Frokostrundstykker.

Det er egentlig litt feil å skrive om disse nå, i denne stund, siden de fremdeles står og kaldhever i kjøleskapet mens jeg er på jobb.

Jeg kan altså ikke si: Lag disse! De er fantastiske!

Men jeg kan si at det å smelle sammen en gjærdeig før du drar på jobb, få ut litt morgengrettenhet gjennom ivrig elting, forme 13 små rundstykker og så plassere hele sulamitten i kjøleskapet, klar til å settes rett i ovnen og stekes mens du lager fiskesuppe til middag, det er tilfredsstillende.

Det er nesten en slags terapi.

Og jeg tror det blir terapi av den velsmakende sorten.

Frokostrundstykker
12 stykker (jeg fikk 13)

En halv pose tørrgjær
3 dl kaldt vann eller kald melk
1 ss olje
1 ts salt
1 dl sammalt hvete (fin eller grov, jeg brukte grov)
6 dl hvetemel
sesamfrø/valmuefrø (til pynt)

Bland gjær, salt, sammalt hvete og 5 dl av hvetemelet i en bakebolle. Tilsett vann/melk og olje, og arbeid deigen til den blir smidig. Ta deigen på bordet og elt inn resten av hvetemelet. Form deigen til en pølse og trill 12 (13) små rundstykker. Plasser dem på en bakeplate, dekk med et klede og sett platen i kjøleskapet. (De heter "frokostrundtstykker" fordi de skal kaldheve natten over, men min plan er å bruke dem som middagsrundstykker til suppe, så da får de heve mens jeg er på jobb i stedet. Tiden blir grovt sett den samme (ca. 8 timer), avhengig av om du er syvsover / iherdig arbeidsmaur eller ikke.) La rundstykkene stå i romtemperatur mens ovnen varmes til 250 grader, pensle dem med vann og strø på sesam- eller valmuefrø og stek deretter rundstykkene
en 12 til 15 minutter
8 til 10 minutter. Rundstykkene bør spises dagsferske.

PS: Kameraet mitt har takket for seg. Utløserknappen falt ut. Nedtur. Dermed er jakten i gang på et nytt kamera, og i mellomtiden forsøker jeg meg (noe klønete) med Brendans 40D. Dette er et kamera som egentlig er altfor avansert for undertegnede, men trangen til å ta bilder melder seg dessverre uavhengig av om jeg har et kamera eller ikke, og da må jeg gripe til nærmeste nødløsning. Selv om 40D ikke akkurat er en nødløsning, men mer som en hellig gral i fotoverdenen. Det er bare å peke og le av all feilfokusering, jeg humrer med og kløner videre!