tirsdag 22. desember 2009
Rød nese og store smil.
I dag setter jeg meg på toget og veldig tidlig i morgen er jeg plutselig veldig langt mot nord i det vakre landet vårt.
Dermed tar bloggen også juleferie, og jeg vil gjerne ønske god jul og godt nyttår til den som måtte stikke innom!
Ta vare på julestemningen, ta vare på hverandre og ta vare på deg selv!
(Bildene er tatt på den fineste plassen i verden nord for Oslo. Cirka 1000 kilometer nord for Oslo, for å være hakket mer presis.)
mandag 21. desember 2009
Det snødde også!
Å kjøpe juletre med den liflige duften av bål i nesen, er et salgstriks vi kan like.
Resultat: Gran, type norsk.
Og masse julestemning.
Type superkos.
lørdag 19. desember 2009
Bokhandleren i Oslo.
Jeg har en ny favorittbokhandel!
(I Oslo altså. Jeg liker å ha én i hver havn.)
Jeg hadde ikke fått med meg at det har åpnet en Libris i Grensen (det skjedde visst i august, og beviser jo bare hvor sørgelig det står til med mitt forhold til den beste byen jeg vet om ... Jeg tror avstandsforholdet vårt sliter litt), og plutselig åpenbarte den seg for meg og mamma mens vi vandret gatelangs blant nattåpne utstillingsvinduer.
Vi trodde vi hadde sett syner.
Det skader jo heller ikke at de har kafé der, som selger glass med rykende varm chai latte til tørste sjeler som lusker blant bokhyllene sent på en torsdagskveld.
Adresse:
Grensen 8, Oslo.
Merkelapper:
bokhandling,
Oslo
onsdag 16. desember 2009
Slottsparken i snø.
Cappuccino på Kaffebrenneriet, rusling i parken og innpakning av julegaver på kvelden.
Adventstid i Oslo.
Det finnes få ting som er bedre.
tirsdag 15. desember 2009
Julemarked på Folkemuseet.
Det beste på hele julemarkedet:
Lefse rett fra takken, med klattevis av herlig smør.
Helt klart ikke det beste på hele julemarkedet:
Pappkaffe.
mandag 14. desember 2009
Engelske karameller.
Jeg må ærlig innrømme at selv om jeg er veldig glad i å bake julekaker, er nok hjemmelaget godteri det jeg syns er aller mest stas å spise i jula.
For når lager man ellers egne karameller, egen Daim og egne marsipanfigurer?
Mamma og jeg har en gammel traver av en trøffeloppskrift som vi stort sett lager hver desember. Men i år fant vi ut at vi skulle prøve noe nytt, og disse trøflene våre er såpass heftige at de varer til langt ut på nyåret, og dermed ikke er tidenes sunneste nyttårsføde.
Derfor kan jeg presentere årets julegodteri her i gården (som ikke kommer til å vare til uti 2010): Engelske karameller.
Det ironiske her er selvfølgelig at oppskriften ikke er engelsk i det hele tatt. Den kommer fra et bilag til Norsk Ukeblad nr. 47, 1992, logisk nok med tittelen "Juleknask". Mamma har en kurv full av slike bilag på øverste hylle i gangen, og det er like artig å bla i dem hvert år. (Andre oppskrifter i samme bilag inneholder herlige ingredienser som parafinvoks og apsikat.)
"Karameller" er nesten litt misvisende; disse godsakene består av smeltet kokesjokolade iblandet litt honning og krydder, med en drøss hakkede mandler som prikken over i-en. Dersom du ikke liker honning, liker du ikke disse, men dersom nøtter, sjokolade og bie-produkter (haha) er din greie, sier jeg bare velbekomme.
Engelske karameller
fra bilag til Norsk Ukeblad nr. 47, 1992
2 plater kokesjokolade
1 1/2 til 2 dl honning (vi brukte den minste mengden, og fikk en meget god honningsmak)
1/4 ts kanel
1/4 ts malt nellik
50 g hakkede, skåldede mandler
Smelt sjokoladen i vannbad. Ha i honning og krydder og rør godt. Avkjøl massen litt, og rull den til en tykk pølse, ca. 3 cm i diameter. La rullen stå kaldt til den er helt fast. Skjær den da i 3/4 cm tykke skiver. Bruk skarp kniv.
* Vi rullet rullen vår i plastfolie og aluminiumsfolie for å holde på pølseformen, men den ble uansett litt flattrykt. Her er det nok best å bare prøve seg fram, og huske på at smaken er like god selv om formen kanskje sklir litt ut!
