lørdag 21. mars 2015

Osteboller med persille og valnøtter.


Noen ganger står du på kjøkkenet og vet at det går veien. Det kan være du har sniksmakt, det kan være hevingen har gått over all forventning eller det kan bokstavelig talt være magefølelsen. Da jeg sto og fordelte fyllet utover leiven til disse bollene, hadde jeg et slikt øyeblikk. Jeg tror muligens til og med naboen kunne høre magen rumle.
Og hva kan tross alt gå galt når du forener gjærdeig, ost og en snarlagd persillesaus? Og så topper det hele med noen hakkede valnøtter? Rumler det hos deg òg snart, kanskje? 
 Det er kun èn viktig ting å huske på her, som jeg kan dele med dere fordi jeg (ikke overraskende) gjorde det feil: Ikke kjevl ut deigen like tynt som jeg har gjort på bildet over. Denne oppskriften er sjenerøs med fyllet, og da trenger du et litt stødigere underlag når du skal rulle deigen opp i en pølse. Men det er mitt eneste proviso - resten av prosessen er rimelig smertefri.

Det skal sies at dette selvfølgelig er mer omstendelig en den gjengse bolle, men det er verdt hver hakkede valnøtt og knuste hvitløksfedd. Og det skjuler seg en bonus i oppskriften: Du kan få ryddet ut av osteklokken/-skuffen/-forpakningene som ligger stuvet innerst i hjørnet av kjøleskapet. Min type vårrengjøring!  


Osteboller med persille og valnøtter
cirka 20 boller

8 dl siktet speltmel, pluss ekstra til utbaking
2 dl sammalt rugmel
1 pose tørrgjær
1 ts grovt salt
4 dl lunkent vann
Fyll:
2 dl finhakket persille, kurs- eller bladpersille eller en blanding
2 hvitløksfedd, delt i to på langs
1 ts grovt salt
inntil 1 dl olivenolje
200 g ost, bruk det du har i kjøleskapet (jeg brukte en blanding av kremost og Jarlsberg)
100 g valnøtter

Begynn med deigen. Bland meltypene, gjær og salt i en stor bakebolle, og tilsett vannet. Rør godt, og elt til en smidig deig. Tilsett mer siktet mel dersom deigen er vanskelig å jobbe med. Når du har eltet ferdig, setter du deigen til heving på et varmt sted i 1 time.

Imens lager du fyllet: Ha persille, hvitløk og salt i en morter, og knus alt godt sammen. Tilsett så litt og litt olivenolje, til du har en lett flytende konsistens (tynnere enn en pesto, tjukkere enn urteolje). Skjær osten i skiver og hakk valnøttene.

Når deigen har hevet ferdig, tar du den ut på et godt melet bakebord og elter den lett. Kjevle den ut til et rektangel (merk! la leiven være litt tjukkere enn på bildet over), ca 50 cm langt og 25 cm bredt. Stryk utover persillesausen med en slikkepott eller pensel, og fordel osteskivene over. Strø til slutt over valnøttene, og rull leiven forsiktig opp fra langsiden. Ha en deigskrape eller silikonslikkepott for hånden, til hjelp dersom deigen sitter fast i bakebordet. Når du har fått rullet det hele sammen til en pølse, skjærer du skiver 2 til 3 cm tykke og legger dem på bakeplater dekket med bakepapir. Ikke bry deg om skivene ser litt misfostret ut, smaken er like godt og de ser bare mer mystiske ut ferdig stekt! (Se bildet under.) Dekk emnene med klede og la dem etterheve cirka en halvtime. Imens forvarmer du ovnen til 225 grader.

Stek bollene i omtrent 15 minutter, til de har fått pen farge og osten er gyllen. Avsindig gode rett fra ovnen.

søndag 8. mars 2015

Ostesnacks med tre typer strøssel.

