onsdag 23. februar 2011

Pasta med sopp og nøtter.

Nyheter først: Ferske(n)muffins og jeg har forflyttet oss til Norge for noen spennende vårmåneder i fedrelandet! Det hjemmekontoreres på pikeværelset i Oslo vest, jeg har endelig satt i gang prosjekt Surdeig (etternøling er tingen!) og når jeg ikke sitter foran pc-en, løper jeg rundt i snødrevet som en unge, drikker kaffe (GOD kaffe!), ser norske filmer på kino og drikker pils med fine venner som jeg får sett skammelig lite av når jeg er der borte på den der ... øya. Du vet.
Hjemmekontor betyr også mulighet til å lage lunsj hver dag i stedet for å stole på smørbrødbilen som dukker opp i Cambridge hver ukedag rundt klokken 11. Enn så lenge er det aller best å bare spise mammas hjemmebakte brød, ha omtrent 10 skiver Jarlsberg på, og drikke opptil flere glass ordentlig melk til. Men etterhvert har jeg et lass med klistrelappmerkede lunsjoppskrifter jeg gleder meg til å prøve, og her kommer den første: Pasta med norsk sopp, norsk persille og skikkelig italiensk parmesan.
(Det viser seg at sopp, persille og persillerot utgjør de eneste norskproduserte ferskvarene grønnsakhandleren på Vinderen har å by på, bortsett fra potet. Persillerotsuppe blir dermed neste post på programmet.)
Min lidenskap for hasselnøtter har jo kommet frem her tidligere (du trenger ikke gå lengre enn å hoppe ett innlegg bakover, faktisk), og denne oppskriften er intet unntak: Nøtter + bacon stekt med balsamicoeddik = klarer ikke slutte å spise.
Hjemmekontorering har med andre ord uante farer på lur. 
Pasta med sopp og nøtter
fra Vintermat av Gitte Heidi Rasmussen og Inge Skovdal
4 porsjoner


150 g bacon i skiver
1 ss balsamicoeddik
75 g hasselnøttkjerner
2 sjalottløk, hakket
olivenolje
500 g blandet sopp, renset (og delt i biter eller skiver eller begge deler)
salt og pepper
400 g rigatoni, tortiglioni eller penne (jeg brukte store makaroni, med den bonus at hasselnøtter gjemmer seg inni og overrasker deg mens du spiser)
persille, hakket
parmesan, revet

Stek baconskivene til de er sprø, hell av fettet, drypp balsamicoeddik over og la den koke helt inn. Legg baconskivene på kjøkkenpapir og brekk dem i litt mindre biter. Rist hasselnøttkjernene i tørr panne, legg dem på et kjøkkenhåndkle og gni skallet av. Hakk nøttene grovt. Surr sjalottløken i olivenolje uten at den tar farge. Tilsett soppen og stek den godt. Ha i bacon og nøtter, la det steke et kort øyeblikk og ha på salt og pepper. Bland med nykokt pasta, og dryss over persille og revet parmesan.

onsdag 16. februar 2011

Biscotti med hasselnøtter og rosiner.

Noen dager kan man ikke gjøre stort annet enn å bli hjemme, skru opp termostaten, ha vannkokeren på tilkallingsvakt og bake noe godt. Søndag var akkurat en sånn dag.
Det er rart med Cambridge. Få steder kan bli så gjennomført ufyselige som her, når vinden tar seg opp, men på mystisk vis ikke klarer å blåse bort regnskyene, og det i tillegg kun er noen få plussgrader, en temperatur som egentlig ville tilsi snø. Men snø har vi ikke sett. Her snakker vi isregn.
Det er da du finner fram litt god lektyre (jeg leser for øyeblikket The Help av Kathryn Stockett) og en god kokebok. De siste ukene har jeg laget mye fra Sarah Ravens Garden Cookbook, hun har delt inn boken etter både årstid og grønnsak/frukt (og nøtt), noe som funker veldig bra når kjøleskapet er fullt av savoykål og alt jeg egentlig, i all hemmelighet, har lyst på, er en solmoden tomat. Konfrontert med et helt kapittel om kål, må man liksom ta utfordringen, prøve allikevel. Kålhue som man er.

Kapittelet med nøtter har mange klistrelapper ved oppskrifter jeg har lyst til å prøve (flere enn kålkapittelet kan man trygt si!). Disse biscottiene har jeg planlagt å lage i lange tider, men så er det å ha 80 gram hasselnøtter og 40 gram pinjekjerner og 40 gram rosiner i huset på samme tid ... Det er overraskende vanskelig.

Men nå kan jeg altså si: Har du en søndag, noen gram nøtter og tålmodigheten til å ta et brett småkaker inn og ut av ovnen tre ganger før du kan knaske, er dette et utmerket slag å bake. Etterpå kan du dytte savoykålen enda litt lengre bak i grønnsaksskuffen.