Fantastisk godt til en kopp kaffe!
torsdag 10. desember 2009
En slags eplekompott.
Mamma er veldig glad i syltetøy. Hun spiser ofte brødskive med syltetøy på til frokost, men hennes syltetøyglede har i grunnen aldri smittet over på meg. Opp gjennom barndommen gikk det mest i leverpostei, salami og brunost, mens syltetøyet var noe mamma trygt kunne ha for seg selv.
Teorien min er at jeg ikke liker søte ting til frokost. Jeg liker f.eks. heller ikke sirup på pannekakene mine (som amerikanerne) eller sjokoladestrø på loff (nederlendere er rare greier), og selv om jeg lager pannekaker til frokost i helgene, er oppskriften jeg bruker, nesten fri for søtningsstoffer.
Så derfor! er jeg veldig fornøyd, for jeg har funnet en ganske usøt (men høyst velsmakende) hybrid, som passer veldig godt som pålegg på pannekaker, eller bare for seg selv hvis man har lyst på noe godt, særlig nå om vinteren. Varm opp i mikroen etter behov.
Eplekompott
1 ss smør
3 epler, skrellet og uten kjernehus, skåret i tynne skiver
1/2 ts kanel (jeg brukte nok nærmere en hel teskje, for kanel er min venn)
1 ss brunt sukker
Smelt smøret i en tykkbunnet kasserolle på middels svak varme, og ha oppi epleskivene. Strø over kanel og sukker, og bland godt slik at det fordeles jevnt over eplene. La blandingen putre på svak varme i ca. 20 minutter, til eplene er blitt myke. Rør av og til. Smaker utmerket på nystekte pannekaker, men jeg mistenker at den er like god på vafler, boller og ikke minst granola.
tirsdag 8. desember 2009
Ingefærkaker med smak av appelsin.
Nå som det kun er få dager igjen før jeg setter meg på et RyanAir-fly for å reise hjem til jul nesten i stil med julenissen (minus reinsdyr og nisselue, men pluss skrapelodd og horribel kaffe), prøver jeg å få laget noen slag typisk engelske julekaker før jeg skal hjem til krumkaker, fattigmann og skriverfruens kaffebrød.
Gingernuts er i følge Wikipedia engelsk for pepperkaker, og selv om disse kakene er sprø og smakssatt med det typiske pepperkakekrydderet ingefær, syns jeg de er noe helt annet. Jeg tror ingen nordmann som smaker disse, ville kalt dem pepperkaker, så derfor får de hete ingefærkaker. Den lille teskjeen med appelsinskall gjør seg virkelig, så disse blir noe helt annet enn det du bygger hus av og pynter med melis.
Kanskje de er pepperkakens sofistikerte halvbror?
Fra Grandma's Best Recipes (selvfølgelig!)
Ca. 30 stk.*
325 g hvetemel
200 g sukker
1 ss malt ingefær
1 ts natron
125 g smør eller margarin
75 g lys sirup
1 egg, vispet
1 ts appelsinskall
Sett ovnen på 160 grader. Sikt mel, sukker, ingefær og natron i en bolle. Ha smør og sirup i en liten kasserolle, og varm på svak varme til smøret er smeltet. La blandingen avkjøles litt før du har den oppi melblandingen. Ha så i egg og appelsinskall, og bland godt. Trill små kuler av deigen, og plasser dem godt fra hverandre på en bakeplate med bakepapir. Trykk kakene litt flate, og stek dem i 17 til 20 minutter**. Avkjøles på rist.
* Jeg fikk nærmere 60, men lagde dem ganske små. Størrelsen innvirker også på steketiden, så det er lurt å sjekke etter 10 minutter for å unngå katastrofer.
** Steketiden vil som sagt variere ut fra størrelse på kulene du triller samt hvordan ovnen din oppfører seg. Mine kaker var ferdige etter 11 minutter.
Ca. 30 stk.*
325 g hvetemel
200 g sukker
1 ss malt ingefær
1 ts natron
125 g smør eller margarin
75 g lys sirup
1 egg, vispet
1 ts appelsinskall
Sett ovnen på 160 grader. Sikt mel, sukker, ingefær og natron i en bolle. Ha smør og sirup i en liten kasserolle, og varm på svak varme til smøret er smeltet. La blandingen avkjøles litt før du har den oppi melblandingen. Ha så i egg og appelsinskall, og bland godt. Trill små kuler av deigen, og plasser dem godt fra hverandre på en bakeplate med bakepapir. Trykk kakene litt flate, og stek dem i 17 til 20 minutter**. Avkjøles på rist.
