fredag 27. mai 2011

Smørbrød med asparges og geitost.


I forigårs var vi på ølfestival her i Cambridge, den er et årlig innslag som alltid samler en helt unik gruppe mennesker – ølentusiaster, festivalentusiaster og ikke minst de som er begge deler, og som dermed ikke nødvendigvis har ølmage, men som alltid er tørste.
Serveringen på dette arrangementet er forutsigbar: kebab, fish & chips, donuts (!) og en velholden ostedisk. Ostedisken er kul den, men det er ganske surt i disse tider å betale £7.50 for to biter ost og en skalk kjipt brød (det er sånn luftbrød som du finner på super'n). Derfor er trikset å ta med seg egen piknik, og bake sitt eget brød (det som figurerer på bildene her, er laget på Martins oppskrift på sommerbaguetter, som du finner i den fin-fine brødboken hans, Enklare brød). Piknik har festivalarrangørene ingenting imot, så lenge du ikke vifter med smørbrødkniven (vi ble satt på plass for overdreven våpendragning).
Og da! Da kan du lage herligheter som dette. Og nyte det sittende i friluft, i følge med Englands beste ale. (Vår favoritt på festivalen i går var fine, gylne Devon Dumpling fra Bays.) Da tror jeg jammen du får opplevelsen av tidlig sommer i England, distillert.


Smørbrød med asparges og geitost
fra Picnics av David Herbert
nok til seks personer


24 asparges
150 g smørbar geitost
12 skiver brød, grovt eller fint
25 g mykt smør

Kok aspargesen i lettsaltet vann i mellom 4 og 6 minutter, til den er blitt mør. La den renne godt av, og skyll i kaldt vann slik at aspargesen slutter å koke. Smør et generøst lag med geitost på seks av brødskivene, og fordel aspargesen mellom dem. Smør et tynt lag smør på de seks resterende brødskivene, og legg dem over aspargesen. Del smørbrødene i to ved servering.

onsdag 25. mai 2011

Pastaskjell (conchiglie) med grillede cherrytomater + hvorfor jeg blogger om mat.


Det er jo ikke min jobb å fortelle dere hva dere skal ha til middag – denne lille, rare bloggen er først og fremst et sted der jeg har gleden av kunne å dele hverdagslige matminner, gode ting som har fått oss her i huset til å smile og forsyne oss én gang (eller to) til. Når det kommer til matlagning er jeg en novise, og kan bare spre den enkle gleden jeg opplever ved å mestre en ny oppskrift, lage noe de jeg er glad i, smiler over å få servert, og oppdage nye ingredienser eller uoppdagede måter å bruke gamle travere på. Det er så mange fine matblogger der ute, så mange talentfulle folk – det jeg tror akkurat denne bloggen trenger, er ikke en unnskyldning, men heller en forklaring: Alt du ser her, havnet her fordi det var for godt til ikke å dele, i håpet om at noen andre også kan få glede av det. Intet mer, intet mindre.

Det norske matblogglandskapet er i stadig endring, og det morsomste er for meg hvilken herlig blanding folk det er snakk om: proff, uproff, belærende og berikende, matglad og skriveglad. Det er en ære å ta del i et sånt gjennomgående knakende koselig fellesskap. Trenger jeg å forsikre meg om at det finnes andre som ikke klarer å la være å smile bredt ved synet eller duften av et helt nybakt brød eller et perfekt eksemplar av en tomat, vet jeg hvor jeg kan finne side opp og side ned, bredfulle med entusiasme og enkle gleder. 
Som denne pastaretten. Du tar noen tomater, endel hvitløk, og vips! så er det sommer. Det er lett, det. 

Pastaskjell (conchiglie) med grillede cherrytomater
fra Jamie Magazine nr 17
2 porsjoner


25 cherrytomater
olivenolje
4 fedd hvitløk, 2 hele og 2 skåret i tynne skiver
200 g conchiglie
1 toppet ts tørket oregano
3 ss svarte oliven, uten stein og delt i to
3 ss kapers
1 ss passata

Varm opp grillelementet i ovnen (har du ikke grillelement, kan du ovnsbake tomatene på vanlig måte, bare husk å beregne lengre tid), ha tomatene og de to hele hvitløksfeddene i en ildfast form og drypp over litt olivenolje. Bruk hendene eller en tresleiv til å blande tomatene skikkelig med oljen. Krydre med salt og pepper. Grill tomatene i 7 til 9 minutter, til de begynner å få farge og er blitt myke. Fjern hvitløksfeddene. Imens koker du pastaskjellene i saltet vann. Varm litt olje i en stekepanne over svak varme, og fres hvitløkskivene til de begynner å få farge. Tilsett oregano, oliven og kapers, og fres til alt er gjennomvarmt. Bland de grillede cherrytomatene med pastaskjellene, tilsett deretter olivenblandingen og tilslutt passata. Server eventuelt med revet pecorino.

fredag 20. mai 2011

Grillet asparges med chilidressing og pecorino.


