tirsdag 21. desember 2010

Kanelstjerner.

På samme måte som det er viktig å ta fram igjen klassikerne på julekakefatet, syns jeg også det er viktig å prøve noe nytt. I år har jeg prøvd flere nye ting i førjulstida: Jeg har bakt kanelstjernene du finner oppskrift på nedenfor, jeg har prøvd å jobbe hjemmefra (funker bra så lenge man gir seg selv Facebook-luskeforbud), jeg har blitt offer for bankkortsvindel (banken fattet fort mistanke da det ble forsøkt kjøpt en iPhone med kortet, har tross alt stort sett kun budsjett på kaffe og førjulspils før jul), jeg har akt Korketrekkeren med gode venner midt på mørkeste natta (halebeinet klager, men ellers en alle tiders ting å gjøre etter noen krus med gløgg laget på sjenerøse mengder billig rødvin), og jammen har jeg ikke rukket å akkurat unngå totalt flykaos i England også.
Kan jeg derfor by på en kanelstjerne for å feire? (Gløgg må du skaffe sjøl, har tross alt fått bankkontoen forsøkt tømt.)

Med disse kakene er finjusteringen selve rosinen i sosissen. Eggepenslingen er viktig, det blir jo ikke stjerneskinn uten et visst gyllent skjær. Kakene skal egentlig vendes i en kanelsukkerblanding, men dette fungerte dårlig med tynt utkjevlede kaker, så da strødde vi blandingen på i stedet, og er velfornøyde med det. Det enkle er jo ofte osv.
Disse minner mye om amerikanernes festlig benevnte snickerdoodles, men er størrelsesmessig redusert til å passe på norske kakefat, og de er også noe hardere i kantene (akkurat som nordmenn). De bør oppbevares kjølig, for å bevare den allikevel myke konsistensen. Kjøleskapet funker fint.

 Kanelstjerner
ca. 60 stykker
fra Norsk Ukeblads julebok

200 g smør
1 dl sukker
2 dl fløte
1 ts hornsalt
ca. 7 dl hvetemel
Pensling:
1 egg 
Pynt:
kanel (originaloppskriften spesifiserer "2 finstøtte kanelstenger", vi tok det på feelingen, som det heter)
1 dl sukker

Smør og sukker røres. Tilsett fløten og hornsaltet. Elt inn nesten alt melet, deigen skal være ganske fast. La den stå kaldt en stund. Sett ovnen på 200 grader. Deigen kjevles ut så tynt som mulig (sier oppskriften, vi liker litt tjukkere kaker. Husk å justere steketiden hvis du velger å lage dem litt lubnere). Stikk ut stjernekaker, pensle med lett sammenvispet egg og strø kanel blandet med sukker over dem (eventuelt vend dem i blandingen, men vi syntes strøing var mindre stressfremkallende). Legg kakene på bakeplater og stek i ca. 5 minutter. (Våre tok lengre tid, men de var som sagt noe tjukkere enn det oppskriften anga. Moralen er: Følg med i ovnen. Kakene kan svi seg faderlig fort.)

onsdag 15. desember 2010

Min beste småkake.

Disse kakene er, som så mye tilknyttet julen jo har en tendens til å være, meget nostalgiske for meg. Her i huset kalles de Nina-kaker, oppkalt etter en dansk dame ved samme navn. Da jeg spilte valthorn i skolekorpset (én gang nerd, alltid nerd!), var Nina min tålmodige horninstruktør, som på klingende dansk gjorde det klart nøyaktig hva mine musikalske problemer besto i, og hva jeg burde gjøre for å rette dem opp. (Stort sett øve mer. Hvilket jeg aldri gjorde. Dermed ble jeg oversetter, ikke proffhornist. Men jeg kan i det minste lese noter.) Hvert år inviterte hun også sjenerøst alle elevene sine på juleavslutning hjemme hos seg selv på Vinderen. Her spilte vi noen julesanger av mer eller mindre hjertens lyst, før vi helhjertet gikk inn for å spise stakkars Nina ut av hus og heim. Kakene nedenfor var alltid på fatet som ble tømt først.

