onsdag 7. januar 2015

Chorizo med borlottibønner, spinat og kremost.


Januar har det med å være full av tøffe tak. Slitsomme nyttårsforsetter, kanskje godteri- eller ølstopp, forstoppelse, forråtnelse, skrivesperre ... i tillegg er det midvinters, enten for mye skiføre eller intet føre overhodet - kort sagt: Januar er kanskje den måneden i året alle og enhver kan trenge mest mulig omsorg, både fra en selv og andre. Jeg stemmer for en kosemiddag for å heve stemningen og, om ikke annet, i hvert fall live opp smaksløkene igjen etter alt pinnekjøttet og all riskremen.
Dette var et resultat av et kjøleskapsraid, en operasjon som ofte viser seg å få overraskende vellykkede utfall. I dette tilfellet står og faller det litt på chorizoen - jo sterkere, jo bedre. Du skal kjenne at det er chorizo du spiser, i hvert fall.
Har du noe kremost stående igjen i kjøleskapet etter jula? Denne retten tar villig imot nesten hvilken sort kremost det skal være - poenget er at den smelter og binder hele retten sammen. Det er ikke store mengden heller, men ofte akkurat omtrent så mye som høflige gjester frustrerende nok lar være igjen i esken under julelunsjen. Send dem en takk og kos deg med et varmende måltid som for øvrig passer ypperlig å spise framfor reprise av tredje sesong med Sherlock på Netflix.

Chorizofres med borlottibønner, spinat og kremost
2-3 porsjoner

100 g chorizo
1 ts olje
1 hvitløksfedd
1 kvist rosmarin
2 grillede paprika (på glass)
5 dl kokte borlottibønner (eller hvite bønner)
2 never spinat, vasket
1/2 til 1 ss sherryeddik
1 god ss kremost (jeg brukte Snøfrisk)

Skjær chorizoen i skiver. Ha i en stekepanne med oljen, og stek til chorizoen er blitt pent brunet og har gitt fra seg noe av det fine, oransjerøde fettet i pannen. Skjær hvitløken i tynne skiver og ha i pannen, hakk rosmarinnålene og ha dem også i pannen. La det hele frese et minutt. Skjær de grillede paprikaene i tynne strimler og ha i pannen. Fres enda et minutt, før du tilsetter bønnene og spinaten. Fres til spinaten har kollapset, og tilsett så sherryeddik og kremost. Skru av platen og rør til osten har smeltet og binder det hele sammen som en slags saus. Server rykende varm, gjerne med en god baguette!

søndag 4. januar 2015

Krydret gresskarsuppe med sprøtt bacon.


Hvis man først er nødt til å starte året med en suppe, synes jeg det er på sin plass å gjøre den så fargerik og luksuriøs som mulig. Det er tross alt ikke starten på et nytt år hver dag, så hvorfor ikke feire med noe godt som tilfeldigvis også gir en skikkelig dose grønnsaker og litt gledesspredende bacon?


Det er en grunn til at det ikke figurerer et bilde av selve gresskaret her: Da det ble kjøpt, i november (!), var det et rørende vakkert hokkaido-eksemplar fra Rosnes, majestetisk på sitt vis. Jeg lagde en curry med en snei av det, og så var det plutselig desember og ikke tid til noe videre gresskareksperimentering grunnet småkaker, ribbefett og julebord på en snor. Så kom januar.

Gresskaret hang med (det går an å skjære bort de mer - kremt - alderstegne overflatene), og det gjorde såvidt jeg også. Så da foreslo jeg for gresskaret å koke suppe på det, og resten er oransjerød historie.

Har du også et gresskar som vansmekter i kjøleskapet? Jeg kan nesten ikke tenke meg en bedre måte å både få brukt det opp på og samtidig få en gyllen start på kjøkkenåret. Hei 2015!

PS: Dette er ikke første gang året startes med suppe her på bloggen - ta en kikk på januarsuppene fra 2013 (kremet grønnsakssuppe og kålsuppe) og 2011 (cock-a-leekie).