Ja, dette er tingen. Det kan du stole på.
Fyr opp grillen eller grav fram grillpanna fra kjøkkenskapet.
Den britiske aspargessesongen er kort, men ikke så kort som den norske. Nytt på, nytt på! Eller kom til Cambridge, jeg kunne lage dette dagen lang. Startet en aspargeskafé, kun åpen seks uker i året.

Klikk på etiketten "asparges" til høyre i vinduet for å se flere oppskriften med vårens vakreste grønnsak. Mer er det ikke å si om (grønn)saken.

Grillet asparges med chilidressing og pecorino
fra Jamie Magazine nr. 18
2 porsjoner, som tilbehør til hovedrett

450 g asparges
2 ss extra virgin olivenolje
1/2 chili, finhakket
saften av 1 sitron
25 g pecorino

Lag dressingen ved å blande sammen 1 ss av olivenoljen, hakket chili, sitronsaft og en dæsj nykvernet pepper. Brekk av den nederste, treene delen av aspargesen. Varm opp grillpanna (ev. vent til grillen er skikkelig varm) på sterk varme, bland aspargesen med resten av olivenoljen, og grill dem i ca. 5 minutter, til de er passe møre. Dryss revet pecorino over, og server.

onsdag 18. mai 2011

Laks med salat og rømmepesto.

Syttende mai i Storbritannia er en stille affære. Det fraværende ekkoet av barnetoget, det manglende flagget i hånden, ingen stykker av mammas daimiskake på spisebordet ... Jeg har lett for å bli sentimental, og da lager jeg gjerne noe usentimentalt til middag for å ikke drukne fullstendig i hjemlengsel (og jeg har bare vært tilbake i Cambridge en uke!).

Samtidig er det jo viktig å gå foran med et godt norsk eksempel på nasjonaldagen, så jeg benyttet meg av det som for meg virker som Norges mest allstedsnærværende englandseksport: laks. Laksen du finner på super'n her er som regel ett av to: amerikansk (Alaska) eller norsk. Valget er med andre ord enkelt.

Til laksen denne gangen fant jeg en oppskrift på en saus som var fristende av to grunner: Den tar cirka ett minutt å lage (du rører den altså lett sammen mens fisken trekker), og den inneholder pesto, som jeg hadde et åpent glass med i kjøleskapet. Jeg er ingen stor tilhenger av den klassiske, norske agurksalaten, og gledet meg derfor stort over den tilhørende dressingoppskriften, som sannelig var basert på balsamicoeddik. Ikke den norskeste av ingredienser, men nasjonaldagen tåler da litt italiensk innflytelse. Jeg er tross alt i utlendighet i utgangspunktet.
Håper alle hadde en flott grunnlovsdag uansett hvor i verden de var!

Laks med salat og rømmepesto
inspirert av Norsk og unorsk av Anse Kjersem
4 til 6 porsjoner


1 kg laks i serveringsstykker
per liter kokevann:
2,5 ss salt
4 hvite pepperkorn
1 laurbærblad
1/2 sitron
1 gulrot, i skiver


3 dl rømme
pesto (Du kan lage din egen, eller jukse som meg og bruke ferdiglaget. Bruker du ferdiglaget, går det med ca. et halvt glass, avhengig av hvor kraftig pestosmak du vil ha)

Dressing:
2 ss balsamicoeddik
1 ss dijonsennep
1 knust hvitløksfedd
6 ss olivenolje

Salat (Jeg brukte en fin-fin blanding av ruccola og agurk, ta det du har tilgjengelig.)

