En adventsfortelling

Når jeg forteller hva vi gjorde i helgen, kommer du til å le.


Der har du meg, 23 år, med min kun marginalt eldre kjæreste på slep, blant busslaster med pensjonister som, i likhet med oss, hadde tatt turen til Wimpole Hall for å komme i julestemning.

Der går vi, hører på hornmusikk og titter på kristtornkranser og skal akkurat til å kjøpe oss en papirpose full av rykende varme, ristede kastanjer, når det går opp for meg: Jeg er virkelig en åttiåring maskert som en noen-og-tjue-åring.

Derfor dro jeg selvsagt prompte hjem, og satte over den eplekompotten jeg hadde planlagt å smelle sammen i flere uker, og følte meg med ett tyve år yngre. (Tre, altså?) Kompotten kan du få høre om senere, når det har sunket inn at jeg sannsynligvis kommer til å begynne å legge ut strikkeoppskrifter og lenker til Pensjonistpartiet om ikke lenge.

The Forsyte Saga

Det passer liksom veldig godt å lese denne boka akkurat nå. Vinden hyler ute, regnet pisker mot vindusruten og de fleste kveldene etter jobb sitter jeg bare i sofaen med noe varmt å drikke, mens jeg fordyper meg i alle intrigene Forsyte-familien kommer borti. Utgaven jeg har (Penguin), inneholder de tre første bøkene i John Galworthys romanserie om familien Forsyte, som er rike, men ikke spesielt lykkelige, og som lever i et London som tilsynelatende kun består av elegante adresser som Montpellier Square, Bayswater Road og Londres Square. Under overflaten lurer, ikke overraskende, litt av hvert, og så langt (jeg er halvveis i første bind nå, midt i In Chancery, nummer to av de tre romanene bindet består av) har det blitt begått både utroskap og selvmord, vært fire begravelser og en rettssak.

The Forsyte Saga er perfekt høstlesning, fordi det er nøyaktig en slik bok man står helt fritt til å drømme seg bort i. Språket er godt, så det ødelegger ikke for bortdrømmingen, og når man tror at nå kommer det sikkert snart en fryktelig klisjé, slår den tørre, engelske humoren til, og noen velger å forlate rommet eller fordype seg i The Times.

Leses aller best akkompagnert av pledd, en kopp varm drikke og ruskevær ute.

Kyllingsuppe med tortellini.

Hvis du tilfeldigvis har et kyllingbryst du ikke vet hva du skal gjøre med, en noe uttørket sitron som ble til overs etter et lystig lag med temaet Mexico (tenk: Tequila) og en halvåpnet pakke med tortellini, har jeg et middagsforslag til deg:

Ha kyllingbrystet, en skive av den litt slitne sitronen og en teskje med noe krydderier (timian, oregano og basilikum er gode kandidater) oppi en kasserolle, og ha oppi 450 ml kald kyllingkraft (funker fint å bare bruke en buljongterning og kaldt vann, terningen løser seg opp etterhvert som vannet koker opp). Kok opp på svak varme, og la det hele putre forsiktig under lokk i rundt 15 minutter, til kyllingbrystet har fått farge helt gjennom. Ta så kyllingbrystet ut av kasserollen, og legg det på en tallerken. Når det er kaldt nok til å håndteres, deler du det opp i strimler. Fjern også sitronskiven fra kasserollen, og skru opp varmen. Krydre kraften med salt og pepper, og ha oppi tortellinien. La det koke i 2 til 3 minutter, og ha oppi kyllingstrimlene i det siste minuttet av koketiden. Ha suppen oppi en bolle, topp med masse god parmesan, og nyt.

Det enkle er ofte det beste.

Frost.

I dag var det rim på bakken for første gang i vinter, og det betyr: Kyllingsuppe med masse godt i til middag!

(Det betyr også altfor mange kopper kaffe, kinotur i mørket og The Forsyte Saga av John Galsworthy. Vinteren skal omfavnes, ikke omgås!)

Pistasjkaker.

Kaker? Kjeks? Sablés (som de het i kokeboken)?


Alt jeg vet, er at de er gode! Og at å knekke 100 gram pistasjnøtter er mye mer styr enn det høres ut som.

(Kan man knekke pistasjnøtter? Bare åpner man dem? Hva er det magiske ordet?)

Pistasjkaker
(ca 30 stykk)
fra Christmas Treats to Make and Give av Linda Collister
115 g smør, romtemperert
75 g melis
1/2 ts vaniljeessens
1 stor eggeplomme
150 g hvetemel
en klype salt
en klype bakepulver
100 g pistasjnøtter uten skall, finhakket
sukker til å strø på kakene

Kjør smør/margarin, melis og vaniljeessens i en mikser (start på laveste hastighet) til blandingen er myk og luftig. Ha oppi eggeplommen. Sikt oppi mel, salt og bakepulver, og bland det raskt inn for hånd. Ha oppi nøttene rett før blandingen er ferdigblandet. Form deigen til en ball, pakk den inn i plastfolie og la den hvile i kjøleskapet et kvarter (den kan ligge kaldt i opptil tre dager). Når du er klar til å bake kakene, setter du ovnen på 170 grader. Ha deigen på et melet bakebord, og kjevle den ut cirka 5 mm tykk. Stikk ut kakene med former, ha dem på bakeplater og strø litt sukker på hver kake. Stek dem i 15–17 minutter, til de såvidt har fått farge og begynt å brunes i kantene.*

*Jeg måtte ta ut mine etter cirka 12 minutter, men ovnen min er en gassovn som kun har undervarme, og som dermed svir alt på bunnen hvis den får muligheten til det. Det er sikkert lurt å sjekke kakene etter 10 minutter, uansett ovn!

