Det er altså romjul. De siste dagene har stort sett bestått av ribbe, multekrem, julepølser og en variasjon over nevnte tema. Pluss hjemmelaget daim, da. Og en juleøl. Eller to.
Vi skriver fjerde juledag, eller 29. desember om du vil, og med to dager igjen til årets siste heisalag kan det være greit med et aldri så lite avbrekk. For å få igjen appetitten, naturligvis.
Julen er en kjøttfest bestående for veldig mange (meg inkludert) av svinekjøtt, storfekjøtt og fjørkre til den store gullmedalje. Det er ikke nødvendigvis bare fordi vi har lyst på kjøtt, men fordi julegjestene våre gjerne forventer å finne noe annet enn salat og suppe på julebordet. De dagene i romjula vi ikke har gjester eller er invitert bort selv, syns jeg derfor det er aller best med noe annet, en annen smak, en annen konsistens. Og enda bedre: Romjula byr på opptil flere muligheter til å eksperimentere med rester fra gårsdagens eller kanskje til og med julaftens utskeielser, og skape nye favoritter av dem.
Jeg har vokst opp med lærdommen om at det er stor skam å ha for lite mat når du ber folk på middag, og jeg må innrømme at jeg får lyst til å gjøre opprør når mamma skreller tre kilo poteter til et selskap på seks. Men la julefreden senke seg! Se potetene bli kokt! For da kan du diske opp med disse lappene en av de påfølgende formiddagene, en formiddag da det ikke er et snev av svor i lufta.
Purren jeg har laget til, var et forsøk på å dekonstruere den klassiske potet- og purresuppen, og gjøre den litt mer festlig og ørlite granne mer fargeglad. Lappene må slett ikke på død og liv serveres med purre, men passer ypperlig til rester av ribbe, juleskinke eller en strimmel bacon, dersom du ikke er blitt kjøttlei enda. Noen spiser dem med tyttebærsyltetøy, de er gode rett fra panna akkurat som de er (fettete fingre et must), eller du kan kjøre på med litt gravlaks eller rakfisk, og da har du plutselig en ganske elegant forrett eller nattmat du kan by hvem som helst. Dæsjen med crème fraîche er bare der fordi det jo tross alt enda er jul.
Smørstekt purre
nok til lappene nedenfor
1 slank purre, delt i to, renset godt og skåret i tynne skiver
1 fedd hvitløk, finhakket
olivenolje og en klatt smør til steking
en klype tørket eller frisk timian
salt og nykvernet pepper
Varm olje og smør i en stekepanne på middels varme, og ha i hvitløken. Fres til den er gyllen. Tilsett så purren, timian, salt og pepper. Skru ned varmen, og la purren surre i omtrent et kvarter, til den er helt myk. Ha purren over på et fat og hold den varm mens du steker potetlappene.
Potetlapper
fire porsjoner, sånn omtrent
350 g kokte poteter, revet på råkostjern (grov side)
2 egg
6 dl melk
3 dl hvetemel
1 ts salt
nykvernet pepper etter smak og behag
smør til steking
crème fraîche til servering (valgfritt)
Bland egg, halvparten av melken, hvetemel, salt og pepper til en glatt røre. Tilsett revet potet og resten av melken. Brun smør i en stekepanne og bruk en skje til å ha røre i. Dersom du syns konsistensen er tynn, og vil ha tjukkere lapper, tilsetter du litt mer mel. Lappene blir gode selv om de er litt tynne, og da kommer også poteten mer til sin rett. Stek lappene pent brune på hver side, dette tar en fire til fem minutter.
Server lappene med smørstekt purre, og ha en liten klatt med crème fraîche på toppen. Lappene smaker best helt nystekt, men røra kan stå en liten stund i kjøleskapet (én dag ville jeg satset på, maks).