mandag 31. oktober 2011

Ostesmørbrød.

Det er mulig det har sammenheng med at min kjære mor er i ferd med å flytte ut av barndomshjemmet mitt, men i det siste har jeg altså plutselig blitt svært så nostalgisk. Ser på bilder fra universitetet, prøver klær jeg har hatt liggende i skapet i altfor mange år (jammen passer de fleste fortsatt, til min store overraskelse, med tanke på all denne livsfarlige matbloggingen), lytter til musikk jeg ikke har hørt siden diskoteket på ungdomsskolen.

Selvfølgelig sniker denne nostalgien seg også inn på kjøkkenet, sist lørdag morgen. Brendan hadde tidligvakt, jeg hadde kjøpt The Times og satt på kaffen, og fikk plutselig veldig, veldig lyst på ostesmørbrød.
Mamma lagde ofte ostesmørbrød da jeg var liten, jeg husker særlig en variant med hakket løk, ketsjup og tørket oregano på toppen. Det er få ting som krever så lite arbeid og som ender opp med å dufte så godt mens de er i stekeovnen; dette er bare én av ostesmørbrødets mange kvaliteter. En annen er den svært tilfredsstillende følelsen du får av å spise det, vel vitende om at det kun er en brødskive med dette og hint slengt oppå.
Nå begynner det å bli noen år siden mamma lagde ostesmørbrød til meg, så jeg fant ut at her var det best å prøve å oppfinne, om ikke kruttet, så i hvert fall ostesmørbrødet på nytt. Men den tørkede oreganoen, den må med. Det er jo den som nesten gjør dette til en litt syndig frokostpizza. Her er det imidlertid ikke noe sterkere enn et glass iskald melk eller en kopp kruttsterk kaffe som hører til. Med mindre du mekker det til nattmat. Hvilket også er en utmerket idé.

Ostesmørbrød
inspirert av mamma og boken Rundt bordet av Ann Kristin Wang, Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley
én svært sjenerøs porsjon

to tykke skiver godt brød
2 tomater, hakket
olivenolje
ca. 2 ss pesto, avhengig av hvor pesto-glad du er
hvitost (jeg brukte cheddar), i skiver, antallet bestemmer du selv
2 skiver skikkelig god skinke
pepper
tørket oregano

Sett ovnen på 200 grader slik at den får varmet seg litt mens du monterer ostesmørbrødene. Ha de hakkede tomatene i en liten bolle, og bland med litt olivenolje (jeg brukte omtrent en teskje olje). Smør pesto på brødskivene, legg på skinke og så ost på hver skive. Fordel hakket tomat på toppen, kvern godt med pepper over og strø over tørket oregano. Plasser brødskivene på en bakeplate dekket med bakepapir, og la dem stå i ovnen til det begynner å dufte svært innbydende, og osten har begynt å boble. Hugg innpå.

fredag 28. oktober 2011

Siden sist ...

... er det blitt høst. På ordentlig.

tirsdag 25. oktober 2011

Engelske muffins.

Som jeg har påpekt tidligere, er det noe ironisk at denne bloggen har oppskrift på både eplemuffinskanelmuffinsmuffins med bærjordbærmuffins og nå også engelske muffins, men altså ingen ferskenmuffins å by på. Jeg ser innimellom at folk ender opp her etter å ha guglet dette mytiske bakverket, og til dem må jeg bare beklage. Jeg ser for meg at ferskenmuffinsene, når jeg en gang baker dem, må bli noe helt spesielt. Derfor venter jeg, i spenning, på den rette oppskriften og på ferskensesongen. (Det vil med andre ord ikke komme noen ferskenmuffins på bloggen i løpet av de neste ti månedene. Sånn cirka.)
Dette er helt klart ikke ferskenmuffins; det er ikke en gang søte muffins. Dette er engelske muffins, en artig blanding av rundstykke, scone og crumpet, som er mest kjent for å ligge underst i en skikkelig eggs Benedict. Som det øverste bildet viser, fant vi ikke fram hollandés-sausen denne gangen, men det blir helt sikkert en neste gang, og da. Da får nok kolesterolet kjørt seg.