Som nevnt i forrige innlegg, begynner bursdagen min å nærme seg med stormskritt. Jeg har invitert til middagsselskap og tror det blir et slags Midtøsten-tema matmessig, med fylte minipitabrød (feta, masse friske urter, de beste olivenene) til forrett og en Ottolenghi/Orangette-inspirert vinter-couscous til hovedrett. Dessert må jo være bursdagskake, og i år er planen: sjokolade. Ikke for første gang.
Der er imidlertid første gang jeg feirer med middagsselskap, i stedet for å gå ut og spise eller bare invitere til drinker og snacks. Jeg innser at dette er en sjokkerende innrømmelse for en matblogger, men faktum er at det kan være stress å lage mat til mange, og det kan være veldig fristende å la noen andre stresse med å rydde opp etter deg. Men nå, i mitt tjueniende år, har jeg jo tatt enda et steg på veien mot seriøst voksenliv: Jeg har fått oppvaskmaskin.
Så da må jeg jo nesten invitere på bursdagsmiddag.
 Men siden bursdagen er en torsdag, det vil si en vanlig arbeidsdag + tre retter å kose meg med å smelle sammen etter jobb, må det noe snacks til også. Det kan jo for eksempel hende at noen av gjestene kommer litt før og hjelper til med matlagningen? Eller med å drikke vin? Og hva med kokken selv? Hun har garantert lavt blodsukker og håndterer jo tross alt en kvass kniv, og bør dermed ha noe å tygge på. Ren middagsselskapslogikk. Vil jeg tro.
 Derfor! Er det ostesnacks på bloggen i dag. Disse ligger nå i fryseren, klare til opptining og gjennomvarming på torsdag. De er en form for butterdeig-aktige snurrer, som i prinsipp kan toppes med det du måtte ønske av frø eller krydder - jeg gikk for valmuefrø, karve og chiliflak.
Dette er en deig med mye smør, men som ikke krever smuldring - med andre ord, et lite mirakel. Alt kjøres rett og slett sammen i en kjøkkenmaskin (jeg brukte Kenwood-en min med K-vispen), kjevles og, trilles og stekes. Ingen avkjøling, ingen nedfrysing (før eventuelt etter steking!). Lavterskelsnacks, med andre ord.
Ønsk meg lykke til med middagsselskapet, det aner meg at jeg kan komme til å trenge det. Men i tilfelle krise har jeg altså noen knakende gode snacks å by på. Og et par flasker vin.

 Ostesnacks med tre typer strøssel
ca. 30 snurrer
inspirert av oppskrift i Småmat av Margareta Schildt-Landgren

4 dl hvetemel
1,5 dl siktet rugmel
125 g smør, romtemperert
1 ts salt
4 dl revet ost (jeg brukte vanlig Jarlsberg)
frø/krydder til strøssel (jeg brukte valmuefrø, karve og chiliflak)

Forvarm ovnen til 200 grader. Gjør klar to bakeplater med bakepapir.
Ha alle ingrediensene, bortsett fra strøsselet, oppi bollen på en kjøkkenmaskin, og kjør det hele til en jevn deig. Kjevle deigen ut til en tykkelse på 1/2 cm, og skjær strimler fra øverst til nederst på leiven (altså langs kortsiden - se bildet hvis du er usikker). Trill som du triller en kanelsnurr, og legg snurrene på bakeplaten. Strø over ønsket strøssel, og stek snurrene i omtrent 20 minutter, til de har fått god farge. Avkjøl noe, og server enten samme dag eller frys ned til senere opptining og gjennomvarming.








mandag 2. mars 2015

Spagetti med løk- og tomatsaus.

Akkurat denne pastasausen har jeg laget, i en eller annen versjon, siden mitt første år på universitetet - hvilket i år er ti år siden. Jeg er i tillegg nøyaktig ti dager unna min tjueniende bursdag, så du får ha meg unnskyldt en viss nostalgi kombinert med spagetti. Dette er emosjonelle dager. Og så har jeg hakket løk.
Da, altså for ti år siden, handlet middag mest om to ting: Bli mett. Og gleden av å kunne bestemme helt selv, hver eneste traurige og ekstatiske dag, hva jeg skulle spise. Hvilken frigjørelse! Hvilket sinnssvake mas.
 Pasta har alltid vært en av mine (mange) svakheter, og dersom jeg ble tvunget til et anslag, vil jeg nok gjette at cirka 67 prosent av middagene mine under bachelorutdanningen var en variasjon over temaet spagetti. Eller penne. Eller makaroni. (De resterende 33 prosentene var jevnt fordelt mellom kantinemiddager og Luga.)
Konseptet er svært enkelt, og basert på ting som ikke går ut på dato eller som sjansen er god for at koster under 15 kroner: hermetiserte tomater, løk, spagetti. Etter hvert som jeg faktisk har fått fast inntekt og begynt å betale ned på studielånet, har jeg føyd til snobbeingredienser som rødvinseddik og frisk basilikum, og mener nå at denne billige, vegetariske og nostalgiske middagen har gjort seg fortjent til den ypperste anerkjennelse.
Hvilket selvfølgelig er publisering på bloggen.