* Jeg fikk nærmere 60, men lagde dem ganske små. Størrelsen innvirker også på steketiden, så det er lurt å sjekke etter 10 minutter for å unngå katastrofer.
** Steketiden vil som sagt variere ut fra størrelse på kulene du triller samt hvordan ovnen din oppfører seg. Mine kaker var ferdige etter 11 minutter.
mandag 7. desember 2009
En adventsfortelling
Når jeg forteller hva vi gjorde i helgen, kommer du til å le.
Der har du meg, 23 år, med min kun marginalt eldre kjæreste på slep, blant busslaster med pensjonister som, i likhet med oss, hadde tatt turen til Wimpole Hall for å komme i julestemning.
Der går vi, hører på hornmusikk og titter på kristtornkranser og skal akkurat til å kjøpe oss en papirpose full av rykende varme, ristede kastanjer, når det går opp for meg: Jeg er virkelig en åttiåring maskert som en noen-og-tjue-åring.
Derfor dro jeg selvsagt prompte hjem, og satte over den eplekompotten jeg hadde planlagt å smelle sammen i flere uker, og følte meg med ett tyve år yngre. (Tre, altså?) Kompotten kan du få høre om senere, når det har sunket inn at jeg sannsynligvis kommer til å begynne å legge ut strikkeoppskrifter og lenker til Pensjonistpartiet om ikke lenge.
Der har du meg, 23 år, med min kun marginalt eldre kjæreste på slep, blant busslaster med pensjonister som, i likhet med oss, hadde tatt turen til Wimpole Hall for å komme i julestemning.
Der går vi, hører på hornmusikk og titter på kristtornkranser og skal akkurat til å kjøpe oss en papirpose full av rykende varme, ristede kastanjer, når det går opp for meg: Jeg er virkelig en åttiåring maskert som en noen-og-tjue-åring.
Derfor dro jeg selvsagt prompte hjem, og satte over den eplekompotten jeg hadde planlagt å smelle sammen i flere uker, og følte meg med ett tyve år yngre. (Tre, altså?) Kompotten kan du få høre om senere, når det har sunket inn at jeg sannsynligvis kommer til å begynne å legge ut strikkeoppskrifter og lenker til Pensjonistpartiet om ikke lenge.
Merkelapper:
advent,
Wimpole Hall
torsdag 3. desember 2009
The Forsyte Saga
Det passer liksom veldig godt å lese denne boka akkurat nå. Vinden hyler ute, regnet pisker mot vindusruten og de fleste kveldene etter jobb sitter jeg bare i sofaen med noe varmt å drikke, mens jeg fordyper meg i alle intrigene Forsyte-familien kommer borti. Utgaven jeg har (Penguin), inneholder de tre første bøkene i John Galworthys romanserie om familien Forsyte, som er rike, men ikke spesielt lykkelige, og som lever i et London som tilsynelatende kun består av elegante adresser som Montpellier Square, Bayswater Road og Londres Square. Under overflaten lurer, ikke overraskende, litt av hvert, og så langt (jeg er halvveis i første bind nå, midt i In Chancery, nummer to av de tre romanene bindet består av) har det blitt begått både utroskap og selvmord, vært fire begravelser og en rettssak.
The Forsyte Saga er perfekt høstlesning, fordi det er nøyaktig en slik bok man står helt fritt til å drømme seg bort i. Språket er godt, så det ødelegger ikke for bortdrømmingen, og når man tror at nå kommer det sikkert snart en fryktelig klisjé, slår den tørre, engelske humoren til, og noen velger å forlate rommet eller fordype seg i The Times.
Leses aller best akkompagnert av pledd, en kopp varm drikke og ruskevær ute.
The Forsyte Saga er perfekt høstlesning, fordi det er nøyaktig en slik bok man står helt fritt til å drømme seg bort i. Språket er godt, så det ødelegger ikke for bortdrømmingen, og når man tror at nå kommer det sikkert snart en fryktelig klisjé, slår den tørre, engelske humoren til, og noen velger å forlate rommet eller fordype seg i The Times.
Leses aller best akkompagnert av pledd, en kopp varm drikke og ruskevær ute.
Merkelapper:
John Galsworthy,
lesing
onsdag 2. desember 2009
Kyllingsuppe med tortellini.
