lørdag 10. mai 2014

Pasta med asparges, sitron og pecorino.

Om denne bloggen har en tradisjon, så må det være den årvisse aspargesoppskriften, en eller annen gang mellom april og juni. I går, i påvente av venninnemiddag på Hitchhiker i Mathallen, vandret jeg rett inn i det norske aspargeseventyret hos Gutta på Haugen, og da var veien kort fra vandring til handling. (Sukk.) Og det ene med det andre (for ost må man jo ha!), så var et godslig stykke pecorino, og dermed lørdagsmiddagen, sikret.
Men la oss ta et andektig øyeblikk og bare nyte synet.
Til den som har vært i Mathallen selv og observert at en bunt norsk asparges vil koste deg i overkant av hundrelappen, kan jeg nå gi litt innsikt i selve tankeprosessen bak matlagingen og bloggingen til akkurat denne jenta: Når det er noe jeg har lyst på, men som jeg syns er i overkant ekstravagant, minner jeg alltid meg selv på at "Men du røyker jo ikke, Siri! Tenk på alle de kronene du sparer på det!" - og så lar jeg meg som regel lede direkte inn i fristelsen. Saklig, rasjonell argumentasjon, med andre ord. Det er det vi driver med her på ferske(n)muffins.
Men nok om slike litt flaue innrømmelser. (Grunnen til at jeg bruker penger på norsk asparges er at jeg syns den smaker ti ganger bedre enn sine peruvianske kusiner - og da burde vel logikken tilsi at det er greit å gå, in extremis, tigangeren på prisen. Verdt hver krone er den, i alle fall.) Hvorom allting er, så tar denne middagen nøyaktig 15 minutter å få på bordet, inkludert tiden det tar å utføre en av mine favorittoppgaver på kjøkkenet, nemlig å knekke den treene delen av hvert aspargesspyd av der spydet naturlig bøyer seg. (Det kommer fram mange underlige fakta om undertegnede her, ser jeg ...)
Den perfekte vårmiddagen er det i hvert fall, uansett vær, føre og tankeprosess.


Pasta med asparges, sitron og pecorino
2 porsjoner
inspirert av Forever Summer av Nigella Lawson

En bunt asparges
250 g interessant pasta
1/2 dl extra virgin olivenolje
1 fedd hvitløk, fnhakket
En sjenerøs neve persille, hakket
En halv økologisk sitron, revet skall og saft
Pecorino og svart pepper, til servering

Damp aspargesen til den såvidt er blitt mør, gjerne over pastavannet hvis du har en dampkjele (jeg bruker bare metalldørslaget mitt, som passer akkurat oppå den største kasserollen min). Husk å salte pastavannet godt. Sett den dampede aspargesen til side. Kok pastaen etter anvisningen på pakken. Varm olivenoljen i en stekepanne på svak varme, og la den finhakkede hvitløken sakte bli gyllen. Tilsett sitronsaften og ta stekepannen av varmen. Når pastaen er ferdigkokt, har du den rett oppi stekepannen sammen med aspargesen. Bland godt, før du tilsetter revet sitronskall og hakket persille. Brendan og jeg klarte ikke å avgjøre hva som var best av revet pecorino og pecorino skåret med potetskreller, så mitt tips er å fasilitere begge deler. (Går du for revet, kan du spare oppvask ved å bruke rivjernet du brukte til å rive sitronskall. Bill.merk ingen oppvaskmaskin.)  




2 kommentarer:

Ingvild S sa...

Så mange fantastiske oppskrifter og inspirerende bilder! :D

Siri sa...

Ingvild S: Tusen takk for hyggelig kommentar!