Oktober er akkurat riktig tid på å året å lage engelske muffins på. På søndag stiller vi klokken, da er det plutselig kvelden og mørkt oftere enn det som kanskje godt er, og da har du tid. Tid til å la noe heve, sakte, først i kjøleskapet, så på ei fjøl og til slutt på et kjøkkenhåndkle, med et ekstra kjøkkenhåndkle brettet kjærlig over. Og så, en tolv-femten timer etter at du satte deigen, har du disse raringene her. Fram med smøret, og ikke vær redd for å bruke det.
En solid engelsk muffin er rett og slett bedre tilpasset høsten enn en flimsete, søtladen muffin med frukt. Når været blir barskere, må muffinsene tross alt følge opp.
Jeg er sammen med en fugletitter, jeg kan like godt innrømme det. Men en tidlig høstmorgen med rykende varm kaffe og engelske muffins i ryggsekken, fins det verre steder å være en et helt stille fugletårn, midt i alle høstfargene.

Engelske muffins
fra Short and Sweet av Dan Lepard
5 eller 6 stykker


50 g smør
100 ml varmt vann
50 ml sidereddik
100 g yogurt naturell
1 egg
1 ts salt
375 g hvetemel, pluss ekstra til utbaking
2 ts gjær, fersk eller tørr
olje til elting og til bakebollen

Smelt smøret i en liten kasserolle og ta av platen. Rør inn det varme vannet, eddik, yogurt, egg og salt til du får en jevn blanding. Mål opp mel og gjær i en bolle, ha i smør- og eddikblandingen og rør til en fast deig. Dekk til bollen og la deigen hvile 10 minutter. Ha litt olje på bakebordet, og elt deigen kjapt én gang (dette tar omtrent 10 sekunder). Skrap bollen fri for deigrester, smør den med litt olje, ha deigen i bollen igjen, dekk den med et lokk eller plastfolie og la den stå i kjøleskapet natten over. Neste morgen har du litt olje på ei fjøl, og tar ut deigen på fjøla. Trykk deigen lett ut slik at den likner et rektangel, og brett først den ene kortsiden inn mot midten, før du bretter den andre kortsiden over der igjen. La deigen heve under klede i en til to timer, til den får varmet seg opp og begynner å heve igjen.

Legg et rent kjøkkenhåndkle på benken og strø det med sjenerøse mengder hvetemel. Kjevle så deigen forsiktig ut på fjøla, til den er ca. 1 1/2 cm tykk, og stikk ut fem eller seks muffins med en kjeksform på 12 cm (alternativt kan du skjære deigen i åtte eller ni ruter). Legg deigemnene forsiktig på kjøkkenhåndkleet med alt melet på, og dekk emnene med et annet kjøkkenhåndkle. La dem heve i 1 1/2 til 2 timer, til de er blitt minst dobbelt så høye.

Forvarm ovnen til 180 grader. Varm en stekepanne med lokk (jeg brukte en non-stick gryte) over middels varme, og ha tre muffins i panna (fire om du får plass). Sett på lokket og la de steke i to til tre minutter, til de er pent brunet, før du vender dem, setter på lokket igjen og steker videre i tre til fire minutter. Flytt dem så over på en stekeplate, og etterstek i 10 minutter i ovnen, til de er gjennomstekt. Gjenta med resten av deigemnene. Avkjøl dem på rist dekket med klede, slik at de holder seg myke. Overlever noen til neste dag, er det verdt å riste dem før du spiser. Og som sagt, ikke glem smøret.

tirsdag 18. oktober 2011

Salat med rødbeter og fetaost.


En av de viktigste forskjellene mellom Norge og Storbritannia for en matglad mons som meg, opprinner i lunsjpausen. For her er det ikke en matpapir i sikte, ikke et mellomleggspapir å skue: Her spiser du ett av to, trekantet sandwich kjøpt på super'n (gjerne med en liten pose potetgull til, for, øh, smakens skyld) eller varm lunsj som gjerne består av gårsdagens middagsrester. Valget mellom de to er enkelt; jeg er faktisk ikke så rent lite stolt av at jeg ennå ikke har bukket under og kjøpt triangelformet lunsj. Det skumleste med den britiske sandwichen er i grunnen at dersom den ikke hadde hatt en innholdsbeskrivelse på forsiden, må du ha vært synsk for å kunne avgjøre hva som befinner seg, luskende, blant de to anemiske brødskivene. Men! Når man først befinner seg på de britiske øyer, først ikke har noen middagsrester igjen, og ikke ønsker seg brød og potetgull i uhellig forening, da lager man en Lunsjsalat.
En Lunsjsalat inneholder sjelden salat. I betydningen salatblader, vel og merke, så som lollo, rapid, hjerte og det som verre er. Men tar man bort (salat)bladet fra munnen, er det så mye annet godt man kan pøse på med! Også ost, da. Gleden ved å finne små biter av skikkelig god ost i en ellers kjernesunn bolle salat, er litt som å ta seg noen glass rødvin en mandagskveld: litt syndig, men på den aller beste måten.
Dagens salat benytter seg av en av sesongens mest utadvendte grønnsaker, rødbeten. Ikke redd for å rope (høyt!) om sin tilstedeværelse, og heller ikke alles favoritt (jeg må ærlig innrømme at jeg har lært meg på den), men rødbeten er noe av det vakreste du kan sette på spisebordet i høstmørket. Eller putte i matboksen, og føle deg overlegen ethvert trekantet smørbrød.