Det var ikke før min siste juleavslutning hos Nina at hun endelig delte oppskriften på disse kakene med meg. Da var jeg gammel nok til å vite at jeg aldri kom til å bli noen hornvirtuos, men også klar over at baking var noe jeg ikke var så verst til. Og jeg følte at et repertoar uten Ninas avhengighetsskapende sjokoladejulekjeks, var et repertoar som manglet sjel. Heldigvis visste Nina alt om sjelløse repertoarer (det er nok en grense for hvor mange ganger man kan høre Gammel jegermarsj uten å gå på en musikalsk smell), og delte hemmeligheten med meg. Jeg føler ikke at jeg bedrar tilliten hennes ved å videreføre den på bloggen, siden det er verdt å merke seg at dette tilfeldigvis er, etter min mening, verdens beste oppskrift på kaka med det klingende norske navnet chocolate chip cookie. Og det er så mange som påstår at de sitter på selve gralen, så da må jeg, til Ninas forsvar, bevise at de tar feil.
Ellers er det hjemmekontor i Oslo på meg denne uka. Jeg går lange morgenturer til favorittbokhandler og favorittkafeer, baker og drikker enorme mengder kaffe. Norge, mitt Norge. Blir ikke jul uten deg.

Nina-kaker (tidenes beste sjokoladebitkjeks)
ca. 30 kaker


75 g mykt smør
100 g sukker
50 g brun farin
1 egg
150 g hvetemel
1 ts vaniljesukker
1/2 ts natron
en liten 1/2 ts fint salt
125 g kokesjokolade eller annen mørk sjokolade, grovhakket
litt havsalt til å strø oppå (valgfritt)

Sett ovnen på 175 grader. Rør smør og sukker godt sammen. Tilsett farin og egg, og bland godt. Bland mel, vaniljesukker, natron og salt i en liten bolle, og vend inn i smørblandingen. Rør inn sjokolade. Sett to teskjeer med deig i en topp på en bakeplate, og trykk den litt flat. Strø eventuelt litt havsalt på toppen. Gjør det samme med resten av deigen, og stek deretter kakene i 7 til 10 minutter. De er ganske skjøre når de kommer ut av ovnen, så det er lurt å la dem hvile på bakepapiret noen minutter før du flytter dem over på rist. De skal være myke og gode.

tirsdag 7. desember 2010

Chilinøtter.

Lei av all bakinga?
Lysten på noe som ikke smaker av kanel, nellikspiker eller ribbefett?
Noe å knaske på til juleøltestingen, kanskje?
 Ikke allergisk mot nøtter?
Værsågod!

Chilinøtter
fra Christmas Treats to Make and Give av Linda Collister


2 ss olivenolje
350 g blandede nøtter, usaltet
1 ss soyasaus (jeg brukte den mørke typen)
1 ss brunt sukker
1/4 til 1/2 ts cayennepepper
1/4 til 1/2 ts nykvernet sort pepper
1/2 ts røkt paprikapulver (mitt nye favorittkrydder!)

Varm oljen i en stekepanne, ha i nøttene og rør godt. Tilsett resten av ingrediensene, og la det hele frese til blandingen er gyllen, ca. 5 minutter. Avkjøl før servering. (Eller ikke. Jeg liker å plukke noen utvalgte eksemplarer rett fra panna, småsvidde fingre eller ei.)

mandag 29. november 2010

Chorizogryte med hvite bønner.

I det siste har jeg hatt flere gode kjøkkenøyeblikk. De har bestått i utprøving av nye oppskrifter som umiddelbart har blitt favoritter, havnet på repertoaret og som dermed nå kan smelles ihop uten oppskrift. Jeg har alltid drømt om at akkurat disse øyeblikkene skulle inntreffe (bestemor lager jo kun mat på denne magiske måten), at jeg skulle finne noen skikkelige bænkers oppskrifter som kunne brukes både til slappe mandagskvelder og rødvinsfylte vennemiddager. På Twitter har jeg mast om rosenkålsalaten til Hugh Fearnley-Whittingstall, som er av den høyst velkomne typen rett du med få grep kan gjøre om til en skikkelig snasen og superkjapp middag (et posjert egg på toppen? Et kyllingbryst i skiver? Krutonger?). Her i bloggen skal jeg i dag mase om (eventuelt hylle, kommer an på hvilke tanker du gjør deg om saftige biter godt krydret chorizo i en meget enkel, men også meget smakfull, tomatsaus med hint av litt sånn kastanjettaktig spansk gusto som du rett og slett ikke får på sydenferie) en varmende gryte som nettopp lages i kun én gryte. (Dersom du tilfeldigvis ikke har oppvaskmaskin, er dette aspektet av oppskriften forunderlig oppløftende.)
Dette er også et utmerket innslag i en tapasbasert middag, og jeg kan bekrefte at sammen med hjemmelagde patatas bravas, en god flaske rødvin og ditto venner blir det nærmest fiesta-stemning (av den ukleine typen) i heimen.
 