Første.

Når man først er i England, syns jeg det er på sin plass å bruke kristtorn i adventsstaken. I tillegg til at det vokser overalt her, kan jeg samtidig sende en tanke til de der hjemme som må betale i dyre dommer for en kvast.

Men når vi først skulle ut å plukke passende grener til staken, støtte vi på opptil flere problemer:

1. En skog magisk fri for kristtorn:


2. Høljregn

(trenger ingen illustrasjon)

3. Bil med flatt batteri.

(kan vel også visualiseres, gjerne med sinte utropstegn og diverse %¤#¤ i Donald-stil)

Disse faktorene gjør selvfølgelig det endelige produktet mer spesielt, men det endret ikke det faktum at vi satt klissvåte i en bil som ikke ville starte.

Derfor bakte jeg noe pistasjkaker og satte på Bing Crosby når vi kom hjem.

Og så ble alt så meget bedre!

Pepperkaker.

Innimellom syns jeg at slankehysteri og fokus på sunt levesett ødelegger litt for mye for kjente og kjære tradisjoner, og den hyggen som følger med dem. Jeg kan ikke si jeg nødvendigvis er hundre prosent sikker på at den gleden over selvkontroll du får ut av å aldri spise mer enn 15 gram med karbohydrater om dagen (er det ikke det Atkins går ut på?), er større enn den gleden du får av å tilbringe en førjulskveld med en god venninne, rykende varme kopper med gløgg og en stekeovn full av pepperkaker som får hele huset til å lukte som om selve bygget gleder seg til jul.


Mamma og jeg har en lang og stolt tradisjon med julekakebaking, og selv om vi kanskje ikke produserer syv sorter lenger, er det noen klassikere det ikke blir jul uten. Pepperkaker er faktisk ikke en av disse, men det er et av de slagene det derfor passer fint å bake sammen med en venninne.


Denne oppskriften kommer fra en svensk kokebok, og siden jeg ikke har en fast pepperkakeoppskrift jeg finner fram igjen år etter år, kan jeg ikke si med sikkerhet at det er den ultimate framgangsmåten (det er vel like mange ultimate framgangsmåter som det er pepperkakebakere), men disse pepperkakene får fin farge og lukter jul. Og skremmer eventuelt bort Fedon Lindbergh for en kveld, dersom du føler han innimellom går deg litt i overkant på nervene.

Pepperkaker
fra Damms store bakebok
cirka 150 pepperkaker (men jeg liker dem litt tykke, så endte opp med rundt 80)

2 1/2 dl brun farin
3/4 dl lys sirup
3/4 dl vann
150 g smør eller margarin
1 ss malt ingefær
1 ss malt kanel
1 1/2 ts natron
6–7 dl hvetemel

Kok opp farin, sirup og vann i en liten kasserolle. Ha i smøret og la det smelte. Ta kasserollen av platen, og la blandingen avkjøles uten å røre i den. Bland den avkjølte sukkerblandingen med krydder og det meste av melet (bruk resten til utbakingen). Sett deigen kaldt i minst tre timer, helst til neste dag.
Sett ovnen på 175 grader, og ha bakepapir på et par bakeplater. Arbeid inn resten av melet, og kjevle deigen ut i ønsket tykkelse (jeg liker litt lubne pepperkaker, men dette er en smakssak). Stikk ut kaker med ulike former. Stek kakene i 8–10 minutter, til de er blitt pent brune. La dem avkjøles på bakeplaten før du flytter dem over på rist. Kan oppbevares i lufttett boks i to måneder.

PS: Husk å ta ut deigen av kjøleskapet en stund før du skal bake ut! Jeg glemte å ta den ut i god tid, og hadde dermed en steinhard deig å jobbe med. Da må man bare ta seg en ekstra kopp gløgg så deigen får mykne litt før man setter i gang, så avhengig av om du har dårlig tid eller ikke, trenger det ikke å være et problem å glemme å ta den ut i forveien!

Husk å sjekke ofte under steking! Pent brunet blir brent på cirka to sekunder!

Som sagt, så gjort ...

... så da ble det pepperkakedeig, klementiner og stearinlys for alle penga.

I tillegg var jeg alene hjemme, så jeg kunne skråle med til julesanger av full hals!

Førjulstiden har dermed offisielt begynt her i heimen. Å som jeg koser meg!