Dette er en rett som kan nytes selv om du har råd til noe bedre. Den er også laget på 20 minutter, hvilket understøtter en travel arbeidsdag bedre enn jeg noen gang kunne forestilt meg i mine lettere henslengte studiedager.

Spagetti med løk- og tomatsaus
To sjenerøse eller fire mindre porsjoner

2 ss olje
1 løk
2 fedd hvitløk
1 liten, sterk og rød chili, tørket eller frisk
1 ts tørket oregano
1 boks hermetiske tomater
1 ss ketsjup eller tomatpuré
1 ss rødvinseddik
en neve basilikumblader, hakket
200-300 g spagetti

Varm oljen i en kjele på middels sterk varme. Hakk løk, hvitløk og chili, og ha det oppi kjelen sammen med tørket oregano. Fres til løken er myk, men ikke har begynt å brunes. Tilsett hermetiske tomater og ketsjup/tomatpuré, og la det hele småputre mens du koker spagetti etter anvisning på pakken. Når spagettien er kokt, lar du den renne godt av. Ha rødvinseddik og basilikum oppi tomatsausen, rør godt og smak til med salt og pepper (jeg syns sjelden den trenger salt). Ha spagettien oppi kjelen med sausen i, og bland det hele godt sammen. Serveres rykende varm, gjerne på varme tallerkner.




lørdag 31. januar 2015

Popkorn-snacks med frø og nøtter.

Det har dukket opp en hamster i leiligheten min. Han var selvfølgelig invitert og er hjertelig velkommen, men det er unektelig underlig å ikke være alene her lenger: Plutselig er det noen som krafser. Eller sandbader. Eller er svært opptatt med å bygge tunneler. Dette er, tro det eller ei, nye takter innenfor disse fire veggene.
Jeg er kun hamsterpasser mens Martins opprinnelige eier er ute på reise - men er svært fristet til å gi ham et annet navn. Martin er liksom for platt for en hamster. Jeg har vurdert Winston, etter statsministeren. Eller kort og godt Gahr. Eller muligens Vlad. Det er så mange muligheter med en hamster.

Dagens innlegg er inspirert av min nyinnflyttede kompanjong, men bør selvsagt ikke gis som føde til hamstere (for mye salt). Som menneskeføde er denne snacks-blandingen derimot ypperlig, særlig med en øl. Det er litt tørkede urter involvert, jeg har brukt rosmarin men du står fritt til å velge din favoritturt. Jeg tror timian ville fungert utmerket. 

Du bør helst lage dette rett før du har tenkt å servere det (total tilberedningstid er ca. et kvarter), da varmt popkorn er, som vi jo alle vet, i en egen liga sammenliknet med kald og kanskje særlig ferdigpoppet. Men dersom tidsklemma har taket på deg, går det selvfølgelig an å erstatte med ferdigpoppet popkorn; bruk i så fall omtrent fem desiliter ferdigpoppet (det er vel omtrent én pose?). Uansett: Det er lørdag, du og hamsteren din har fortjent noe godt. Martin Gahr Churchill (hva tror dere?) har en ostebit i vente. God helg!


Popkorn-snacks med frø og nøtter
2 dl hasselnøtter
1 dl solsikkefrø
1 dl gresskarfrø
olje eller smør
1 ts tørket rosmarin eller andre urter
urtesalt eller havsalt

Forvarm ovnen til 250 grader. Gjør klar en bakeplate med bakepapir.
Varm opp 3 ss olje eller smelt 3 ss smør sammen med de tørkede urtene i en liten kjele. Når du begynner å kjenne duften av urtene, tar du kjelen av varmen og lar den stå med oljen/smøret oppi.
Popp popkornet: Varm olje i et tynt lag i en kjele med lokk. Ha oppi popkornkjernene, legg på lokket og la det poppe til det er ca. 15 sekunder mellom hvert popp. Ta av varmen og la stå.
Når ovnen er varm, har du hasselnøtter og frø på bakeplaten og sprer det godt utover. Sett inn i ovnen, og ikke forlat kjøkkenet. Den høye varmen vil riste særlig frøene veldig kjapt, kanskje så lite som to minutter. Ta ut av ovnen og ha over i en bolle. Tilsett popkornet, og ringle over urteoljen eller -smøret du laget tidligere. Smak til med urte- eller havsalt. Server.

onsdag 7. januar 2015

Chorizo med borlottibønner, spinat og kremost.