Chorizogryte med hvite bønner
fra Jamie Magazine
2 porsjoner
  
200 g chorizo, i skiver
2 rødløk, i skiver
3 fedd hvitløk, i skiver
olivenolje
1 ts røkt paprikapulver
1 boks hakkede tomater
1 boks hvite bønner, godt avrent

Ha olje i en middels stor kasserolle, og stek chorizo, løk og hvitløk over middels varme i fem minutter. Tilsett paprikapulver, tomater og bønner, skru ned varmen, sett på lokk og la det hele småkoke i 20 minutter. Ta av lokket mot slutten av koketiden dersom du liker en tjukkere konsistens. Server med brød. Jamie anbefaler et glass Bordeaux til, vi hadde en generisk flaske New World og var såre fornøyd. Som man jo gjerne er når man uansett er i sydenmodus.

tirsdag 23. november 2010

Kjære Oslo.

Du er så fin og jeg savner deg sånn. Sees 17. desember. Kommer til å sitte på 18.30-flyet og ivre.
Ivre skikkelig.

fredag 12. november 2010

Rosenkålfrittata.

Jeg foretrekker på alle måter frittata fremfor omelett. Det er noe med å svøpe alt det gode fyllet i en varm, gyllengul pute som på alle måter er bedre enn den noe mer gniene omeletten og dens forsøk på å være en oppblåst crêpe. Også krever frittataer ingen snuing.
 
Det følger at det dermed heller ikke krever rengjøring av koketoppen etterpå. Har du ikke gasskomfyr? Pris deg lykkelig. Få jobber er mindre tiltalende og mer knotete (og dessverre mer nødvendige) enn rengjøring av toppen på en gasskomfyr. Jeg insisterer på at du prøver selv for å bli overbevist. Stiller selvfølgelig min egen komfyr til disp.
Så hadde jeg valget, og det hadde jeg flere ganger denne uka, siden jeg er hjemme alene mens Brendan drikker vin med familien i Frankrike, velger jeg meg alltid en frodig frittata. Litt som om noen spør om du vil ha gløgg med eller uten rødvin. Man går jo for det mest, øh, fyldige alternativet.

Rosenkålfrittata
fra mat.no

300 g rosenkål
2 sjalottløk
2 tomater (jeg brukte 6 cherrytomater i stedet)
3 ss pinjekjerner
6 egg
2 ss revet parmesan
salt og pepper
smør til steking

Rens rosenkålen og kok den i lettsaltet vann i to til tre minutter. Hell kokevannet av og la kålen renne godt av. Bland den med hakket sjalottløk og pinjekjerner. Fres blandingen i smør i to til tre minutter. Rør inn tomatene i båter. Visp sammen egg og ost, smak til med salt og pepper. Hell eggerøren over grønnsakene i pannen, rør forsiktig eller beveg på pannen så eggerøren fordeler seg jevnt. Stek på middels varme til frittataen er fast på undersiden. Plasser pannen så under grillelementet i ovnen, og la frittataen steke til den er pent gyllen.

tirsdag 9. november 2010

Tilslørte bondepiker.

Har man først laget eplemos, må man jo følge opp med Norges svar på skotske cranachan: Tilslørte bondepiker. Dette er en ubeskjeden hyllest til fløte, smørstekt brødrasp og herlig syrlige epler.
Jeg prøver jo så godt jeg kan å spre det norske matgospel i vennekretsen her i England, og så langt har det stort sett gått som smurt: Ingen sier jo nei takk til vafler, melkesjokolade eller fårikål (i hvert fall ikke når jeg stirrer inngående på dem og spør, med dårlig skjult forhåpning i stemmen, om de ikke syns det var fryktelig godt, da eller?). Da Brendan og jeg var på besøk hos bestemor i sommer, fulgte hun uppfordret opp Brendans kulinariske norskundervisning med gomme, mælkkaka og steikfesk, og han kan nå spørre på norsk når det er middag? Kan jeg få en øl? Vil du ha kaffe? med imponerende innlevelse.

Min jobb er dermed så godt som gjort!
Disse tilslørte bondepikene ble servert et vennepar som er halvt australsk og halvt britisk, og sjarmerte begge halvdeler i senk (sier hun ubeskjedent på vegne av pikene). Dermed er deres jobb også gjort, og jeg og de gjenværende bondepikene har dermed resten av uka for oss selv. Vi skal se repriser av Have I Got News for You og nyte det erkebritiske åsynet til tidenes Sherlock Holmes-tolker, Benedict Cumberbatch. (Verken jeg eller bondepikene klarer å la være å se for oss både Eggs Benedict og Cumberland-pølser i skjønn forening ved synet av dette velklingende navnet.) Anbefaler alle et kjapt bildesøk på Google mens eplemosen putrer (på mannen, ikke pølsene).

