fredag 26. juni 2009

Nytt hus og blåmuggost.

Brendans foreldre kom opp til Cambridge forrige helg, for å ta en kikk på dette:
Her kan jeg se for meg morgenkaffe og avislesing, ja.
Jeg trikset og fikset litt forrige helg:

Jeg trikset og fikset med noe annet også, nemlig det jeg håper blir en meget produktiv kjøkkenhage:

Når man tar i betrakning før-bildet, syns jeg jammen jeg fikk utrettet litt den søndagsformiddagen:

Men den viktigste plassen i huset blir nok denne:

Kaffekroken!

Den ser kanskje ikke så lovende ut enda, men tro meg, her blir det plass til kaffekvern og kaffebokser og kaffekopper og presskanner og vannkoker og kaffebøker, og da, DA blir det en kaffekrok man kan skrive hjem om!

Ellers følte jeg at jeg måtte by foreldrene til Brendan på litt lunsj, og da er jo en pai grei å ha! Særlig en som inneholder blåmuggost, brokkoli og nøttebunn ... Nam!



Pai med brokkoli, blåmuggost og valnøttbunn
Fra Seasonal Food av Susannah Blake

Nok til seks personer (men vi spiste den opp og var bare fire)

80 g hvetemel
40 g valnøtter, grovhakket
salt og pepper
40 g smør, i terninger
ca. 1 ss kaldt vann
300 g brokkoli (i praksis ett brokkolihode av normal størrelse), hodet oppdeles i små buketter og stilken skrelles og skjæres i skiver
2 ss olivenolje
1 løk, finhakket
4 egg
6 ss crème fraîche
60 g Stilton eller annen blåmuggost, i terninger

Ha melet, valnøttene og en klype salt i kjøkkenmaskinen og kjør til nøttene er blitt malt. Ha i smøret og kjør til blandingen ser ut som brødsmuler. Ha i vannet mens maskinen går, slå deretter maskinen av og form deigen raskt sammen til en ball med hendene. Pakk deigen i plastfolie og la den ligge i kjøleskapet i en halvtime.
I mellomtiden damper du brokkolien i fem minutter, til den er blitt såvidt mør. Varm oljen i en stor stekepanne, ha i løken og fres den i ca. fem minutter. Ha oppi brokkolien og mos den lett med baksiden av stekespaden. Sett ovnen på 200 grader.
Kjevle ut deigen i en paiform med diameter på 20 cm (jeg trykket bare deigen ut i formen med fingrene, det funket fint). Dekk formen til med aluminiumsfolie og forstek paiskallet i 10 minutter. Ta av folien og stek videre i 5-10 minutter, til paibunnen er blitt sprø.
Visp sammen eggene og crème fraîche, og krydre med salt og pepper. Strø osten over paiskallet, ha brokkoliblandingen oppi og hell deretter over eggeblandingen (formen blir ganske full, men det blir akkurat plass!). Stek paien i ca. 20 minutter, til fyllet er stivnet og overflaten er blitt gyllen. Kan serveres både varm og kald. (Vi spiste den lunken, og det var det ingen feil ved.)

søndag 14. juni 2009

Hagefest i Pembroke.

Arrangementet kan summeres opp i tre setninger:
Solbrente, britiske menn i lindresser og panamahatter.

Gratis Grand Cru champagne. (Jeg har jo ikke peiling, men i følge Brendan er dette den beste sjampisen man kan få tak i.)

Jordbær og kanapeer ned på høykant.

Det var litt som å være med i en Hercule Poirot-film. Presidenten i Pembroke er da også Sir Richard Dearlove, a.k.a. sjefen for MI6. MI6 er jo a.k.a. James Bond-organisasjonen. Jeg hilste på ham og tenkte: Hvor har du pistolen?

Vi fikk utdelt et "program" ved inngangen, som listet alle gjestene.

Jeg var selvfølgelig på utkikk etter kjendiser.

Bortsett fra M var det lite å hente. Men det var en del lorder og damer, og det er jo festlig!

Brendan og jeg ble litt brisne, og på dette tidspunktet tok han meg med på en rundtur på biblioteket i Pembroke.

