Fjær på en kvist.

Det er viktig å spre norske (skandinaviske?) tradisjoner når man er i utlendighet, så forrige søndag ordnet jeg meg selvfølgelig et fastelavnsris!

Fjør fra Tesco, kvister fra Wicken Fen (naturreservat, schnaturreservat). Vinflaske: Brendan sin skyld.

Dessverre ble det ikke bakt fastelavnsboller, det får bli til neste år. Andre norske tradisjoner som helt klart må holdes ved like her borte, er 17. mai (bare en unnskyldning for å pynte seg og drikke øl, egentlig. Og gå med sløyfe!), St. Hans-aften (jeg tror en tur til kysten i bilen til Brendan, pølsesteking på engangsgrill og potetgull kan gjøre susen ... Selv om ingenting er som St. Hans på Rolfstangen) og nå først påskemarsipan og appelsin i solveggen i påskehelgen. Vi skal til Brendan sine foreldre i påsken, jeg lurer på om jeg må bestille en pose med ekte, norsk påskemarsipan som jeg kan ta med og la dem smake. Det er jo viktig å representere moderlandet på en god måte!