Roma, Italia.

Jeg har hatt litt vanskelig for å sette sammen noe om Roma. Jeg må ærlig innrømme at den evige stad overveldet meg fullstendig. Nedenfor har jeg plukket ut noen av de mange øyeblikkene jeg håper jeg aldri glemmer, og som alltid vil stå for meg som mine førsteinntrykk av en by man nok aldri ser på med samme øyne siden.










Hva kan jeg si? Fruktrærne blomstret, blåregnen strålte og hodet var fullt av kraftige inntrykk av byggverk, kunstverk og håndverk ulikt noe jeg har sett tidligere.







Og maten. Ikke la meg sette i gang å prate om maten, for da tror jeg det blir vanskelig å stoppe. Hele artisjokker med kaperssaus, skåler med all'amatriciana som nesten var uforståelig god, pizza med løvtynn bunn, pakket inn i papir og spist i botanisk hage under grønne trekroner, ravioli med muskatpreget spinat- og ricottafyll servert med en intens tomatsaus, vin i mugger, brød med knasende sprø skorpe, frukt posjert i en slags søtlig, men forfriskende, alkoholbasert lake, jordbær på Piazza Navona. Også gelatoen, da.





Hotellet vårt hadde fine, gamle møbler, verdens søteste espressokopper og serverte hardkokte egg og ristet brød til frokost.



Om kveldene var det jazz, billig vin, vandring på Petersplassen med gåsehud på armene (og det var ikke på grunn av temperaturen), klakk-klakk-klakking i høye hæler på umulig brostein, metro, lange skygger og den følelsen. Følelsen av at så bra kan livet faktisk være, du bør helst passe på så du ikke glemmer det når du er tilbake i hverdagen igjen.