Hvis du tilfeldigvis har et kyllingbryst du ikke vet hva du skal gjøre med, en noe uttørket sitron som ble til overs etter et lystig lag med temaet Mexico (tenk: Tequila) og en halvåpnet pakke med tortellini, har jeg et middagsforslag til deg:
Ha kyllingbrystet, en skive av den litt slitne sitronen og en teskje med noe krydderier (timian, oregano og basilikum er gode kandidater) oppi en kasserolle, og ha oppi 450 ml kald kyllingkraft (funker fint å bare bruke en buljongterning og kaldt vann, terningen løser seg opp etterhvert som vannet koker opp). Kok opp på svak varme, og la det hele putre forsiktig under lokk i rundt 15 minutter, til kyllingbrystet har fått farge helt gjennom. Ta så kyllingbrystet ut av kasserollen, og legg det på en tallerken. Når det er kaldt nok til å håndteres, deler du det opp i strimler. Fjern også sitronskiven fra kasserollen, og skru opp varmen. Krydre kraften med salt og pepper, og ha oppi tortellinien. La det koke i 2 til 3 minutter, og ha oppi kyllingstrimlene i det siste minuttet av koketiden. Ha suppen oppi en bolle, topp med masse god parmesan, og nyt.
Det enkle er ofte det beste.
tirsdag 1. desember 2009
Frost.
I dag var det rim på bakken for første gang i vinter, og det betyr: Kyllingsuppe med masse godt i til middag!
(Det betyr også altfor mange kopper kaffe, kinotur i mørket og The Forsyte Saga av John Galsworthy. Vinteren skal omfavnes, ikke omgås!)
mandag 30. november 2009
Pistasjkaker.
Kaker? Kjeks? Sablés (som de het i kokeboken)?
Alt jeg vet, er at de er gode! Og at å knekke 100 gram pistasjnøtter er mye mer styr enn det høres ut som.
(Kan man knekke pistasjnøtter? Bare åpner man dem? Hva er det magiske ordet?)
Pistasjkaker
(ca 30 stykk)
fra Christmas Treats to Make and Give av Linda Collister
115 g smør, romtemperert
75 g melis
1/2 ts vaniljeessens
1 stor eggeplomme
150 g hvetemel
en klype salt
en klype bakepulver
100 g pistasjnøtter uten skall, finhakket
sukker til å strø på kakene
Kjør smør/margarin, melis og vaniljeessens i en mikser (start på laveste hastighet) til blandingen er myk og luftig. Ha oppi eggeplommen. Sikt oppi mel, salt og bakepulver, og bland det raskt inn for hånd. Ha oppi nøttene rett før blandingen er ferdigblandet. Form deigen til en ball, pakk den inn i plastfolie og la den hvile i kjøleskapet et kvarter (den kan ligge kaldt i opptil tre dager). Når du er klar til å bake kakene, setter du ovnen på 170 grader. Ha deigen på et melet bakebord, og kjevle den ut cirka 5 mm tykk. Stikk ut kakene med former, ha dem på bakeplater og strø litt sukker på hver kake. Stek dem i 15–17 minutter, til de såvidt har fått farge og begynt å brunes i kantene.*
*Jeg måtte ta ut mine etter cirka 12 minutter, men ovnen min er en gassovn som kun har undervarme, og som dermed svir alt på bunnen hvis den får muligheten til det. Det er sikkert lurt å sjekke kakene etter 10 minutter, uansett ovn!
(ca 30 stykk)
fra Christmas Treats to Make and Give av Linda Collister
115 g smør, romtemperert
75 g melis
1/2 ts vaniljeessens
1 stor eggeplomme
150 g hvetemel
en klype salt
en klype bakepulver
100 g pistasjnøtter uten skall, finhakket
sukker til å strø på kakene
Kjør smør/margarin, melis og vaniljeessens i en mikser (start på laveste hastighet) til blandingen er myk og luftig. Ha oppi eggeplommen. Sikt oppi mel, salt og bakepulver, og bland det raskt inn for hånd. Ha oppi nøttene rett før blandingen er ferdigblandet. Form deigen til en ball, pakk den inn i plastfolie og la den hvile i kjøleskapet et kvarter (den kan ligge kaldt i opptil tre dager). Når du er klar til å bake kakene, setter du ovnen på 170 grader. Ha deigen på et melet bakebord, og kjevle den ut cirka 5 mm tykk. Stikk ut kakene med former, ha dem på bakeplater og strø litt sukker på hver kake. Stek dem i 15–17 minutter, til de såvidt har fått farge og begynt å brunes i kantene.*
*Jeg måtte ta ut mine etter cirka 12 minutter, men ovnen min er en gassovn som kun har undervarme, og som dermed svir alt på bunnen hvis den får muligheten til det. Det er sikkert lurt å sjekke kakene etter 10 minutter, uansett ovn!
Merkelapper:
bakst,
pistasjnøtter,
småkaker
Abonner på:
Innlegg (Atom)