Salat med rødbeter og fetaost
fra Jamie Magazine nr. 21
4 porsjoner

200 g couscous
saften av 1 eller 2 sitroner
extra virgin olivenolje
100 g valnøtter, tørristet i stekepanna
80 g frø, diverse typer (jeg brukte valmue- og sesamfrø + solsikke- og gresskarkjerner)
en liten bunt flatbladet persille, hakket
en liten bunt mynte, hakket (jeg brukte basilikum, da det var det som levde i hagen)
250 g kokte rødbeter, i biter
100 g feta

Ha couscousen i en bolle og hell over kokende vann slik at det dekker grynene. La stå til den er ferdig, ca. 10  minutter. Lag en dressing av sitronsaft, olivenolje, salt og pepper. Gjør couscousen luftig ved å røre i den med en gaffel, og tilsett deretter valnøtter, frø og urter. Hell over dressingen og bland forsiktig inn rødbeten. Jo mer hardhendt du er, jo mer knallfarget blir salaten. Smuldre fetaosten over salaten, og ringle over litt ekstra olivenolje. Står seg fint i kjøleskapet, vi er nå på dag 2.

onsdag 12. oktober 2011

Brownies med ristede mandler og kremostglasur.


Det er på tide å kose seg. Ikke nok med at regnet pisker på rutene, hælene sklir på høstløvet i gatene og moreller, plommer og fersken har takket for seg på markedet; denne matbloggeren har i tillegg fått besøk av høstens klassiske følge, forkjølelsen.

Og når slikt skjer, er det bare to ting å gjøre: Ta på skjerfet og skru på stekeovnen.
Noe av det beste med å teoretisk sett være voksen, er jo at du når som helst kan bestemme deg for at i dag, i dag vil jeg ha kake. Til frokost.
 Selv om jeg kanskje ikke burde oppfordre til å sette den browniesutgaven på frokostbordet, kan jeg hjertelig anbefale å sette den på et hvilket som helst annet bord. Mørk sjokolade, honning og kremost høres heftig ut, og det er det, men neste gang du holder på å brekke ribbein på lunefulle og regnvåte høstfortau, kan jeg love at alt kjennes litt bedre når du vel har kommet hjem og blir tatt godt imot av denne godsaken. Se på det som litt ekstra polstring mot alle vinterens knall og fall.
 Det er heller ikke feil å støtte opp om en særs viktig sak, nemlig honningbiene og forskning på den mystiske sykdommen som rammer og utsletter hele kolonier. Her i England kan man blant annet adoptere kuber, men den letteste måten å støtte birøktere på, er å kjøpe produktene deres. Du kan lese mer om honningproduksjon i Norge på nettstedet til Norges Birøkterlag. Og da hadde du plutselig enda en god grunn til å lage denne kaken! Jeg tror jeg er i ferd med å bli den reneste kakecoach. Vel bekomme!
Brownies med ristede mandler og kremostglasur
fra Country Living april 2010
en liten langpanne

225 g smør
100 g mandler eller mandelflak (skåldede eller ikke)
200 g mørk sjokolade, i biter
225 g sukker
5 egg, plommer og hviter hver for seg
85 g rømme eller yogurt naturell
50 g hvetemel
25 g kakaopulver
1 ts bakepulver
Glasur:
225 g kremost
omtrent 2 ss flytende honning
1 ss sitronsaft
litt revet sitronskall
melis
kakaopulver eller revet sjokolade, til pynt

Forvarm ovnen til 200 grader. Kle en liten langpanne med bakepapir. Ha mandlene på en bakeplate og rist dem i ovnen til de begynner å dufte godt av mandler. Dette tar ca. mellom 3 og 5 minutter. Avkjøl, og knus dem deretter i en morter, eventuelt en kjøkkenmaskin. Sett til side, og ta av noen av de større bitene til pynt på kaken.

Smelt sjokoladen og smøret i en bolle over en kjele kokende vann, eller smelt i mikroen (dette tar omtrent ett minutt, og krever nøye overvåking). Avkjøl litt, og rør deretter inn sukker og eggeplommer som du har rørt opp med rømme / yogurt naturell.

