Asparges- og vårløkpizza.

Dette er sånt du imponerer med når noen andre har tatt med vin og du har tatt ned Kenwooden og tenker: hva er det mest luksuriøse jeg kan tenke meg på en dag som denne, den siste tirsdagen i mai? Svaret er: aspargespizza. 

 Jeg har imidlertid jukset litt (ikke med deigen, altså - den er tross alt blant de viktigste, om ikke det viktigste, elementet i en pizza.) Det jeg har jukset med, er aspargesen.

 De leserne som har fulgt bloggen en stund vet jo at jeg kun spiser asparges i aspargessesongen. I England var det enkelt, i Norge er det litt vanskeligere - med et digert boliglån er det begrenset hvor mange 160-kroners bunter du kan bevilge deg på én middag - men for akkurat denne oppskriften har jeg kombinert de to for å finne en løsning: Dette er asparges direkteimportert med Brendan fra England. Og da må det vel være OK? Kjærleiksasparges?

 Aspargeskjærleiken er det i hvert fall ingenting å si på. Denne pizzaen bruker to hele bunter, men det fine er at ostelaget som utgjør "sausen" i denne pizzaen kan bestemmes av de osterestene du måtte ha i kjøleskapet. Norvegia? Kjør på. Jarlsberg? Ingen hindring. Blåmuggost? Noen (les; Brendan) vil takke deg. Jeg gikk for en blanding av mozzarella og sånn suspekt ferdigrevet tre-oster-blanding jeg reddet hakket før den ble bionisk helt innerst i kjøleskapet.

 (Som det går fram av bildet, er ikke kokken fremmed for et glass burgunder til bakingen.)

Når alt er stekt og aspargesen litt svidd i frøkronen og osten blir akkurat så gylden som du liker den, har du noe helt spesielt foran deg, en vårmiddag som ikke kunne vært mer våryr om den hadde prøvd - med mindre du etterfølger den med en skål rabarbragrøt, kanskje.

Asparges- og vårløkpizza
(en stor pizza i langpanneformat, nok middag til fire personer)
Jeg bruker min favorittpizzadeig her, du kan gjøre det samme eller bruke din egen. Deigen min er så godt som skuddsikker, så jeg kan varmt anbefale at du forsøker deg på den.

Deig:

5­­–6 dl hvetemel eller fint speltmel

1 ts salt

1 ts rørsukker eller vanlig sukker

½ pose tørrgjær eller 25 g fersk gjær

3 ss olivenolje

2 dl lunkent vann

Fyll:

To bunter asparges

4 ts olivenolje

havsalt og pepper

ca. 300 gram ost, revet eller delt i mindre biter (jeg brukte, som nevnt, mozzarella og ferdigrevet tre-oster-blanding)

2 vårløk, skåret i ringer

litt polentamel, til langpannen

Start med deigen. Ha mel, salt, sukker og tørrgjær i en bolle. Hell i olje og vann og rør til du har en glatt og fin deig. Den kan godt være litt løs i konsistensen. Dekk bollen med plast og la deigen heve i en time på et lunt sted. Imens tilbereder du aspargesen.

Bruk en potetskreller til å skjære aspargesene i tynne remser, så godt du klarer. Det er ikke krise om noen av frøhodene f.eks. ender opp hele. Bruk den treene enden av aspargesen til å holde i mens du "skreller", og forkast denne enden når du er ferdig. Ha all aspargesen i en stor bolle og tilsett olivenolje, salt og pepper. Bland godt. Forvarm ovnen til 250 grader.

Kjevle den ferdighevede deigen ut til et stort rektangel som passer i en stor langpanne. Kle langpannen med bakepapir og strø litt polentamel på papiret før du forflytter deigrektangelet over på langpannen. Strekk deigen godt ut i alle hjørner, og fordel osten oppå. Gjør det samme med aspargesstrimlene. 

Stek pizzaen til aspargesen har begynt å bli litt brun i kantene, osten er gyllen og deigen har fått fin farge, mellom et kvarter og tjue minutter. Strø over vårløkringene før servering.