Tilslørte bondepiker
4 porsjoner
inspirert av oppskrift fra Helt Enkelt av Ingrid Espelid Hovig og Paul Løwe

750 g epler
1 dl vann
ca. 3/4 dl sukker
2 1/2 ss smør
5 dl brødrasp
3/4 dl sukker
1/2 ts kanel
et beger kremfløte
1 ts sukker
mørk sjokolade, revet (som topping)

Skrell eplene, fjern kjernehus og skjær i båter. Ha i en kjele med vannet, og kok til eplene er møre. Smak til med sukker. Smelt smøret i en stekepanne, tilsett brødrasp, sukker og kanel og stek til blandingen har fått en lys karamellfarge. Pass på å røre hele tiden, slik at det ikke svir seg. Avkjøl på  fat. Pisk fløten, og legg deretter brødrasp, eplemos og krem lagvis i enten en stor serveringsbolle eller i serveringsglass. Strø revet sjokolade på toppen, og server.

torsdag 4. november 2010

Daddel- og kanelkake.

I over ett år har vi hatt en eske med dadler stående i stua. Den er på størrelse med en skoeske, bundet sammen med silkebånd, og ser i det store og hele lite ut som en kartong tørket frukt.
Den var en gave fra naboene våre, de hadde vært hjemme i Saudi-Arabia og kom tilbake fullastet med medjool-dadler og meter på meter med et meget vakkert, midnattsblått fag av nervøs fløyel. Har lenge lurt på hva jeg skulle gjøre med begge disse sjenerøse gavene, og selv om dadler jo kan spises alene, er jeg ingen stor tilhenger av dem. Og så bruker jeg så lite nervøs fløyel.
Det har som sagt tatt meg et år å få smelt sammen denne kaken, og det kan jeg angre på nå. Den ser ut som brownies, har konsistensen til brownies men smaker magisk nok helt annerledes enn brownies, ganske juleaktig (ikke overraskende) og meget, meget tilfredsstillende på en sur høstdag, når alt som frister, er å sitte i go'stolen og se på The Tudors på dvd. Og kakerøren er omtrent like god som pepperkakedeig, noe som bør tale sterkt i kakens favør (i Siris testkjøkken ser vi nøye på alle aspekter av oppskriftene). Det må jo være verdt å ofre noen dadler for.*

Spørsmålet er hva jeg skal gjøre med den nervøse fløyelen. Jeg kan bare brodere korssting.

* Kanskje ikke? Burde jeg heller vurdert salg på Finn?

Daddel- og kanelkake
fra Spice Market av Jane Lawson
 
600 g dadler uten stein, hakket
1 ts natron
125 g usaltet smør, i biter
155 g mykt brunt sukker
2 egg
185 g hvetemel
1/2 ts bakepulver
1/2 ts kanel, pluss ekstra til strøssel
60 g melis

Sett ovnen på 180 grader. Smør en firkantet form (ca. 23 x 23 cm) eller liten langpanne, og legg bakepapir i bunnen. Ha dadlene i en kasserolle med 500 ml vann, og la det koke opp. Skru av platen og bland inn natronet, husk å røre godt. La blandingen avkjøles til romtemperatur. Pisk smør og sukker luftig, og ha i ett egg om gangen. Pisk godt mellom hvert egg. Sikt sammen mel, bakepulver og kanel, og vend denne blandingen inn i røren vekselsvis med daddelblandingen. Ha røren i formen, stryk den utover og stek i 55 til 60 minutter. La kaken avkjøles i formen i 5 minutter, og ha den deretter over på rist for å avkjøles helt. Del kaken i 36 biter, sikt over melis blandet med litt kanel og snu og vend på kakebitene slik at de blir dekket av strøsselet. Strøsselet trekker gradvis inn i kaken, så hvis du lager den en god stund før servering, bør du vente med å ha det på kaken til rett før servering. Holder seg fem dager i lufttett boks, eller tre måneder i fryseren.

onsdag 20. oktober 2010

Rødbetesalat med sennepsfrø og appelsin.

