En adventsfortelling

Når jeg forteller hva vi gjorde i helgen, kommer du til å le.


Der har du meg, 23 år, med min kun marginalt eldre kjæreste på slep, blant busslaster med pensjonister som, i likhet med oss, hadde tatt turen til Wimpole Hall for å komme i julestemning.

Der går vi, hører på hornmusikk og titter på kristtornkranser og skal akkurat til å kjøpe oss en papirpose full av rykende varme, ristede kastanjer, når det går opp for meg: Jeg er virkelig en åttiåring maskert som en noen-og-tjue-åring.

Derfor dro jeg selvsagt prompte hjem, og satte over den eplekompotten jeg hadde planlagt å smelle sammen i flere uker, og følte meg med ett tyve år yngre. (Tre, altså?) Kompotten kan du få høre om senere, når det har sunket inn at jeg sannsynligvis kommer til å begynne å legge ut strikkeoppskrifter og lenker til Pensjonistpartiet om ikke lenge.