Kok opp vann til laksen, ha i salt, pepperkorn, laurbærblad, sitron og gulrotskiver. La laksen trekke til den er pent rosa helt igjennom, og enkelt kan flakes. Dette tar ca. en 7 til 9 minutter. Mens fisken trekker blander du rømme og pesto til en jevn saus, og lager salatdressingen. Visp sammen balsamicoeddik, dijonsennep, hvitløk og olivenolje. Anrett ønsket salat på hver tallerken, drypp på dressing. Når laksen er ferdig, løfter du ut stykkene (la alt det andre i kasserollen være) og topper salaten med ett laksestykke på hver tallerken, og avslutter med litt rømmepesto (eventuelt kan du servere denne på siden). Her kan du velge om du vil servere poteter, ris eller brød til, men dette er en lett og fin vårrett servert som den er.

tirsdag 17. mai 2011

En annen feiring.





Her i gården går det mest i latinske fraser og fuskepels for tiden.

Congrats to Brendan and Lisa with the Bachelor of Medicine, Wolfson College, Cambridge, 14 May 2011.

fredag 6. mai 2011

Rabarbragrøt.

Mamma har en liten kolonihagehytte her i Oslo. Der dyrker hun til min fortvilelse stort sett bare prydbusker, i tillegg til to av den norske våren og sommerens mest sjenerøst omgjengelige favoritter: rips og rabarbra. Siden hun er gartner av yrke, maser jeg hele tiden om at hun bør være mer spenstig i grønnsak- og fruktodlingen, men egentlig (særlig tatt i betraktning av den noe overentusiastiske grønnsakshagen Brendan og jeg prøver og feiler å hanskes med i Cambridge) er det en perfekt symbiose. Rabarbraen kommer først, i begynnelsen litt unnselig, men så. Så eksploderer det, og du kan plukke kilovis med stilker og fremdeles være konfrontert med en tromsøpalme av en plante. Etter et par måneder med rabarbra til dessert i alle dens former, begynner ripsen å rødme. Da er det bare å finne fram gaffelen, sette seg til rette og vifte vekk skjærene mens du sikrer nok bær til et par skåler mens vaniljesausen putrer. Og én ripsbusk gir forunderlig mange desserter, nesten helt til eplene modner og du priser deg lykkelig over at det treet heldigvis ikke ble byttet ut med en sjasminbusk.
Takk for at du ikke bytter ut rabarbraen med roser heller, mamma!

Rabarbragrøt
fra Den rutete kokeboken av Ingrid Espelid Hovig
4 porsjoner

700 g rabarbra
1 dl sukker
4 dl vann
2 1/2 ss potetmel

Skyll rabarbrastilkene og del dem i 2 cm brede biter. Kok opp vann og sukker, ha i rabarbra og la det koke til bitene er møre. Rør ut potetmelet i litt vann, og tilsett jevningen i en tynn stråle under omrøring. Gi grøten et raskt oppkok. Serveres med fløte, vaniljeis eller bare med litt sukker på. Like god varm som kald, men skal du servere is til, syns jeg personlig det er aller, aller best at grøten fortsatt er lunken.

tirsdag 3. mai 2011

Bønnesalat med feta og persille.


Det hele begynte med et glass med bittesmå chilier. Jeg klarer nemlig ikke å motstå visse typer innpakning. De som inkluderer ordet "tiny".
Alle har vel sine svakheter? Jeg har ikke noe imot å regne dette som en av mine.

En annen svakhet er denne bønnesalaten. Eller, egentlig: Enhver salat som kan smake så godt, og allikevel smelles sammen på ti minutter, dersom du plutselig skulle brenne inne med et glass bittesmå chilier. Når det er sagt, kan du selvfølgelig også bruke ferske chili i denne oppskriften, dersom du ikke er av den sorten som handler ut fra ordlyd.
Liten lunsj i dag?

Bønnesalat med feta og chili
fra 365 middager på en halv time, redaktør Ingrid Espelid Hovig
4 porsjoner

2 rødløk
3 hvitløkfedd
1 eller 2 røde chilier
4 ss olivenolje
2 bokser hvite cannellinibønner
1 bunt persille, hakket
200 g fetaost, i terninger
salt
pepper

Skrell og finhakk løk og hvitløk. Kjern ut og strimle chilien. Varm oljen i en kjele, og fres løk, hvitløk og chili til løken blir mør. Skyll bønnene, og la dem renne godt av. Ha dem i pannen, og varm dem opp. Rør i persille og fetaost. Smak til med salt og pepper.