Dette burde kanskje heller kalles "Klassisk halloween-salat". Jeg forsøkte så godt jeg kunne å fjerne alle spor etter meg, men tror det mentale bildet av mitt eget kjøkken forkledd som et åsted for en kriminell handling (også kalt "skrelling og påfølgende riving av rødbeter"), nok er etset inn i hjernebarken.
Hett tips: Bruk en stor skjærefjøl, så slipper du å ende opp med rødbeteskrell og tilhørende rødrosa fingeravtrykk over hele kjøkkenbenken. Det er tross alt lettere å fjerne bevisene fra noe som får plass i oppvaskkummen.
På tross av denne salatens noe avskrekkende utseende, er den fantastisk god på smak. Tenk råkost, men interessant råkost. Tenk nøtteaktig, syrlig og ganske så uimotståelig.

Ikke tenk på manikyren du eventuelt måtte ha. Det er fare for at den ikke overlever dette stevnemøtet.

Rødbetesalat med sennepsfrø og appelsin
fra Sarah Raven's Garden Cookbook av Sarah Raven
4 porsjoner

3 ss sennepsfrø
4 eller 5 middels store rødbeter
1 ss hasselnøttolje (jeg brukte valnøttolje, fungerte som en drøm)
revet skall og saft av 1 appelsin
salt og pepper


Rist sennepsfrøene i en tørr stekepanne i to til tre minutter. Pass på å røre hele tiden for å unngå at frøene svir seg. Skrell rødbetene og riv dem med et råkostjern. Ha dem i en bolle, drypp over nøtteoljen og bland inn appelsinskall og -saft, sennepsfrø, salt og pepper.

tirsdag 5. oktober 2010

Eplemos.

Lørdag morgen fikk jeg Brendan til å kjøre meg ut til Wandlebury Country Park, hvor det var eplesmaking, saftpressing, epletresalg og 50 pence for en kopp pulverkaffe. Vi er gærne!

Ikke nok med kilovis med epler og pærer, vi endte også opp med en rabarbraplante til hagen og sesongens siste iskrem, en fantastisk kombinasjon av vanilje, bjørnebærsaus og hakkede nøtter (se bilde). Når man først er på tur, må man jo kose seg! (Brendan har raskt vendt seg til denne norske innstillingen til "tur".) 
Vel hjemme med fangsten var det mange matprosjekter som jeg så for meg med stor iver: Epleterte! Eplemuffins! Ovnsbakte epler! Eplepannekaker! Grunnen til at alle disse godsakene ble utsatt, var et veto fra Brendan og et helt annet forslag: eplemos som tilbehør til søndagens svinestek.

Briter og deres tradisjoner.

Bevis A og B: Brendan som spiser scones med gaffel, og Brendan som putter smør i et litt for hardkokt egg:
Men man skal passe seg for å fordømme andres kulinariske tradisjoner, så jeg tok utfordringen, og det viste seg eplemos fungerte som en drøm med grisen.

Det burde jeg jo ha tenkt meg, epler og svin er jo en klassisk kombinasjon.
Jeg vil allikevel gjerne få det på det rene at jeg ikke spiser brødmat med bestikk. Et sted må jo grensa gå.

Eplemos
fra Growers Market: Cooking with Seasonal Produce av Leanne Kitchen 

4 epler (Britene har en egen mateplesort, Bramley, som er utmerket, men her kan det meste brukes. Mindre søte sorter trenger kanskje mer sukker.)
2 ts sukker
2 nellikspikre
1 kanelstang
1 til 2 ts sitronsaft

Skrell eplene, ta ut kjernehusene og del dem i biter. Ha dem i en kjele med 125 ml vann, tilsett sukker, nellikspikre og kanelstangen og sett på lokk. La det hele småkoke i ca. 10 minutter, til eplene er myke. Fjern kanelstang og nellikspikre, og mos til ønsket konsistens. Rør inn sitronsaft etter smak. Altså utmerket følge til svinestek, men også tidenes på havregrøt, frokostblanding eller brødskiva. Og herre min hatt, jeg holdt på å glemme tilslørte bondepiker!
 

onsdag 29. september 2010

Audley End.









Mamma og jeg var på utflukt. Du kan lese mer om Audley End her. Det var scones, georgianske peiser og svarte kullkjeks.

(Visste ikke før jeg søkte etter informasjon om dem på nettet at brukes til å motvirke luft i magen hos hunder. Det satte jo en ekstra spiss på det hele!)

onsdag 22. september 2010

Sutton Hoo.

Brendan og jeg tok en aldri så liten tidsreise for noen uker siden.
 Nærmere bestemt til Sutton Hoo, som ikke bare er en anglosaksisk gravplass, men også består av et herskapshus, gjenskapt slik det så ut rett før andre verdenskrig. Drakk te gjorde vi selvfølgelig, siden vi allerede følte oss ganske non-U.

Drikke av det fine porselenet fikk vi ikke.