Kantarellsmørbrød.

Vi har aldri vært noen sopplukkere. Jeg tror det henger nøye sammen med at vi aldri har vært noen soppspisere. Men trekke konklusjoner, det liker vi. Også blir man jo eldre. Man møter folk, kjærester for eksempel, som introduserer en til glede over råvarer man aldri tidligere har satt pris på. Som blåmuggost. Som feta. Som oliven. Jeg husker faktisk godt hvem som introduserte meg for kantareller, det var pappaen til en barneskolevenninne. Vi var hos henne og gjorde lekser, så ble vi sultne, som barn har stor glede av å være, hele tiden, og som man liksom blir fortalt å vokse av seg. Det også. Men! I motsetning til standardtraktementet, brødskiver med ost eller servelat (der har du noe jeg forresten ikke har spist omtrent siden barneskolen), freste pappaen der i huset nyplukkede kantareller i smør som han hadde på brødskivene. Tenk det, jeg hadde jo stort sett kun spist sopp fra hermetikkboks. Å få en stor brødskive full av kantareller da, må vel det som kan kalles et sansesjokk. På den beste måten.

Er man ingen sopplukker, men er blitt en soppspiser, er Bondens marked tingen. Bønder er jo blitt tvingende nødt til å tenke litt utover jordet og fjøset for å tjene penger, og da er mulighetene gode for at det dukker opp litt selvplukk blant alt det selvdyrkede. Det var tilfellet på Matfold, et bondens marked i Gamlebyen i Fredrikstad med kun lokale produsenter (og dermed store muligheter for skikkelige kupp) forrige helg, og når man først har en ukes norgesferie, er det ikke ueffent å starte den med litt skikkelig trivelig mathandel. 

Jeg har ikke spist kantarellsmørbrød siden det jeg ble servert under lekselesingen. Man kan nemlig få øynene opp for kantareller uten å ha mulighet til å se dem til salgs i butikken. Så når soppen vel lå på kjøkkenbenken, var valget av tilberedning enkelt. Vi tok det som en søndagsbrunsj, og mer høstlig luksus skal du lete lenge etter når regnet pisker mot vinduet. Fløten i oppskriften er valgfri, men tilfører en ekstra dimensjon. Omtrent som et mykt og godt pledd, på et vis.

Kantarellsmørbrød
med utgangspunkt i oppskrift på fyldig soppgryte i Store norske kokebok og appetittleksikon
2 sjenerøse porsjoner
1/2 løk
5 dl kantareller (eller annen skogsopp, selvsagt)
1 ss smør
1 1/2 dl fløte
1 ts hvetemel
salt og pepper
1 ss hakket persille
2 brødskiver av en viss tykkelse

Skrell og finhakk løken, rens soppen og skjær den eventuelt i mindre biter. Fres løken i smør til den er myk, tilsett så soppen og la den frese med til all væske er kokt inn. Spe med fløten og la det småkoke til en stuing, dette tar en ca. 10 minutter. Dersom du syns stuingen blir tynn, kan du tilsette hvetemelet for å tykne den litt. Krydre med salt og pepper. Mens stuingen koker, rister du brødskivene, og smører smør på hvis ønskelig. Når stuingen er klar, plasserer du en brødskive på hver tallerken og fordeler stuingen mellom dem. Klipp kruspersille over og server omgående. Iskald melk passet forunderlig godt til, men det var jo søndag morgen.