Krydret gresskarsuppe med sprøtt bacon
inspirert av oppskrift fra The Kitchen Diaries II av Nigel Slater

50 g smør
1 løk
2 hvitløksfedd
900 g til 1 kg gresskar med skall, frø og hele pakka
1 ss korianderfrø
2 ts spisskummenfrø
1 l kyllingkraft (jeg lagde min på buljongterninger)
4 skiver bacon
1 dl creme fraiche eller fløte

Hakk løk og skjær hvitløken i skiver. Smelt smøret i en gryte, tilsett løk og hvitløk og fres til løken er blitt myk. Skrell gresskaret, fjern frø og hinner og skjær kjøttet i store terninger. Ha det oppi sammen med løkblandingen og fres videre til gresskarbitene begynner å bli litt brune i kantene. Imens rister du krydderne i en liten stekepanne. Knus de ristede krydderne i en morter, og la den lille pannen du ristet dem i, stå framme. Tilsett krydderne i gresskarblandingen, la alt frese videre ett minutt. Tilsett så kyllingkraften, kok opp og la det hele putre uten lokk i omtrent tjue minutter, til gresskarbitene er blitt møre. Imens skjærer du baconet i mindre biter og freser dem sprø i den lille panna du ristet krydderne i. La bitene renne av på kjøkkenpapir.
Når gresskarbitene er møre, tar du gryta av plata og kjører suppen jevn med en stavmikser eller i en blender. Sett gryta over varmen igjen og rør inn creme fraiche eller fløte. Smak til med salt og pepper (jeg syntes ikke den trengte noe salt - alt avhenger av hvor salt kraften din er). La suppa nesten koke opp, så har du den i suppeboller og strør noen baconbiter over som topping. Server rykende varm.

søndag 21. desember 2014

Eltefritt vørterbrød.

Første helgen i desember var den store bakehelgen. Mamma er min medsammensvorne, siden det er veldig kjipt å bake med en matblogger - i hvert fall denne - fordi det innebærer så mye slukking av taklyset, børsting av mel, jakt etter perfekte "props" (hjelpes!) og fotografering til maten blir kald. Hun er tross alt nødt til å være like glad i meg når seansen er over. O jul med din glede!

Vi har fast tradisjon for å prøve minst ett nytt slag hver jul, og jeg har faktisk i opptil flere år forsøkt å få Inas eltefrie vørterbrød til å være dette slaget. Imidlertid har universet villet det annerledes, for eksempel ved at butikken var utsolgt for vørterøl, jeg "glemte" å sette deigen på grunn av juleølsmaking (åpenbart universets feil), vi ikke hadde finmalt rugmel i huset ... i år var det sistnevnte problemstilling som meldte seg, men nå hadde det gått såpass mange år siden jeg kjøpte Inas bok, oppdaget vørterbrødoppskriften og bestemte meg for å prøve den til jul at slike småproblemer rett og slett ikke kunne få stå i veien. Sannelig jeg sier dere: Du kan bruke grov sammalt rug i stedet.


Jeg mener bestemt jeg har innrømmet at jeg ikke liker rosiner i mat i et tidligere innlegg på denne bloggen, og den erklæringen står jeg fast ved. Men jeg tror det skjer noe med rosinene i løpet av den lange perioden den eltefrie deigen står og godgjør seg - et julemirakel, kanskje? - sånn at når du tar din første bit av en skive av dette vørterbrødet, er ikke det første du tenker at "ugh, der var det en rosin, ja". De ... smelter på en måte inn i brødet, hvis du forstår hva jeg mener - de er mer en del av brødets konsistens enn umiskjennelige avvik fra den. Og det er mer enn nok julekjøkkenmagi for denne rosinskeptikeren.

PS: Deigen må settes dagen før du planlegger å servere brødet.

