Hagefest i Pembroke.

Arrangementet kan summeres opp i tre setninger:
Solbrente, britiske menn i lindresser og panamahatter.

Gratis Grand Cru champagne. (Jeg har jo ikke peiling, men i følge Brendan er dette den beste sjampisen man kan få tak i.)

Jordbær og kanapeer ned på høykant.

Det var litt som å være med i en Hercule Poirot-film. Presidenten i Pembroke er da også Sir Richard Dearlove, a.k.a. sjefen for MI6. MI6 er jo a.k.a. James Bond-organisasjonen. Jeg hilste på ham og tenkte: Hvor har du pistolen?

Vi fikk utdelt et "program" ved inngangen, som listet alle gjestene.

Jeg var selvfølgelig på utkikk etter kjendiser.

Bortsett fra M var det lite å hente. Men det var en del lorder og damer, og det er jo festlig!

Brendan og jeg ble litt brisne, og på dette tidspunktet tok han meg med på en rundtur på biblioteket i Pembroke.

Sukk. Har sett så mange fine biblioteker den siste tiden. Merker at min ene bokhylle er tragisk utilfredsstillende.

Men ja. Hagefester i Cambridge kan anbefales. Bare husk solbriller, sånn at når du skal hjem i totiden (altså på ettermiddagen) kan du skjule for de du møter på hjemveien hvor mye børst du egentlig har fått i deg.