Januar har det med å være full av tøffe tak. Slitsomme nyttårsforsetter, kanskje godteri- eller ølstopp, forstoppelse, forråtnelse, skrivesperre ... i tillegg er det midvinters, enten for mye skiføre eller intet føre overhodet - kort sagt: Januar er kanskje den måneden i året alle og enhver kan trenge mest mulig omsorg, både fra en selv og andre. Jeg stemmer for en kosemiddag for å heve stemningen og, om ikke annet, i hvert fall live opp smaksløkene igjen etter alt pinnekjøttet og all riskremen.
Dette var et resultat av et kjøleskapsraid, en operasjon som ofte viser seg å få overraskende vellykkede utfall. I dette tilfellet står og faller det litt på chorizoen - jo sterkere, jo bedre. Du skal kjenne at det er chorizo du spiser, i hvert fall.
Har du noe kremost stående igjen i kjøleskapet etter jula? Denne retten tar villig imot nesten hvilken sort kremost det skal være - poenget er at den smelter og binder hele retten sammen. Det er ikke store mengden heller, men ofte akkurat omtrent så mye som høflige gjester frustrerende nok lar være igjen i esken under julelunsjen. Send dem en takk og kos deg med et varmende måltid som for øvrig passer ypperlig å spise framfor reprise av tredje sesong med Sherlock på Netflix.

Chorizofres med borlottibønner, spinat og kremost
2-3 porsjoner

100 g chorizo
1 ts olje
1 hvitløksfedd
1 kvist rosmarin
2 grillede paprika (på glass)
5 dl kokte borlottibønner (eller hvite bønner)
2 never spinat, vasket
1/2 til 1 ss sherryeddik
1 god ss kremost (jeg brukte Snøfrisk)

Skjær chorizoen i skiver. Ha i en stekepanne med oljen, og stek til chorizoen er blitt pent brunet og har gitt fra seg noe av det fine, oransjerøde fettet i pannen. Skjær hvitløken i tynne skiver og ha i pannen, hakk rosmarinnålene og ha dem også i pannen. La det hele frese et minutt. Skjær de grillede paprikaene i tynne strimler og ha i pannen. Fres enda et minutt, før du tilsetter bønnene og spinaten. Fres til spinaten har kollapset, og tilsett så sherryeddik og kremost. Skru av platen og rør til osten har smeltet og binder det hele sammen som en slags saus. Server rykende varm, gjerne med en god baguette!

søndag 4. januar 2015

Krydret gresskarsuppe med sprøtt bacon.


Hvis man først er nødt til å starte året med en suppe, synes jeg det er på sin plass å gjøre den så fargerik og luksuriøs som mulig. Det er tross alt ikke starten på et nytt år hver dag, så hvorfor ikke feire med noe godt som tilfeldigvis også gir en skikkelig dose grønnsaker og litt gledesspredende bacon?


Det er en grunn til at det ikke figurerer et bilde av selve gresskaret her: Da det ble kjøpt, i november (!), var det et rørende vakkert hokkaido-eksemplar fra Rosnes, majestetisk på sitt vis. Jeg lagde en curry med en snei av det, og så var det plutselig desember og ikke tid til noe videre gresskareksperimentering grunnet småkaker, ribbefett og julebord på en snor. Så kom januar.

Gresskaret hang med (det går an å skjære bort de mer - kremt - alderstegne overflatene), og det gjorde såvidt jeg også. Så da foreslo jeg for gresskaret å koke suppe på det, og resten er oransjerød historie.

Har du også et gresskar som vansmekter i kjøleskapet? Jeg kan nesten ikke tenke meg en bedre måte å både få brukt det opp på og samtidig få en gyllen start på kjøkkenåret. Hei 2015!

PS: Dette er ikke første gang året startes med suppe her på bloggen - ta en kikk på januarsuppene fra 2013 (kremet grønnsakssuppe og kålsuppe) og 2011 (cock-a-leekie).

Krydret gresskarsuppe med sprøtt bacon
inspirert av oppskrift fra The Kitchen Diaries II av Nigel Slater

50 g smør
1 løk
2 hvitløksfedd
900 g til 1 kg gresskar med skall, frø og hele pakka
1 ss korianderfrø
2 ts spisskummenfrø
1 l kyllingkraft (jeg lagde min på buljongterninger)
4 skiver bacon
1 dl creme fraiche eller fløte

