Spagetti med løk- og tomatsaus.

Akkurat denne pastasausen har jeg laget, i en eller annen versjon, siden mitt første år på universitetet - hvilket i år er ti år siden. Jeg er i tillegg nøyaktig ti dager unna min tjueniende bursdag, så du får ha meg unnskyldt en viss nostalgi kombinert med spagetti. Dette er emosjonelle dager. Og så har jeg hakket løk.

Da, altså for ti år siden, handlet middag mest om to ting: Bli mett. Og gleden av å kunne bestemme helt selv, hver eneste traurige og ekstatiske dag, hva jeg skulle spise. Hvilken frigjørelse! Hvilket sinnssvake mas.

 Pasta har alltid vært en av mine (mange) svakheter, og dersom jeg ble tvunget til et anslag, vil jeg nok gjette at cirka 67 prosent av middagene mine under bachelorutdanningen var en variasjon over temaet spagetti. Eller penne. Eller makaroni. (De resterende 33 prosentene var jevnt fordelt mellom kantinemiddager og Luga.)

Konseptet er svært enkelt, og basert på ting som ikke går ut på dato eller som sjansen er god for at koster under 15 kroner: hermetiserte tomater, løk, spagetti. Etter hvert som jeg faktisk har fått fast inntekt og begynt å betale ned på studielånet, har jeg føyd til snobbeingredienser som rødvinseddik og frisk basilikum, og mener nå at denne billige, vegetariske og nostalgiske middagen har gjort seg fortjent til den ypperste anerkjennelse.
Hvilket selvfølgelig er publisering på bloggen.

Dette er en rett som kan nytes selv om du har råd til noe bedre. Den er også laget på 20 minutter, hvilket understøtter en travel arbeidsdag bedre enn jeg noen gang kunne forestilt meg i mine lettere henslengte studiedager.

Spagetti med løk- og tomatsaus
To sjenerøse eller fire mindre porsjoner

2 ss olje
1 løk
2 fedd hvitløk
1 liten, sterk og rød chili, tørket eller frisk
1 ts tørket oregano
1 boks hermetiske tomater
1 ss ketsjup eller tomatpuré
1 ss rødvinseddik
en neve basilikumblader, hakket
200-300 g spagetti

Varm oljen i en kjele på middels sterk varme. Hakk løk, hvitløk og chili, og ha det oppi kjelen sammen med tørket oregano. Fres til løken er myk, men ikke har begynt å brunes. Tilsett hermetiske tomater og ketsjup/tomatpuré, og la det hele småputre mens du koker spagetti etter anvisning på pakken. Når spagettien er kokt, lar du den renne godt av. Ha rødvinseddik og basilikum oppi tomatsausen, rør godt og smak til med salt og pepper (jeg syns sjelden den trenger salt). Ha spagettien oppi kjelen med sausen i, og bland det hele godt sammen. Serveres rykende varm, gjerne på varme tallerkner.

Svin med epler, løk og sennep.

Engelskmennene kan dette med frukt i maten, og selv om jeg aldri kommer til å like Christmas pudding og alltid plukker rosiner og tranebær og verstingene, lyse rosiner, ut av scones, applauderer jeg kombinasjonen epler og svin. Eller, jeg applauderer ikke. Jeg må jo ha hendene fri til kniv og gaffel.

Det var mens Brendan og jeg bodde i Cambridge at jeg forsøkte meg på denne kombinasjonen for første gang, og skepsisen, min altså, var til å ta og føle på. Vi hadde nylig vært på hagefest der de serverte roast pork baps med crackling (altså svor), mustard og apple sauce (kort og godt eplemos, som regel tilsatt kun bittelitt sukker), og jeg hadde fått smaken på kombinasjonen svinekjøtt og syrlige epler. Jeg mener det var Brendan som foreslo vi kunne prøve en litt enklere variant i heimen, en hverdagsmiddag som inneholder de samme smakene, men som sparer deg for bryderiet med å steke en hel smågris. Og det er jo greit å slippe akkurat det en mandagskveld.

Kort fortalt er dette svin, eplebåter og løkskiver stekt i én og samme panne med noen salvieblader og en klatt sennep. Til tross for at jeg forbinder dette nært med England, foretrekker jeg faktisk fransk dijon-sennep framfor engelsk Colman's her, men bruk den sennepen du har i skapet. Pass på å få en god stekeskorpe på kjøttet før du har grønnsakene i pannen (jeg skulle latt koteletten på bildet her steke litt lenger, ingenting er som en skikkelig gyllen stekeskorpe). Når det gjelder hvilken stykningsdel du skal bruke, er en "vanlig" svinekotelett helt gangbart. Her har jeg brukt en skive svinenakke, som har litt mindre fett enn vanlige koteletter, men bruk det du kan få tak i (jeg kjøpte svinenakkeskiven hos slakteren på Maschmanns). 

Jeg "fornorsker" innimellom denne retten ved å tilsette en teskje med noe kremete, f.eks. fløte eller nýr, men det kan selvfølgelig sløyfes. Brendan liker å poengtere at nordmenn tilsetter fløte til alt; det skal sies at hans erfaringsgrunnlag i sin helhet utgjøres av, kremt, meg og min familie. På bildet over ser du for øvrig mine selvtørkede salvieblader fra kolonihagen, et utslag av hesblesende husmorinitiativ to dager før første frostnatta i oktober. Ikke minn meg på bedet med pastinakker som fortsatt står i bakken. Epler for svin, kalles det kanskje?

