Triangler med feta og bladbete (eller spinat).

Min kjære mor gartneren ble meget snurt da jeg visstnok fikk det til å fremstå som om hun ikke dyrker noe spiselig i kolonihagen. Det gjør hun selvsagt – rips, bringebær, pære, rabarbra, epler, solbær og noen spesielt utvalgte poteter har alle sine faste plasser og er (nesten) alltid suksesser. Det jeg skulle fram til, på min noe klumsete formulerte måte, var vel egentlig at hun ikke dyrker så mange grønnsaker. Og er det noe vi dyrker her i denne lille, engelske hagen, så er det grønnsaker. Problemet er at vi stort sett bare dyrker grønnsaker. Så kommentaren om manglende grønnsakshage var nok et utslag av hagesjalusi, mamma. Akkurat nå skulle jeg nemlig veldig gjerne hatt en vakker, velduftende duftskjærsmin i hagen. I stedet har jeg en kompostbinge full av hestemøkk, og en lovende, men ikke akkurat liflig, squashplante (eller ti). Brendan er det man kan kalle en ambisiøs (les: overambisiøs) gartner, og vil helst at alt skal være modent, NÅ. Jeg er en mindre ambisiøs (les: lettere lat) gartner, og dette partnerskapet resulterer i en grønnsakshage som i hovedsak består av det man trygt kan kalle hurtiggrønt: spinat, fennikel, sikori, syre, reddiker og bladbete, som også i fjor var en hyppig gjest på kjøkkenbenken. Grunnen er enkel: Det fins ikke noe enklere og mer takknemlig å dyrke. Solskinn? Perfekt. Regn? Elsker det. Uforvarende påtråkking? Har aldri sett bedre ut. 

Men all den bladbeten gir lite plass til duftskjærsmin. Det er da man inviterer på sprudlevann og viser hagen fram fra sin beste side: på tallerkenen.

Disse trianglene er fingermat på sitt beste: Ostefylte, men ligger ikke som en murstein i magen (så du har plass til mer sprudlevann), bakte, ikke frityrstekte (så du kan dra til Aldeburgh og spise fish & chips med god samvittighet dagen derpå), og selvfølgelig: fulle av en skikkelig næringsrik grønnsak. Og en sjenerøs mengde ost, dersom det ikke kom godt nok frem, for å gjøre dette til skikkelig fest-food (hjelpes!).

Har du ikke bladbete, er spinat en fin-fin erstatning.

PS: Kunne du tenke deg å dyrke bladbete, finner du nyttig informasjon her. Mitt favorittsitat: "Det eneste stedet du kan mislykkes med bladbete [...] er antagelig om du dyrker den ute på Nordpolen og vanner med brennende bensin."  Så sant som det er sagt!

Triangler med feta og bladbete (eller spinat)
omtrent 12 triangler
inspirert av en oppskrift fra Sarah Raven's Garden Cookbook av Sarah Raven
1 bunt vårløk, finhakket
25 g smør
200 g bladbete (kun det grønne) eller spinat, grovhakket
200 g fetaost, halvparten revet og halvparten skåret i små terninger
100 g parmesan, revet
1 egg, sammenvispet
salt og pepper
1 pakke filodeig
litt smeltet smør
sesamfrø

Forvarm ovnen til 200 grader. Smelt smøret i en panne over middels sterk varme, og fres vårløken til den er myk.Tilsett bladbete/spinat, og la det surre med noen minutter. Ta så pannen av varmen, og tilsett osten, egget og salt og pepper. Ta ett filoark og pensle med smør. Del det på langs i 10 cm brede remser, og plasser 1 ss fyll i øvre høyre hjørne. Brett over slik at du får et triangel, og fortsett nedover remsen til fyllet er godt pakket inn og du har en trekantet pakke. Pensle med smør og strø på sesamfrø. Fortsett med samme fremgangsmåte for resten av filoarkene, til du har brukt opp fyllet. Stek trianglene i 10 til 15 minutter, til de er gylne. Dersom du planlegger å servere dem frem i tid, kan de fryses ustekte, etter at du har fylt dem, men før du pensler med smør og strør på sesamfrø.

Bønnegryte med tomat, fetaost og seiersløkpesto.

For noen uker (eller begynner det å bli måneder?) siden fikk jeg en hyggelig overraskelse i posten: Et glass seiersløkpesto fra Elise, som blogger om mat på vaffelhjerte.com.

Seiersløk, sier du? Du kan lese mer om denne kulturplanten her (inkludert tips om hvordan du dyrker den selv). Jeg leste og lurte på hva jeg skulle bruke denne vakre, grønne sausen til. Pasta er jo et åpenbart valg, men jeg syntes liksom at til en spesiell pesto krevdes en spesiell rett.

Derfor fant seiersløken veien til denne vegetariske gryten, en skikkelig smaksrik kombinasjon av hvite bønner, tomatsaus med chilikikk og dagsfersk bladbete fra grønnsaksmarkedet her i Cambridge. Like god til lunsj som til middag, og kjøper du vegetarisk fetaost (f.eks. fra Arla) er denne gryten et mettende måltid for vegetarianske venner også.

Bønnegryte med tomat, fetaost og seiersløkpesto
Inspirert av 101 Cookbooks

225 g tørkede hvite bønner, lagt i bløt natta over
2 ss olivenolje
2 store klyper chiliflak
2 klyper salt
ett stort hvitløksfedd, hakket
400 g hakkede tomater
1 ss oregano, hakket
ca. 1 ts tørket chipotle-chili (originaloppskriften inneholder 1 1/2 ss av laken som denne chilien oppbevares i, jeg hadde kun den lufttørkede varianten og finhakket den i stedet)
en neve bladbete, uten stilk, grovhakket
ca. 150 g fetaost
en neve grove brødsmuler, ristet med 1 ss olivenolje i en stekepanne
seiersløkpesto eller annen pesto, etter smak
Ha bønnene i en kjele og tilsett rikelig med vann. Kok opp og la det hele putre til bønnene er møre (mine tok ca. 50 minutter, det kan variere helt opptil 2 timer). Salt bønnene mens de fremdeles er i kokevannet, bruk ca. 1 ss salt. La dem bli i kokevannet ca. 10 minutter før du lar dem renne av.
Mens bønnene koker lager du tomatsausen. Ha olivenolje, chiliflak, salt og hvitløk i en liten kasserolle og fres i 45 sekunder. Tilsett hakkede tomater og oregano, og la det hele koke forsiktig opp. Ta sausen av platen og tilsett chilien. Smak om du syns sausen er passe sterk, du kan tilsette mer chipotle-chili hvis du liker en krydret opplevelse. Forvarm ovnen til 220 grader, bland bønnene med tomatsaus og bladbete i en ildfast form. Strø over fetaosten, og stek i ca. 40 minutter til osten er pent brunet. La gryten stå i 10 minutter før du strør over brødraspet. Topp det hele med seiersløkpesto rett før servering.