvisse aspargesoppskriften, en eller annen gang mellom april og juni. I går, i påvente av venninnemiddag på Hitchhiker i Mathallen, vandret jeg rett inn i det norske aspargeseventyret hos Gutta på Haugen, og da var veien kort fra vandring til handling. (Sukk.) Og det ene med det andre (for ost må man jo ha!), så var et godslig stykke pecorino, og dermed lørdagsmiddagen, sikret.
Men la oss ta et andektig øyeblikk og bare nyte synet.
Til den som har vært i Mathallen selv og observert at en bunt norsk asparges vil koste deg i overkant av hundrelappen, kan jeg nå gi litt innsikt i selve tankeprosessen bak matlagingen og bloggingen til akkurat denne jenta: Når det er noe jeg har lyst på, men som jeg syns er i overkant ekstravagant, minner jeg alltid meg selv på at "Men du røyker jo ikke, Siri! Tenk på alle de kronene du sparer på det!" - og så lar jeg meg som regel lede direkte inn i fristelsen. Saklig, rasjonell argumentasjon, med andre ord. Det er det vi driver med her på ferske(n)muffins.
Men nok om slike litt flaue innrømmelser. (Grunnen til at jeg bruker penger på norsk asparges er at jeg syns den smaker ti ganger bedre enn sine peruvianske kusiner - og da burde vel logikken tilsi at det er greit å gå, in extremis, tigangeren på prisen. Verdt hver krone er den, i alle fall.) Hvorom allting er, så tar denne middagen nøyaktig 15 minutter å få på bordet, inkludert tiden det tar å utføre en av mine favorittoppgaver på kjøkkenet, nemlig å knekke den treene delen av hvert aspargesspyd av der spydet naturlig bøyer seg. (Det kommer fram mange underlige fakta om undertegnede her, ser jeg ...)
Den perfekte vårmiddagen er det i hvert fall, uansett vær, føre og tankeprosess.


Pasta med asparges, sitron og pecorino
2 porsjoner
inspirert av Forever Summer av Nigella Lawson

En bunt asparges
250 g interessant pasta
1/2 dl extra virgin olivenolje
1 fedd hvitløk, fnhakket
En sjenerøs neve persille, hakket
En halv økologisk sitron, revet skall og saft
Pecorino og svart pepper, til servering

Damp aspargesen til den såvidt er blitt mør, gjerne over pastavannet hvis du har en dampkjele (jeg bruker bare metalldørslaget mitt, som passer akkurat oppå den største kasserollen min). Husk å salte pastavannet godt. Sett den dampede aspargesen til side. Kok pastaen etter anvisningen på pakken. Varm olivenoljen i en stekepanne på svak varme, og la den finhakkede hvitløken sakte bli gyllen. Tilsett sitronsaften og ta stekepannen av varmen. Når pastaen er ferdigkokt, har du den rett oppi stekepannen sammen med aspargesen. Bland godt, før du tilsetter revet sitronskall og hakket persille. Brendan og jeg klarte ikke å avgjøre hva som var best av revet pecorino og pecorino skåret med potetskreller, så mitt tips er å fasilitere begge deler. (Går du for revet, kan du spare oppvask ved å bruke rivjernet du brukte til å rive sitronskall. Bill.merk ingen oppvaskmaskin.)  




lørdag 3. mai 2014

Lun, nesten-karamellisert rabarbra med kardemomme og ristede mandelflak.

Aldri før har vi høstet rabarbra fra kolonihagen første mai-helgen. Som regel har mamma vært heldig om hun har skrapt sammen nok stilker til den tradisjonelle bursdagspaien til 20. mai, og i fjor kunne ikke denne bloggen skilte med en eneste rabarbrabasert oppskrift - selv om det strengt tatt var på grunn av ny jobb og ny bosituasjon, ikke rabarbrahøsten. Nå, i 2014, er jeg imidlertid både mer varm i trøya på jobb og har fått tilbake favorittpersonen min å kokkelere for fra Australia, og dermed kan vi si hallo til årets første rabarbradessert.  
 Den har minimalt med ingredienser, men får mest mulig ut av dem: sjokkartet rabarbra, beroligende kardemomme og et varmende bakteppe av karamellisert sukker og smør. Pluss noe å knaske på, i form av tørristede mandelflak. Summa summarum: Akkurat det man har lyst på på en litt sur, men allikevel strålende maidag. Og den kan lages god tid i forveien, så her er veien kort og stressfaktoren lav fra kjøkken til kalas. Og det er ofte akkurat det man trenger når det såvidt begynner å livne i norske lunder og festdagene og bare-fordi-det-er-vår-vennemiddagene står i den aller beste køen.
 Hett tips: Du kan selvfølgelig spise denne desserten varm, rett fra panna, men akkurat som med rabarbragrøt, er friskheten til rabarbraen ekstra fremtredende i avkjølt eller romtemperert tilstand. Jeg skal ikke late som jeg ikke snek meg til en munnfull med én gang, sånn for å, skal vi si, kvalitetssikre produktet, men prøv å holde ut - det er ikke mer enn en time som skal til før du er i rabarbrahimmelen.

Lun, nesten-karamellisert rabarbra med kardemomme og ristede mandelflak
2 sjenerøse eller 4 mindre dessertporsjoner
inspirert av boken Sött Sweet Dulce av Anna og Fanny Bergenström

400 g rabarbra
40 g mandelflak
3 ss smør
4 ss sukker
1 ts vaniljesukker
1 ts malt kardemomme

Skjær rabarbraen i korte stykker, litt mindre enn en vinkork. Sett rabarbrabitene til side. Tørrist mandelflakene i stekepannen til de er gylne, ta de så ut og sett til side de også. Smelt smøret i stekepannen, tilsett rabarbraen og stek et par minutter. Tilsett sukker, vaniljesukker og kardemomme,og la det hele putre i en fire minutter, til rabarbraen er mør, men ikke har gått fullstendig i oppløsning. Avkjøl. Ved servering har du rabarbrakompotten i serveringsskåler og drysser de ristede mandelflakene over. Det aner meg at noe kremete ville smakt ypperlig til, f.eks. vaniljeis eller tjukk yogurt.