søndag, juli 12, 2009

Pepperonata-pizza med sommergrønnsaker






Normalt lager jeg sjelden veldig komplisert mat når jeg er alene. Det er liksom artigere å slite litt ekstra på kjøkkenet hvis noen er der til å sette pris på det du har gjort (og hjelpe til med oppvasken). Men i går hadde jeg, takket være moder Jord, en egenprodusert squash som var spiseklar, og da må man skru opp matlagningen noen hakk.

Jeg har hatt denne oppskriften på en pepperonata-pizza i bakhodet en god stund, og hadde faktisk øremerket den for når squashplantene i hagen skulle begynne å levere varene (høhø). Og tro meg når jeg sier at denne pizzaen er verdt både litt ekstra kjøkkenslit (men det er ikke så mye av det egentlig, særlig ikke hvis du tilpasser noen av trinnene til det utstyret du har tilgjengelig; jeg hadde f.eks. ikke en grillpanne for hånden, og da funker det fint å bruke grillelementet i stekeovnen).



Dette er en attraktiv pizza. Det er en pizza du kan ta med hjem til svigers, for å si det sånn. Mozzarellaen får sånne brune bobler, og kontrasten mellom de runde, oppskjærte grønnsakene og den firkantete bunnen er, om jeg skal si det selv (og det må jeg jo), ganske kul.

Så lag deg en pizza!

Pepperonata-pizza med sommergrønnsaker
Fra Seasonal Food av Susannah Blake

(én stor firkantet pizza eller to runde)

400 g hvetemel
2 poser med tørrgjær (á 7 g)
1 ts salt
250 ml lunkent vann
2 ss olivenolje + ekstra til pensling av grønnsakene
2 fedd hvitløk
1 rød paprika, skåret i strimler
1 gul paprika, skåret i strimler
250 ml passata
salt og pepper
en håndfull basilikumblader
1 squash, skåret i skiver
1 liten aubergine, skåret i skiver
ca. 250 g mozzarella, skåret i terninger
en håndfull svarte oliven (jeg utelot disse, siden jeg ikke er noen stor olivenfan)


Bland mel, gjær og salt i en bakebolle. Lag en fordypning midt i bollen, og hell vannet oppi. Arbeid sammen til en deig som ikke klistrer seg. Elt deigen i 5 minutter, til den har blitt jevn og elastisk. Smør bakebollen med litt olje, ha deigen oppi og dekk med litt plastfolie som også har fått seg et strøk olje. La deigen heve på et lunt sted i 45 minutter, til den er blitt dobbelt så stor.

Mens deigen hever, lager du pepperonata-sausen og tilbereder grønnsakene. Varm oljen i en stekepanne, og fres hvitløken på middels varme et par minutter. Ha i paprikastrimlene og fres videre i 5 minutter. Ha i passataen, krydre med salt og pepper, legg på et lokk og la sausen småkoke i 25 minutter. Rør innimellom, særlig mot slutten av koketiden. Etter 25 minutter tar du sausen av platen, river opp halvparten av basilikumbladene og har de oppi, og sjekker om sausen trenger mer salt og pepper.

Mens sausen småkoker, setter du ovnen på 220 grader. Når du skal steke squashen og auberginen, kan du enten bruke en grillpanne, eller grillelementet i stekeovnen. Hvis du ikke har noen av delene, funker det sikkert helt fint med en vanlig stekepanne. Pensle grønnsakskivene med olivenolje, og grill til skivene er blitt myke og litt brune. Sett til side.

Når deigen har hevet, tar du den ut på et melet bakebord, klemmer ut luften av den og kjevler den ut, enten til én stor firkant eller to mindre rundinger. Ha bunnen(e) på en stekeplate med bakepapir, stryk pepperonata-sausen på og arranger deretter squash- og aubergine-skivene samt mozzarellaen oppå der igjen. Strø over oliven hvis du bruker det. Stek pizzaen i 15 til 20 minutter, til osten bobler og bunnen er blitt gylden. Kvern over litt pepper, og strø resten av basilikumbladene over.

Smaker veldig godt med en kald pils!




lørdag, juli 11, 2009

Det var noe mer!

Og så vil jeg bare si at jeg har tatt grep om flyskrekken, og leser nå Allen Carrs Endelig glad i å fly.

Jeg trodde aldri jeg kom til å lese en selvhjelpsbok.

Herlighet.

Så langt er det mange tilfeldige fraser I STORE BOKSTAVER OG MED UTHEVET SKRIFT.

Skeptisk.

Men i følge Allen er det andre budet å ha et åpent sinn.