Min pizza.

I en alder av 26 år har jeg tatt steget, forpliktet meg, viet meg helt og holdent: Dette er pizzaen i mitt liv.

Antagelig kommer jeg til å le av denne beslutningsdyktigheten!, denne obsternasigheten! når jeg blir 36, 46, 56, hundrevis av pizzaer fra nå ... Men akkurat i dette øyeblikk er pizzaen på bildet ovenfor pizzaen for meg. Ung og naiv får man tillate seg å være.

Jeg har lært to viktige ting, som sikrer at det er selve drømmepizzaen min som til slutt dukker opp fra ovnsmørket, og det er (i) full fres på stekeovnen og (ii) husk å begynne sausen med én gang du har satt deigen. Så går alt så meget bedre.

Når det kommer til fyllet (altså det du putter oppå sausen, som er et eget strata, om du vil), kan jeg ikke late som om jeg er spesielt trofast. For det handlet om ett av to: Vil man ha en krydret opplevelse, eller vil man ha en kjærlig, medgjørlig, "myk-mann"-type middag (Brendan har måttet tåle noen måltider inspirert av myke menn opp gjennom årene)? For det første alternativet er god spekepølse, som salami felino (en favoritt her i huset) eller 'nduja interessant, særlig dersom det er kaldt ute, man har rødvinsflaska på gløtt og putter en klype chiliflak i sausen.

Rester av stekt eller grillet kylling, artisjokkhjerter på glass eller rett og slett bare et tiltalende dekke av god ost er det som gjelder for alternativ nummer to, og hva med litt smørstekt purre på toppen? Når pizzaen vel er ute, står jeg klar med potta med basilikumplanten og river den litt i håret for å både ferdigstille middagen og få velduftende fingre. 

PS: Jeg har enda ikke prøvd meg på pizza med hvit saus hjemme, men har smakt den de selger på Åpent Bakeri på Torshov, og er derfor fast bestemt for at det blir neste prosjekt. Kanskje det imidlertid får vente til over min 27. bursdag. I mellomtiden er det denne pizzaen som får hjertet til å beve og pizzahjulet på gli.

Siris pizza
inspirasjon hentet fra diverse kilder
nok til to store eller fire små pizzaer

Deig:

5­­–6 dl hvetemel eller fint speltmel

1 ts salt

1 ts rørsukker eller vanlig sukker

½ pose tørrgjær eller 25 g fersk gjær

3 ss olivenolje

2 dl lunkent vann

Ha mel, salt, sukker og tørrgjær i en bolle. Hell i olje og vann og rør til du har en glatt og fin deig. Den kan godt være litt løs i konsistensen. Dekk bollen med plast og la deigen heve i en time på et lunt sted. Lag sausen.

Saus:

3 ss olivenolje

1 hvitløksfedd (eller flere)

1 ts tørket oregano eller kongsgress

1 boks hermetiske, hakkede tomater

1 dl tomatpuré (eller en hel liten boks)

1 håndfull finhakket, frisk basilikum

1 ss rødvinseddik

salt og nykvernet pepper

Ha to spiseskjeer olivenolje i en kjele, varm opp og ha i knust hvitløk og tørket oregano/kongsgress. La det surre i ett minutt og tilsett tomater og tomatpuré. La sausen surre på svak varme i en time. Tilsett basilikum, resten av olivenoljen og rødvinseddik. Smak til med salt og nykvernet pepper (du skal ikke trenge mye).

Forvarm ovnen til høyest mulig temperatur. Ta deigen ut på et melet bakebord og del den i ønsket antall biter, avhengig av hvor mange bunner du vil ha. Alternativt lager du én stor bunn, som holder til en stor langpanne.

Smør saus på bunnen(e) (ikke for mye, da blir bunnen vassen), og ha på ønsket fyll. Parmaskinke og smørstekt purre er godt, pluss ost. Stek pizzaen i omtrent 11 minutter. Når pizzaen vel er ute av ovnen, er det godt å strø litt mer frisk basilikum på toppen. Server.