Sukk. Har sett så mange fine biblioteker den siste tiden. Merker at min ene bokhylle er tragisk utilfredsstillende.

Men ja. Hagefester i Cambridge kan anbefales. Bare husk solbriller, sånn at når du skal hjem i totiden (altså på ettermiddagen) kan du skjule for de du møter på hjemveien hvor mye børst du egentlig har fått i deg.

fredag 12. juni 2009

Hagetidenes 4.

Jordbærstiklingen jeg "stjal" fra naboen ... Til nå har den produsert tre bær, hvorav to har mettet de lokale svarttrostene. Den tredje delte Brendan og jeg, og oppdaget at fruktkjøttet er helt hvitt. Markjordbær? (Fragaria vesca)
En slags kål (Brassica oleracea var. acephala), kalles kale på engelsk. Denne ble anskaffet på plantesalg på jobb, selv om "salg" er litt misvisende, da du bare ble oppfordret til å donere penger til RSPB.Mer rødbeter ... Brendan har store planer. Jeg har planer om å forsøke meg på sjokoladekake med rødbeter, det skal visst være en slager!
Basilikumstiklinger. Legg merke til de snertne føttene i flippflopper og sokker. Sånn går det når man er for mye i hagen. Vær advart. Oppe i venstre hjørne ser du en mynteplante, Mentha spicata.
Løvemunn (Antirrhinum spp), med bondebønner i bakgrunnen.
Fra venstre: Hjemmesnekret pyramide med Phaseolus coccineus, prydbønne; Pisum sativum, sukkerert; Vicia faba, bondebønne. I forkant figurerer en isboks med basilikumstiklinger og en rosa løvemunn. Helt nederst i høyre hjørne er en trebutt med Beta vulgaris var. conditiva, rødbete.
Ikke lat som du ikke ser babytomaten! Den er kanskje den organismen i hagen det knyttes høyest forhåpninger til. Tomatsort: Alicante. (Solanum lycopersicum)
Ved å lage en ølfelle for snegler skapte jeg uforvarende en gourmetrestaurant for frosk ... Brendan er veldig fornøyd. Jeg kan styre meg.Spinacia oleracea, spinat.
Staude uten navn ... Men den skal visst bli veldig stilig!

Wimpole Hall.








Wimpole eies av National Trust, og har tidenes fineste bibliotek. Tenk stiger, mørkt og lyst tre og peis. Den omkringliggende parken er delvis skapt av "Capability" Brown, noe jeg syns er artig fordi jeg akkurat har lest ut The Picturesque Garden in Europe. Jeg ønsker meg veldig den nye boken om Bogstad gård, siden hagen som tilhører Bogstad var en av de første hagene i Norge utformet i "den engelske stilen" (som på Wimpole). Bogstad figurer faktisk i The Picturesque, som et eksempel på hvordan denne hagetrenden spredde seg til Skandinavia, og hvordan man løste åpenbare problemer (landskap og klima, f.eks.) i arbeidet med å skape engelske hager her til lands.

torsdag 4. juni 2009

Torsdag aften.

Vinden vifter i gardinene, jeg har akkurat bakt brownies og vasket over kjøkkengulvet, og nå sitter jeg i sengen og leser Captain Corelli's Mandolin og tenker på at i morgen er det fredag.

I går var jeg en svipptur i London og møtte Hilde, vi var på Nordic Bar, et sted som jo må kunne sies å ha sin sjarm (mest fordi vi betalte £4.50 for middagen og de hadde bilde av julenissen på veggen (han er jo som kjent meget nordisk).)

Hver gang jeg er i London, priser jeg meg alltid lykkelig over at jeg bor i Cambridge og kun er en kort gåtur unna dette ...

... dette ...

... dette ...
... og dette ....

Samtidig savner jeg fælt å være i nærheten av dette ...

... dette ...

... dette ...

... og mamma .

Det er i slike stunder jeg må bake litt brownies og tenke på at det er fredag i morgen ... for ellers blir hjemlengselen fryktelig påtrengende.