Hvis du lurte, er det første budet å følge alle instruksjonene fra Allen.

Ønsk meg (og Allen!) lykke til.

Morell.


Sånn har jeg tilbrakt lørdagen.

Nå skal jeg lage en pizza og stikke på grillings. Lørdager er den beste dagen.

fredag, juni 26, 2009

Nytt hus og blåmuggost

Brendans foreldre kom opp til Cambridge forrige helg, for å ta en kikk på dette:

Her kan jeg se for meg morgenkaffe og avislesing, ja.
Jeg trikset og fikset litt forrige helg:


Jeg trikset og fikset med noe annet også, nemlig det jeg håper blir en meget produktiv kjøkkenhage:


Når man tar i betrakning før-bildet, syns jeg jammen jeg fikk utrettet litt den søndagsformiddagen:


Men den viktigste plassen i huset blir nok denne:


Kaffekroken!

Den ser kanskje ikke så lovende ut enda, men tro meg, her blir det plass til kaffekvern og kaffebokser og kaffekopper og presskanner og vannkoker og kaffebøker, og da, DA blir det en kaffekrok man kan skrive hjem om!

Ellers følte jeg at jeg måtte by foreldrene til Brendan på litt lunsj, og da er jo en pai grei å ha! Særlig en som inneholder blåmuggost, brokkoli og nøttebunn ... Nam!




Pai med brokkoli, blåmuggost og valnøttbunn
Fra Seasonal Food av Susannah Blake

Nok til seks personer (men vi spiste den opp og var bare fire)

80 g hvetemel
40 g valnøtter, grovhakket
salt og pepper
40 g smør, i terninger
ca. 1 ss kaldt vann
300 g brokkoli (i praksis ett brokkolihode av normal størrelse), hodet oppdeles i små buketter og stilken skrelles og skjæres i skiver
2 ss olivenolje
1 løk, finhakket
4 egg
6 ss crème fraîche
60 g Stilton eller annen blåmuggost, i terninger

Ha melet, valnøttene og en klype salt i kjøkkenmaskinen og kjør til nøttene er blitt malt. Ha i smøret og kjør til blandingen ser ut som brødsmuler. Ha i vannet mens maskinen går, slå deretter maskinen av og form deigen raskt sammen til en ball med hendene. Pakk deigen i plastfolie og la den ligge i kjøleskapet i en halvtime.
I mellomtiden damper du brokkolien i fem minutter, til den er blitt såvidt mør. Varm oljen i en stor stekepanne, ha i løken og fres den i ca. fem minutter. Ha oppi brokkolien og mos den lett med baksiden av stekespaden. Sett ovnen på 200 grader.
Kjevle ut deigen i en paiform med diameter på 20 cm (jeg trykket bare deigen ut i formen med fingrene, det funket fint). Dekk formen til med aluminiumsfolie og forstek paiskallet i 10 minutter. Ta av folien og stek videre i 5-10 minutter, til paibunnen er blitt sprø.
Visp sammen eggene og crème fraîche, og krydre med salt og pepper. Strø osten over paiskallet, ha brokkoliblandingen oppi og hell deretter over eggeblandingen (formen blir ganske full, men det blir akkurat plass!). Stek paien i ca. 20 minutter, til fyllet er stivnet og overflaten er blitt gyllen. Kan serveres både varm og kald. (Vi spiste den lunken, og det var det ingen feil ved.)

onsdag, juni 17, 2009

5-ukersplanen

Siden Brendan drar til Guadeloupe


View Larger Map

i morgen, har jeg laget store planer for de neste fem ukene:

Se opptil flere filmer.

Spise en del kosemat. (Type gigantiske boller med pasta, og is til dessert.)

Sove i Hieronymus-pysj.

Pusle i hagen.

Dra på fredagspils med jobben.

Bake brownies til kollegene.

Høre på mye dårlig musikk.

Og selvfølgelig savne masse.

Også må jeg få flyttet, da ... Har du hørt det? Jeg blir Siri Samboer!

Bortsett fra at jeg teknisk sett er Siri Eneboer de første fem ukene.

Ikke spør om det får meg til å føle meg voksen. Merker at det spørsmålet vil jeg ikke vurdere! Så voksen er jeg.

søndag, juni 14, 2009

Hagefest i Pembroke

Arrangementet kan summeres opp i tre setninger:
Solbrente, britiske menn i lindresser og panamahatter.

Gratis Grand Cru champagne. (Jeg har jo ikke peiling, men i følge Brendan er dette den beste sjampisen man kan få tak i.)

Jordbær og kanapeer ned på høykant.