Pisk eggehvitene, men stopp før de blir skikkelig stive. Bland mel, kakao, bakepulver og de knuste mandlene i en stor bolle. Rør inn sjokoladeblandingen, og bland godt. Hvis røren blir veldig stiv, kan du spe med litt varmt vann. Vend inn en spiseskje med pisket eggehvite, slik at du får gjort røren litt løsere, og vend deretter inn resten av de piskede eggehvitene. Det skal ikke være noen spor av hvitt igjen i røren når du er ferdig.

Ha røren i langpannen, og stryk den jevnt utover. Stek i 25 til 30 minutter, til kaken kjennes fast, men "spretten" ut når du berører den med en finger. La kaken avkjøles i langpannen mens du lager glasuren.

Rør samme kremost, honning og sitronsaft, og smak til med sitronskall og melis, alt etter hvor søt eller syrlig du vil ha glasuren. Stryk glasuren på kaken, og strø over mandlene du satte til side tidligere. Jeg siktet litt kakao over til slutt, men revet sjokolade hadde også gjort seg. La glasuren stivne litt før du deler opp kaken i ruter.

onsdag 5. oktober 2011

Ovnsbakte hjortepølser med linser, tomat og rødløk.

Vi har en kompis som jobber i en gårdsbutikk. Eller, han jobbet i en gårdsbutikk; nå er han begynt på medisinstudiet, men da han fortsatt jobbet der pleide han å stikke innom oss med diverse kjøtt som var gått ut på dato og som dermed ikke kunne selges. Det var stort sett vilt av forskjellig slag, fasan, skogsdue, kanin og hjort, og vi tok selvsagt meget takknemlig imot, og stappet godsakene i fryseren. Dette arrangementet bød imidlertid innimellom på en viss utfordring på kjøkkenet, for hva gjør man egentlig med en skogsdue? (Svar: man lager salat.) Hvordan tilbereder man kanin? (Svar: man slenger'n i en gryte med fløte og sennep og håper på det beste.)

Da vi fikk en gjeng hjortepølser bokstavelig talt i fanget, tydde jeg som vanlig til Internett. Og dersom noen skulle tro at Internett er roten til alt ondt, vil jeg gjerne få sagt én ting: Internett + hjortepølser = magi.
Dette er like enkelt som så: Du kutter opp grønnsakene, har i en ildfast form med pølsene og litt kryddergrønt, og lar det passe seg selv. Så fyller du på med litt kraft og noen linser, og så lar du det hele steke seg ferdig i ovnen. Når steketiden er over, fisker du ut pølsene og grønnsakene, og koker inn den nydelige kraften til verdens beste saus. Og voila! så har du hele middagen i én og samme form.

Vi burde selvfølgelig ha invitert vår uoffisielle kjøttleverandør på middag ... Men så hadde vi bare en halv flaske rødvin igjen på deling. Og til akkurat denne herligheten er noe rødt i glasset ganske elementært.

Hjortepølser med linser, tomat og rødløk
fra denne bloggen
3 til 4 porsjoner uten annet tilbehør


450 g hjortepølser
2 røde paprikaer, i strimler
1 rødløk, i båter
3 tomater, i båter
3 laurbærblad
2 eller 3 timianstilker, rosmarinstilker, salviestilker eller en miks av alle tre
1 ss olivenolje
1 ss balsamicoeddik
1,5 l kjøttkraft
1 ss worcestershiresaus
omtrent 200 g grønne eller røde linser (jeg brukte en blanding av begge deler, siden det var det jeg hadde i skapet)


Forvarm ovnen til 190 grader, og ha pølser, paprika, rødløk, tomat, laurbærblad og kryddergrønt i en ildfast form. Tilsett olivenolje og balsamicoeddik, og bland godt. Stek i ca. 40 minutter. Ta ut formen og tilsett kraft, worcestershiresaus og linsene, pluss litt salt og pepper. Returner til ovnen for en 40 til 50 minutter, til linsene er møre og pølsene gjennomstekt. Ta ut pølsene, grønnsakene og så mye av linsene som du får til, med en hullsleiv, og ha kraften fra formen over i en liten kasserolle eller en stekepanne. Kok inn kraften på sterk varme, det gjør ikke noe om det er noen linser igjen, da de bare tykner sausen ytterligere. Når kraften er passe kokt inn, kan du velge om du vil helle den over hver tallerken ved bordet, eller ha pølsene og grønnsakene tilbake i den og blande den inn slik. Server.