Eltefritt vørterbrød
inspirert av Eltefritt brød og himmelske kaker av Ina-Janine Johnsen

400 g hvetemel
100 g sammalt rug, grov
1 ts salt
1/2 ts malt nellik
1/2 ts tørrgjær
50 g rosiner
en 0,33 l flaske vørterøl
0,7 dl mørk sirup
1/2 dl vann

Du trenger også en vanlig brødform.
Rør sammen hvetemel, rugmel, salt, nellik, tørrgjær og rosiner i en stor bakebolle. Bruk et målebeger til å måle opp innholdet i vørterølflasken, sirup og vann - totalt skal du nå ha 4 1/2 dl væske i målebegeret. Pass på å røre alt det våte godt sammen, før du har det i det tørre. Rør sammen til alt er blandet. Dekk til bakebollen og la deigen heve i mellom 12 og 18 timer.
Bruk et bakepapir strødd med mel som underlag, og hvelv den ferdighevede deigen over på dette. Er deigen svært klissete, strør du litt mel oppå den også, før du bretter deigen dobbelt et par ganger. Deretter strekker du den ut til et rektangel like langt som brødformen din. Brett hver langside inn mot midten, og knip sammen der sidene møtes på midten. Snu deigen slik at siden med brettekantene vender ned, og bruk bakepapiret til hjelp for å få deigen over i brødformen. Dekk formen og la deigen heve to timer til.
Brødformen settes inn i kald ovn, som du så setter på 220 grader. Stek brødet i 40 minutter, til det avgir en hul lyd når du banker på det. Brødet skal avkjøles helt før du skjærer i det.

søndag 30. november 2014

Krydderstjerner med kremost og revet sitronskall.



For én gangs skyld har denne bloggen et relevant, rettidig innlegg. I morgen er det 1. desember, det betyr at du kan bake disse småkakene i kveld og for eksempel, som vist over, skaffe deg en spiselig adventskalender. Etter å ha vært ute på reise de siste 10 dagene, vært så heldig å fått stukket innom hele fire europeiske storbyer - inkludert rørende vakre London - og brukt mesteparten av denne første søndagen i advent på å vaske klær, er det nesten terapeutisk å bake noe, kanskje helst til seg selv. 
 Jeg har en stabel med julekokebøker som kun får ligge framme i desember, og der kom jeg over disse. Innimellom vil universet det slik at du har nøyaktig 75 gram philadelphia-ost i kjøleskapet, pluss en sitron i fruktkurven, og da har man nesten ikke noe valg - kakene har heller valgt deg.
Første kakeslag er altså i boks, men dersom du feilaktig antar at jeg dermed har alt på stell, kan jeg meddele at jeg knuste lyspæren til adventsstjerna da jeg tok den ut av esken, glemte å kjøpe fire stearinslys til adventsstaken før jeg reiste bort, ikke har kjøpt én eneste julegave og har omtrent fire vaskemaskiner med klær som neste post på adventsprogrammet. Men startskuddet har i det minste gått!
Disse stjernene ser lite imponerende ut, men det er før du smaker på dem og oppdager at de er sitronfriske og syrlige og dermed slett ikke det man forventer av en julekake. De er rett og slett en gledelig overraskelse på kakefatet, og er i tillegg muligens den letteste småkakedeigen jeg noen gang har jobbet med - den skal bare hvile en halvtime i kjøleskapet og blir dermed ikke steinhard før kjevling, den er ikke særlig klissete på bakebordet og den krever ingen smuldring. De er med andre ord adventskinderegg, i, øh, stjerneform. Vel bekomme!




Krydderstjerner med kremost og revet sitronskall.
 ca. 24 stjerner
inspirert av oppskrift i Christmas Treats to Make and Give av Linda Collister

150 g smør, romtemperert
100 g sukker
revet skall av 1 sitron og 2 ts sitronsaft (bruk resten av saften til glasuren)
75 g kremost naturell (jeg brukte Philadelphia)
300 g hvetemel
en god klype salt
1 ts mixed spice (jeg har sett denne britiske krydderblandingen for salg flere steder i Norge, både velassorterte matbutikker og innvandrersjapper. Får du ikke ta i det, bruker du en halv teskje kanel pluss 1/4 ts ingefær og 1/4 ts muskat.)