Svinekoteletter med epler, løk og sennep

inspirert av oppskrift fra BBC Good Food 

to porsjoner

2 svinekoteletter / skiver svinenakke

1/2 ss olje og ev. en liten klatt smør (typ 1 ts)

1 eple, delt i båter og kjernehus fjernet (jeg brukte Aroma denne gangen)

1/2 løk, skåret i skiver

6 salvieblader, skåret i strimler

1 dl grønnsaksbuljong

1 ts dijonsennep

1 ts nýr (kan sløyfes, eller erstattes med fløte)

Skjær bort overflødig fett på kjøttet. Gni det inn med oljen og krydre med salt og pepper. Stek kotelettene i varm stekepanne, 2 minutter på hver side, til de har fått en skikkelig gyllen stekeskorpe (jeg tilsetter ofte litt smør i tillegg). Ta dem ut av pannen og legg dem på en fat. Ha litt mer olje i pannen og stek epler, løk og salvie i omtrent 5 minutter, til eplene er begynt å bli myke. Ha i kraft og sennep, returner kotelettene til panna og la det hele syde i 10 minutter (dersom kotelettene dine har ben i, kan de trenge litt lenger - sjekk med en kniv), til sausen er kokt inn til omtrent en tredjedel av opprinnelig mengde (dette er ikke en utpreget "sausete" rett) og kotelettene er gjennomstekt. Dersom du synes det begynner å bli lovlig tørt i panna mens kotelettene stekes ferdig, kan du tilsette mer buljong eller bare kokende vann fra vannkokeren, litt om gangen. Rør til slutt inn nýr eller fløte dersom du bruker det. Noe grønt er godt til, og det er også potetmos.

 

Pytt i panne med chorizo og rosmarin.

I mine bedre øyeblikk, når jeg for eksempel har løst store deler av lørdagskryssordet i Dagsavisen, lest ut en Tolstoj eller husket å sette på vaskemaskinen, hender det at jeg blir litt overivrig på kjøkkenet. Som i går, da jeg lovte en venninne, over to glass vin på tapasbar her i Oslo, å lage bursdagskake til alle gjestene på 30-årsdagen hennes (hei, Cecilie!). Eller som da jeg skulle imponere mine nye kolleger på jobb og bakte to-lags sjokoladekake med karamellfyll og sjokoladeganache på toppen, og karamellen i midten ikke var kokt lenge nok og vips! så så mesterverket ut som en sjokoladekake fylt med oppgulp. (Google-treff!) Vi trenger ikke å  snakke mer om disse overivrige øyeblikkene. Jeg ville bare nevne dem, for her har du en rett jeg typisk lager når jeg føler meg det motsatte av overivrig. Altså fem minutter etter å ha kommet inn døra fra jobb.

Men egentlig er det jo akkurat da, klokka 16.59 på en mandag, at man trenger overmotet som mest. I teorien. Men i praksis, heldigvis, holder det å ha fem poteter, en løk og en spekepølse. Tenk på det!

Chorizo smaker ikke bare godt, den har den fine egenskapen at alt den er borti, fra skjærefjøla til resten av ingrediensene i stekepanna, blir en nyanse eller ti oransje. Men det er ikke bare fargen som teller - i det oransjefargede fettet sitter mye av smaken, og ved å steke løk og potet i chorizofettet og litt smør, går alt opp i en høyere enhet og du innser ikke før du har spist opp at her var det bare fem ingredienser involvert (seks hvis du regner med havsaltet - det gjør jeg alltid).

Pytt i panne med chorizo og rosmarin

Jeg var supersulten og slukte alt dette alene (skummelt!) - men i teorien rekker det nok til 2 porsjoner, særlig med en litt stor grønn salat eller et par ekstra poteter til

5 små til mellomstore poteter (jeg brukte mandelpotet, de holder godt på formen)

1 klatt smør

1 løk

100 g chorizo (hel pølse, ikke skiver)

en kvast rosmarin

havsalt

Sett en kjele med vann på kok, skrubb potetene, men ikke skrell dem. Skjær dem i litt store terninger. Når vannet koker, har du potetterningene oppi og koker dem i omtrent 5 minutter. Du skal steke dem gjennom i panna, så det gjør ikke noe om de ikke er møre enda. Når du har helt bort vannet, lar du lokket ligge på kasserollen med potetene i, så damper de seg litt tørre.

Mens potetene koker, hakker du løken grovt og skjærer chorizoen i terninger. Smelt smøret i en stekepanne, ha oppi chorizoen og fres til det oransje fettet begynner å renne. Ha oppi løken, og fres videre til løken begynner å bli myk, omtrent 3 minutter. Ha oppi de avrente potetterningene, rør godt og fres alt sammen noen minutter til, til potetene begynner å få litt stekeskorpe. Hakk opp rosmarinnålene og strø dem over sammen med litt havsalt. Fres videre ett minutt, smak om du trenger mer salt. Server rykende varmt, gitt.