Biscotti med hasselnøtter og rosiner
fra Sarah Raven's Garden Cookbook
ca. 24 biscotti

200 g hvetemel
salt
1/2 ts natron
1 ts kremortartari/vinstein
200 g demerarasukker
2 egg, pluss en ekstra eggehvite, lett vispet
80 g hasselnøtter
40 g pinjekjerner
40 g rosiner

Forvarm ovnen til 180 grader. Ha hasselnøttene på en bakeplate kledd med bakepapir, og rist dem i ca. 5 minutter. Ta dem ut av ovnen og over på et rent kjøkkenhåndkle, og bruk deretter håndkleet til å gni av skallet på nøttene. Sett nøttene til side. Sikt hvetemel, bakepulver, kremortartari/vinstein og en klype salt i en bolle, og rør deretter inn sukkeret og de sammenvispede eggene. Vend inn ristede hasselnøtter, pinjekjerner og rosiner. Deigen er ganske fuktig, så ta mel på hendene og form tre eller fire ruller (mine ble mer som, øh, leiver) ca. 18 cm lange og 5 cm brede, rett på bakepapiret på bakeplaten. (Jeg lagde de bare like lange som bakeplaten min, og brukte aluminiumsfolie til å lage en kant mellom dem, slik at de ikke skulle ese inn i hverandre (jeg har små bakeplater og en enda mindre ovn. Omtrent.).) Stek dem i 25 minutter, til de kjennes faste når du tar på dem. La biscottiene avkjøles i 10 til 15 minutter, og senk ovnstemperaturen til 140 grader. Skjær rullene i ca. 2 cm tykke skiver, og stek dem videre i 10 minutter til. Ta dem så ut og snu dem, før du setter dem tilbake i ovnen i 10 minutter til, eller til de er gylne (mine trengte litt lenger). Biscotti holder seg bra i lufttett boks.

mandag 14. februar 2011

Pannekaker og pyssel.

Feiret valentinsdagen i går. Med disse.

Fikk også verdens mest romantiske gave, et 1000-biters puslespill med Monet-motiv.

Spørs om det blir tid til blogging med all puslingen!

(Overskriften er forøvrig forholdet vårt i et nøtteskall.)

torsdag 10. februar 2011

Muffins med kanelstrø.

Med tanke på denne bloggens navn, er det en stor skam at jeg ikke har en oppskrift på ferskenmuffins liggende og sive ute på det store Internettet. Jeg har imidlertid to andre muffinsoppskrifter (en med bringebær og en med jordbær), og her kommer en til, en jeg føler meg rimelig trygg på å kunne utpeke til min muffinsfavoritt. Med to forbehold: Den kommer etter mammas ananasmuffins uten ananas, som var noe av det første jeg fikk være med på å bake (på den tiden da Margaret Thatcher var statsminister i Storbritannia og hadde sin ivrigste tilhenger i en ung privatskoleelev fra Hampshire ved navn Brendan ...), og den kommer også etter mammas sjokolademuffins (med sjokolade), som vel var den neste varianten jeg fikk bryne meg på. (John Major var blitt statsminister, Brendan var skuffet. Imidlertid ikke så skuffet som han skulle bli i 1997.)
Britisk politikk til side (men det er jo så lett å skli inn på slike sleipe tema, og muffins er ikke helt unntatt kontrovers!): Dette er muffins som fungerer i mange forskjellige omgivelser (kanskje Maggie også hadde satt pris på en?). Bestefaren til Brendan satte i alle fall visstnok stor pris på å få dem som sending forrige helg, og ryktet sier at han spiste flere enn én. Grandtanten til Brendan, en ferm kvinne ved navn Muriel, var etter sigende også fornøyd, og fikk tid til å klage over både gikt og kolera imellom slagene. På søndagskvelden hadde vi et vennepar på middag, og etter en kjapp runde i mikroen gjorde disse muffinsene sitt inntog på spisebordet i form av dessert, servert med honningiskrem og en dæsj sitrussirup som var blitt til overs fra lørdagsfrokosten.

Maggie foretrekker visstnok banoffee pie som dessert, men jeg tror man trenger vilje av stål (eller jern, om du vil) for å si nei til kanel, smør og sukker i slik skjønn forening.

Muffins med kanelstrø
ca 15 muffins
inspirert av Muffins og kaker av Eirik Myhr (red.)
175 g smør, romtemperert
200 g strøsukker
2 store egg
375 g hvetemel
3/4 ss bakepulver
1/4 ts natron
en klype salt
1/2 ts nyrevet muskatnøtt
2 1/2 dl melk
Strøssel (dette blir mer enn nok, så putt resten i et glass med lokk og bruk på godsaker som grøt og kanelsnurrer):
100 g strøsukker
1 ts malt kanel
2 ss smør, smeltet

Sett ovnen på 180 grader, og smør et muffinsbrett med 12 fordypninger (jeg trengte 15 former, så brukte tre papirformer i tillegg). Rør smør og sukker lyst og luftig, og tilsett eggene, ett om gangen. Pisk godt mellom hvert egg. Sikt sammen mel, bakepulver, natron, salt og muskat. Ha halvparten i smør- og sukkerblandingen, sammen med halvparten av melken. Vend ingrediensene forsiktig sammen før du blander inn resten av melet og melken. Fordel deigen i muffinsformene, de skal være omtrent 2/3 fulle. Stek muffinsene i 15 til 20 minutter, til de er blitt lysebrune og kjennes faste når du tar på dem. Mens muffinsene steker, lager du strøsselet ved å blande sammen strøsukker og kanel. Når muffinsene er ute av ovnen, pensler du dem med smeltet smør mens de fremdeles er varme, før du strør kanel- og sukkerblandingen over dem. Muffinsene kan spises varme eller kalde, men er ekstra fantastiske varme med litt vanilje- eller honningiskrem til.