Melisglasur
100 g melis
sitronsaft

Rør smør, sukker og sitronskall luftig med mikser eller for hånd. Tilsett de to teskjeene med sitronsaft og all kremosten. Sikt inn mel, salt og mixed spice (eller krydderblandingen nevnt over) og bland godt til en halvfast deig. Form den til en ball og pakk den inn i plastfolie. La deigen hvile i kjøleskapet i 30 minutter. (Den kan ligge i kjøleskapet opptil 1 uke). Forvarm ovnen til 180 grader.
Pakk ut deigen, ha den på et bakebord dekket av et lett meldryss og kjevle den ut til 5 mm tykkelse (NB! Dette er ganske tykt, tykkere enn mange andre småkaker skal kjevles ut, men gir perfekt resultat etter baking). Stikk ut stjerner og ha på en bakeplate dekket med bakepapir. Stek kakene i mellom 12 og 15 minutter, til de begynner å bli gyldne i kantene. La dem hvile litt på bakeplaten før du har dem over på rist.
Rør sammen melis og sitronsaft, 1 teskje om gangen. Jeg trengte omtrent 6 teskjeer sitronsaft totalt. Ha glasuren i en sprutepose, og dekorer kakene etter eget ønske.
Oppbevar i lufttett boks.


søndag 19. oktober 2014

Smuldrekake med epler, pærer og kokos.

I det øyeblikket man observerer den første fruktflua svime rundt på kjøkkenet, er det på tide å foreta en inspeksjon av fruktfatet. Ikke uventet var forfallet i full sving der da jeg sto opp i morges, og dermed utviklet søndagen seg fra male-soverommet-dag til å inkludere et ekstra husmorpoeng eller tre. 

Min nye lokalbutikk er en Kiwi, og strategisk plassert som den er, komplett med fasadedekkende plakat av Tina Nordström, på tvers av gaten fra busstoppet mitt, er det fryktelig lettvint å stikke innom der en snartur etter jobb, uavhengig av om jeg faktisk trenger noe eller ikke. Tina forteller meg liksom at jeg bør forkaste middagsplanene mine og heller konsultere Kiwis lille grønne. Det er en del paralleller å trekke her til den lokale Asda-en i Cambridge, utover fargeskjemaet, men der satset de mer folkelig med overdimensjonerte plakater av helt normale Asda-ansatte i uniform.


Men, jeg har faktisk Kiwi (og muligens Tina?) å takke for denne kaken, og den er såpass god at jeg tilgir dem alle spontankjøpene de har lurt meg til siden jeg plutselig ble nestennaboen deres. Originaloppskriften finner du her, men tosca-referansen er jeg litt skeptisk til. Det er ikke en mandel i sikte, men derimot flust med frukt og store mengder kokos. Kokostoppingen ble mer som et smuldrelokk i mine øyne, og ikke det grann mindre fantastisk av den grunn. 


I tillegg til epler var det også noen pærer i fruktkurven min som hadde sett bedre dager, men har du kun epler går du for det. Har du også et soverom å male, bevilger du deg også et ekstra stykke. Eller to.

 PS: Jeg brukte en hjerteformet kakeform, men de peneste stykkene av denne kaken får du garantert med en firkantet form, for den er ganske "løs" i konsistensen pga. relativt mye frukt i forhold til røremengde. Tips slutt.

Smuldrekake med epler, pærer og kokos
én kake, gjerne i en firkantet form (ildfast eller paiform)

Kake
50 g smør
2 store epler
1 stor pære
2 egg
2 dl sukker
2 dl hvetemel
2 ts bakepulver
Kokostopping
50 g smør, romtemperert
1 dl sirup
1 1/2 dl fløte
1 1/2 dl sukker
5 dl kokos

Forvarm ovnen til 175 grader. Smelt smøret til kaken og avkjøl. Imens smøret avkjøler, skjærer du frukten i store biter (jeg lot pærene ha skallet på, men skrellet eplene - du gjør som du vil!). Lag eggedosis av egg og sukker, vend inn mel, bakepulver og det avkjølte smøret. Ha røren i en smurt form (gjerne firkantet, det er enklere å skjære pene stykker av akkurat denne kaken i en firkantet form). Fordel fruktbitene oppå (ikke trykk dem ned i røren). Stek kaken i 30 minutter. Lag toppingen mens kaken steker: Rør sammen alle ingrediensene. Når kaken har stekt 30 minutter, tar du den ut og har toppingen på, før du setter kaken inn igjen og steker 10 minutter til, eller til toppingen begynner å bli gylden (det tok litt lenger tid for meg, ca. 50 minutter totalt). Avkjøl litt i formen før servering. 

søndag 28. september 2014

Tomatsalat med sennepsdressing, basilikum og geitost.

