Tidenes hummus.

Trenden er vel klar, det er ikke noe poeng i å legge opp flere småkakeoppskrifter, det er fullt på treningssenteret og man blir forbiløpt av flere og flere joggere når man er på vei til jobb. Facebook er full av statuser som dokumenterer vellykkede og mindre vellykkede detox-, suppe-, bønne-, Atkins- og Schmatkins-kurer, og på kontoret er det mystisk mange bananer som ligger der det normalt pleier å husere en sjokkis fra godteriautomaten.

Godt nyttår?! Eller er det kun bønner det går i? Bare så det er sagt med én gang: Jeg hadde pannekaker fylt med ostesaus til middag i går, og erkjenner januar på samme måte som man erkjenner en fotvorte: Jeg tråkker på den, for å ta igjen med samme mynt. Altså tråkker jeg på enhver bønnekur (tråkker i salaten også, kanskje?) og sier bare: Grip din kikert. Mos den til hummus.

Men husk: Kun én bokstav skiller hummus fra humus (humus -en dødt organisk stoff (rester av planter og dyr) som finnes i jorden. Etym.: lat. Kilde: ordnett.no). 
Så ikke vær gnien med olivenoljen.

Hummus
fra Spice Market av Jane Lawson

220 g tørkede kikerter, lagt i bløt natten over
80 ml olivenolje
3 til 4 spiseskjeer sitronsaft
2 fedd hvitløk, most
2 ss tahini
1 ss malt spisskummen

Legg kikertene i bløt natten over. La dem renne godt av og ha dem i en kasserolle. Dekk dem med kaldt vann, la det koke opp og kok deretter i 50 til 60 minutter, til kikertene er møre. Renn av, ta vare på litt av kokevannet, mellom 185 og 250 ml. Ha kikerter, olivenolje, sitronsaft, hvitløk, tahini, spisskummen og 1/2 ts salt i en kjøkkenmaskin, og kjør til blandingen ser tykk og kremete ut. La maskinen gå mens du tilsetter litt og litt av kokevannet du tok vare på tidligere, til hummusen får ønsket konsistens.

PS: Bilde tatt i utvendig vinduskarm. Har det ikke fullt så skittent på kjøkkenet inne. Hva man ikke gjør for å presse siste rest av dagslys ut av hverdagen.