Hakk løk og skjær hvitløken i skiver. Smelt smøret i en gryte, tilsett løk og hvitløk og fres til løken er blitt myk. Skrell gresskaret, fjern frø og hinner og skjær kjøttet i store terninger. Ha det oppi sammen med løkblandingen og fres videre til gresskarbitene begynner å bli litt brune i kantene. Imens rister du krydderne i en liten stekepanne. Knus de ristede krydderne i en morter, og la den lille pannen du ristet dem i, stå framme. Tilsett krydderne i gresskarblandingen, la alt frese videre ett minutt. Tilsett så kyllingkraften, kok opp og la det hele putre uten lokk i omtrent tjue minutter, til gresskarbitene er blitt møre. Imens skjærer du baconet i mindre biter og freser dem sprø i den lille panna du ristet krydderne i. La bitene renne av på kjøkkenpapir.
Når gresskarbitene er møre, tar du gryta av plata og kjører suppen jevn med en stavmikser eller i en blender. Sett gryta over varmen igjen og rør inn creme fraiche eller fløte. Smak til med salt og pepper (jeg syntes ikke den trengte noe salt - alt avhenger av hvor salt kraften din er). La suppa nesten koke opp, så har du den i suppeboller og strør noen baconbiter over som topping. Server rykende varm.

søndag 21. desember 2014

Eltefritt vørterbrød.

Første helgen i desember var den store bakehelgen. Mamma er min medsammensvorne, siden det er veldig kjipt å bake med en matblogger - i hvert fall denne - fordi det innebærer så mye slukking av taklyset, børsting av mel, jakt etter perfekte "props" (hjelpes!) og fotografering til maten blir kald. Hun er tross alt nødt til å være like glad i meg når seansen er over. O jul med din glede!

Vi har fast tradisjon for å prøve minst ett nytt slag hver jul, og jeg har faktisk i opptil flere år forsøkt å få Inas eltefrie vørterbrød til å være dette slaget. Imidlertid har universet villet det annerledes, for eksempel ved at butikken var utsolgt for vørterøl, jeg "glemte" å sette deigen på grunn av juleølsmaking (åpenbart universets feil), vi ikke hadde finmalt rugmel i huset ... i år var det sistnevnte problemstilling som meldte seg, men nå hadde det gått såpass mange år siden jeg kjøpte Inas bok, oppdaget vørterbrødoppskriften og bestemte meg for å prøve den til jul at slike småproblemer rett og slett ikke kunne få stå i veien. Sannelig jeg sier dere: Du kan bruke grov sammalt rug i stedet.


Jeg mener bestemt jeg har innrømmet at jeg ikke liker rosiner i mat i et tidligere innlegg på denne bloggen, og den erklæringen står jeg fast ved. Men jeg tror det skjer noe med rosinene i løpet av den lange perioden den eltefrie deigen står og godgjør seg - et julemirakel, kanskje? - sånn at når du tar din første bit av en skive av dette vørterbrødet, er ikke det første du tenker at "ugh, der var det en rosin, ja". De ... smelter på en måte inn i brødet, hvis du forstår hva jeg mener - de er mer en del av brødets konsistens enn umiskjennelige avvik fra den. Og det er mer enn nok julekjøkkenmagi for denne rosinskeptikeren.

PS: Deigen må settes dagen før du planlegger å servere brødet.

Eltefritt vørterbrød
inspirert av Eltefritt brød og himmelske kaker av Ina-Janine Johnsen

400 g hvetemel
100 g sammalt rug, grov
1 ts salt
1/2 ts malt nellik
1/2 ts tørrgjær
50 g rosiner
en 0,33 l flaske vørterøl
0,7 dl mørk sirup
1/2 dl vann

Du trenger også en vanlig brødform.
Rør sammen hvetemel, rugmel, salt, nellik, tørrgjær og rosiner i en stor bakebolle. Bruk et målebeger til å måle opp innholdet i vørterølflasken, sirup og vann - totalt skal du nå ha 4 1/2 dl væske i målebegeret. Pass på å røre alt det våte godt sammen, før du har det i det tørre. Rør sammen til alt er blandet. Dekk til bakebollen og la deigen heve i mellom 12 og 18 timer.
Bruk et bakepapir strødd med mel som underlag, og hvelv den ferdighevede deigen over på dette. Er deigen svært klissete, strør du litt mel oppå den også, før du bretter deigen dobbelt et par ganger. Deretter strekker du den ut til et rektangel like langt som brødformen din. Brett hver langside inn mot midten, og knip sammen der sidene møtes på midten. Snu deigen slik at siden med brettekantene vender ned, og bruk bakepapiret til hjelp for å få deigen over i brødformen. Dekk formen og la deigen heve to timer til.
Brødformen settes inn i kald ovn, som du så setter på 220 grader. Stek brødet i 40 minutter, til det avgir en hul lyd når du banker på det. Brødet skal avkjøles helt før du skjærer i det.