Eplekake.

På søndag hadde jeg en lettere eksistensiell krise. Med tanke på at Internett er en Pandoras eske av  fargerike utbroderinger av eksistensielle kriser, skal jeg unngå å gå nærmere inn på detaljene.

Men!

Krisen løste seg på best mulig vis: Den resulterte nemlig i at jeg tok grep.*

Og lagde eplekake.

Dette er en klassisk norsk eplekake, uten overraskelser som rosiner, stjerneanis eller agavesirup. Bruk en god, tradisjonsrik eplesort, den skandinaviske favoritten her i gården er nok klassiske Åkerø. Det britiske utvalget av eplesorter har, som det norske, blitt truet av kjipe og skummelt holdbare varianter som Granny Smith og Golden Delicious, men fokuset her borte har, som hjemme, økt på viktigheten av frukthager som en del av kulturlandskapet. Min britiske favoritt er James Grieve (en ekte skotte!), men jeg gleder meg til å lære flere sorter å kjenne under eplehelgen på Audley End om noen uker. I mellomtiden satser jeg på mye knasking og få kriser.

*Hett krisetips: Få noen som er glad i deg, til å si deg noen sannhetens ord. Det er veldig lett å lage unnskyldninger for seg selv, ikke fullt så lett å lage unnskyldninger for andre. Psykologavsnitt slutt.

Eplekake
en liten langpanne


200 g smør, romtemperert
250 sukker
50 g brunt sukker
4 egg

325 g hvetemel
1 ts kanel
1/2 ts muskat
1/2 ts salt
2 ts bakepulver

1 1/2 dl melk
4 eller 5 epler
kanel og strøsukker/perlesukker, til pynt

Forvarm ovnen til 180 grader. Visp sukker og smør til det er lyst og luftig. Tilsett eggene, ett om gangen. Bland sammen mel, kanel, muskat, salt og bakepulver. Tilsett melblandingen og melken., rør til deigen er jevn. Ha den i en liten, smurt langpanne. Fjern kjernehusene i eplene, og del dem i båter. Stikk båtene ned i røren, med skallet opp. Strø over kanel og sukker til pynt. Stek kaken i 40 minutter, til den har fått fin farge. Klassisk tilbehør er vaniljeis eller vispet krem. Vi nøt den bar, og var meget fornøyd med det.