Det var litt som å være med i en Hercule Poirot-film. Presidenten i Pembroke er da også Sir Richard Dearlove, a.k.a. sjefen for MI6. MI6 er jo a.k.a. James Bond-organisasjonen. Jeg hilste på ham og tenkte: Hvor har du pistolen??

Vi fikk utdelt et "program" ved inngangen, som listet alle gjestene.

Jeg var selvfølgelig på utkikk etter kjendiser.

Bortsett fra M var det lite å hente. Men det var en del lorder og damer, og det er jo festlig!

Brendan og jeg ble litt brisne, og på dette tidspunktet tok han meg med på en rundtur på biblioteket i Pembroke.

Sukk. Har sett så mange fine biblioteker den siste tiden. Merker at min ene bokhylle er tragisk utilfredsstillende.

Men ja. Hagefester i Cambridge kan anbefales. Bare husk solbriller, sånn at når du skal hjem i totiden (altså på ettermiddagen) kan du skjule for de du møter på hjemveien hvor mye børst du egentlig har fått i deg.

fredag, juni 12, 2009

Hagetidendes 4

Jordbærstiklingen jeg "stjal" fra naboen ... Til nå har den produsert tre bær, hvorav to har mettet de lokale svarttrostene. Den tredje delte Brendan og jeg, og oppdaget at fruktkjøttet er helt hvitt. Markjordbær? (Fragaria vesca)


En slags kål (Brassica oleracea var. acephala), kalles kale på engelsk. Denne ble anskaffet på plantesalg på jobb, selv om "salg" er litt misvisende, da du bare ble oppfordret til å donere penger til RSPB.


Mer rødbeter ... Brendan har store planer. Jeg har planer om å forsøke meg på sjokoladekake med rødbeter, det skal visst være en slager!


Basilikumstiklinger. Legg merke til de snertne føttene i flippflopper og sokker. Sånn går det når man er for mye i hagen. Vær advart. Oppe i venstre hjørne ser du en mynteplante, Mentha spicata.


Løvemunn (Antirrhinum spp), med bondebønner i bakgrunnen.


Fra venstre: Hjemmesnekret pyramide med Phaseolus coccineus, prydbønne; Pisum sativum, sukkerert; Vicia faba, bondebønne. I forkant figurerer en isboks med basilikumstiklinger og en rosa løvemunn. Helt nederst i høyre hjørne er en trebutt med Beta vulgaris var. conditiva, rødbete.


Ikke lat som du ikke ser babytomaten! Den er kanskje den organismen i hagen det knyttes høyest forhåpninger til. Tomatsort: Alicante. (Solanum lycopersicum)


Ved å lage en ølfelle for snegler skapte jeg uforvarende en gourmetrestaurant for frosk ... Brendan er veldig fornøyd. Jeg kan styre meg.


Spinacia oleracea, spinat.


Staude uten navn ... Men den skal visst bli veldig stilig!

Wimpole Hall












Wimpole eies av National Trust, og har tidenes fineste bibliotek. Tenk stiger, mørkt og lyst tre og peis. Den omkringliggende parken er delvis skapt av "Capability" Brown, noe jeg syns er artig fordi jeg akkurat har lest ut The Picturesque Garden in Europe. Jeg ønsker meg veldig den nye boken om Bogstad gård, siden hagen som tilhører Bogstad var en av de første hagene i Norge utformet i "den engelske stilen" (som på Wimpole). Bogstad figurer faktisk i The Picturesque, som et eksempel på hvordan denne hagetrenden spredde seg til Skandinavia, og hvordan man løste åpenbare problemer (landskap og klima, f.eks.) i arbeidet med å skape engelske hager her til lands.

torsdag, juni 04, 2009

Torsdag aften.

Vinden vifter i gardinene, jeg har akkurat bakt brownies og vasket over kjøkkengulvet, og nå sitter jeg i sengen og leser Captain Corelli's Mandolin og tenker på at i morgen er det fredag.

I går var jeg en svipptur i London og møtte Hilde, vi var på Nordic Bar, et sted som jo må kunne sies å ha sin sjarm (mest fordi vi betalte £4.50 for middagen og de hadde bilde av julenissen på veggen (han er jo som kjent meget nordisk).)

Hver gang jeg er i London, priser jeg meg alltid lykkelig over at jeg bor i Cambridge og kun er en kort gåtur unna dette ...


... dette ...


... dette ...

... og dette ....


Samtidig savner jeg fælt å være i nærheten av dette ...



... dette ...


... dette ...


... og mamma ...


Det er i slike stunder jeg må bake litt brownies og tenke på at det er fredag i morgen ... for ellers blir hjemlengselen fryktelig påtrengende.