Pepperonata-pizza med sommergrønnsaker.

Normalt lager jeg sjelden veldig komplisert mat når jeg er alene. Det er liksom artigere å slite litt ekstra på kjøkkenet hvis noen er der til å sette pris på det du har gjort (og hjelpe til med oppvasken). Men i går hadde jeg, takket være moder Jord, en egenprodusert squash som var spiseklar, og da må man skru opp matlagningen noen hakk.

Jeg har hatt denne oppskriften på en pepperonata-pizza i bakhodet en god stund, og hadde faktisk øremerket den for når squashplantene i hagen skulle begynne å levere varene (høhø). Og tro meg når jeg sier at denne pizzaen er verdt både litt ekstra kjøkkenslit (men det er ikke så mye av det egentlig, særlig ikke hvis du tilpasser noen av trinnene til det utstyret du har tilgjengelig; jeg hadde f.eks. ikke en grillpanne for hånden, og da funker det fint å bruke grillelementet i stekeovnen).

Dette er en attraktiv pizza. Det er en pizza du kan ta med hjem til svigers, for å si det sånn. Mozzarellaen får sånne brune bobler, og kontrasten mellom de runde, oppskjærte grønnsakene og den firkantete bunnen er, om jeg skal si det selv (og det må jeg jo), ganske kul.

Så lag deg en pizza!

Pepperonata-pizza med sommergrønnsakerFra Seasonal Food av Susannah Blake
(én stor firkantet pizza eller to runde)

400 g hvetemel
2 poser med tørrgjær (á 7 g)
1 ts salt
250 ml lunkent vann
2 ss olivenolje + ekstra til pensling av grønnsakene
2 fedd hvitløk
1 rød paprika, skåret i strimler
1 gul paprika, skåret i strimler
250 ml passata
salt og pepper
en håndfull basilikumblader
1 squash, skåret i skiver
1 liten aubergine, skåret i skiver
ca. 250 g mozzarella, skåret i terninger
en håndfull svarte oliven (jeg utelot disse, siden jeg ikke er noen stor olivenfan)

Bland mel, gjær og salt i en bakebolle. Lag en fordypning midt i bollen, og hell vannet oppi. Arbeid sammen til en deig som ikke klistrer seg. Elt deigen i 5 minutter, til den har blitt jevn og elastisk. Smør bakebollen med litt olje, ha deigen oppi og dekk med litt plastfolie som også har fått seg et strøk olje. La deigen heve på et lunt sted i 45 minutter, til den er blitt dobbelt så stor.

Mens deigen hever, lager du pepperonata-sausen og tilbereder grønnsakene. Varm oljen i en stekepanne, og fres hvitløken på middels varme et par minutter. Ha i paprikastrimlene og fres videre i 5 minutter. Ha i passataen, krydre med salt og pepper, legg på et lokk og la sausen småkoke i 25 minutter. Rør innimellom, særlig mot slutten av koketiden. Etter 25 minutter tar du sausen av platen, river opp halvparten av basilikumbladene og har de oppi, og sjekker om sausen trenger mer salt og pepper.

Mens sausen småkoker, setter du ovnen på 220 grader. Når du skal steke squashen og auberginen, kan du enten bruke en grillpanne, eller grillelementet i stekeovnen. Hvis du ikke har noen av delene, funker det sikkert helt fint med en vanlig stekepanne. Pensle grønnsakskivene med olivenolje, og grill til skivene er blitt myke og litt brune. Sett til side.

Når deigen har hevet, tar du den ut på et melet bakebord, klemmer ut luften av den og kjevler den ut, enten til én stor firkant eller to mindre rundinger. Ha bunnen(e) på en stekeplate med bakepapir, stryk pepperonata-sausen på og arranger deretter squash- og aubergine-skivene samt mozzarellaen oppå der igjen. Strø over oliven hvis du bruker det. Stek pizzaen i 15 til 20 minutter, til osten bobler og bunnen er blitt gylden. Kvern over litt pepper, og strø resten av basilikumbladene over.

Smaker veldig godt med en kald pils!