Selv om vi nettopp har passert fårikålens dag, kan jeg rapportere at tomatplantene i kolonihagen henger med, om enn i en noe tynnslitt tråd. For bildebevis, se under.
For bildebevis på at jeg har kjøpt meg leilighet (gulp!), se under.
For bildebevis på at ettermiddagslyset begynner å bli vel vinterlig, se under.
For oppskrift på tomatsalat med en interessant og semi-skarp sennepsdressing, fløyelsmyk chèvre og sommerens siste tomater, se under.

Tomatsalat med sennepsdressing, basilikum og geitost
nok til én svært sulten person eller til to som forrett
Omtrent 10 små til middels tomater
Omtrent 50 g geitost
Omtrent 10 ganske store basilikumblader

Sennepsdressing:
3 ss olivenolje
1 ss sherryeddik
1 ss dijonsennep
1/2 ts honning
salt og pepper

Skjær tomatene i skiver, båter, biter - det du føler for. Anrett dem sånn høvelig på et fat. Bryt geitosten i mindre biter og strø dem over tomatene. Rull basilikumbladene sammen til en sigar, og skjær dem i tynne remser (såkalt chiffonade). Strø remsene over tomatene og geitosten. Visp sammen dressingingrediensene i en liten bolle, smak til med salt og pepper og drypp dressing over salaten. Du trenger neppe alt, men dette er en bonus: Det betyr at du kan lage tomatsalat i morgen også. Velbekomme.

onsdag 25. juni 2014

Siris feriepesto.

Å komme hjem fra ferie transporterer meg umiddelbart tilbake til barneskolealderen og den sprekkeferdige følelsen man hadde både rett før ferien begynte, men også umiddelbart etter at den var over, rett før skolestart. Alt var mulig, først en nesten uendelig sommerferie og så et nytt skoleår, kvessede blyanter og et par nye t-skjorter - det forundrer meg for øvrig fortsatt hvor annerledes holdningen til kleshandling er blitt på bare de 15 årene (hjelp!) som har gått siden jeg gikk på barneskolen. Nok om det. Dette handler om pesto, og feriefølelse. Og om å gjøre det beste ut av feriekjøkkenet.

Vi har vært ti dager i Dordogne, i det samme huset vi bodde i sist gang, med et par netter på hotell i små, men vakre Beynac og Lalinde. Dette området er et lappeteppe av vakre, men søvnige landsbyer, og lokale spesialiteter inkluderer herligheter som valnøttolje, skogshonning og trøfler. Det er med andre ord ikke et vondt sted å være.
Feriehuset vårt hadde imidlertid undergått en kraftig rengjøringsprosess forut for vårt besøk, noe som så ut til å ha rensket ut kjøkkenskapene fullstendig for alt unødvendig/ufransk utstyr. Jeg lette forgjeves etter både morter, rivjern og kjevle - til gjengjeld lå det sikkert syv ulike vinåpnere i den ene skuffen. Nød lærer imidlertid naken osv., og Siris feriepesto er resultatet av siste dag av ferien, en miks av det som var igjen i kjøleskapet etter utallige markedsekspedisjoner (det er lett å finne et nytt marked hver dag i Dordogne), og en svært sløv kniv. Et voila! som franskmennene sier - le lunch is served.

Siris feriepesto
nok til to rause porsjoner pasta, eller fire mindre
  
ca. 100 g erter (frosne kan brukes, men du må da være ekstra nøye med å la dem renne av etter koking)
mellom 25 og 50 g hard ost, her har jeg brukt en superlativ moden geitost fra Perigord
en stor neve basilikum (la oss si en halv bunt/supermarkedsplante)
en stor neve valnøtter (mellom 30 og 50 g)
ett lite hvitløksfedd
god extra virgin olivenolje (du kommer til å smake den)

Kok erter noen få minuter, la dem renne av og mos dem med gaffel. Tilsett revet ost. Hakk de resterende ingrediensene med en god og stor kniv, poenget her er å hakke alle smakene sammen på et vis. Tilsett hakket til ertemosen, bland godt og tilsett deretter nok olivenolje i en forsiktig strom til du får ønsket konsistens. Jeg stopper gjerne før pestoen blir for tyntflytende til å ha på baguetten.