Muffins med kanelstrø.

Med tanke på denne bloggens navn, er det en stor skam at jeg ikke har en oppskrift på ferskenmuffins liggende og sive ute på det store Internettet. Jeg har imidlertid to andre muffinsoppskrifter (en med bringebær og en med jordbær), og her kommer en til, en jeg føler meg rimelig trygg på å kunne utpeke til min muffinsfavoritt. Med to forbehold: Den kommer etter mammas ananasmuffins uten ananas, som var noe av det første jeg fikk være med på å bake (på den tiden da Margaret Thatcher var statsminister i Storbritannia og hadde sin ivrigste tilhenger i en ung privatskoleelev fra Hampshire ved navn Brendan ...), og den kommer også etter mammas sjokolademuffins (med sjokolade), som vel var den neste varianten jeg fikk bryne meg på. (John Major var blitt statsminister, Brendan var skuffet. Imidlertid ikke så skuffet som han skulle bli i 1997.)

Britisk politikk til side (men det er jo så lett å skli inn på slike sleipe tema, og muffins er ikke helt unntatt kontrovers!): Dette er muffins som fungerer i mange forskjellige omgivelser (kanskje Maggie også hadde satt pris på en?). Bestefaren til Brendan satte i alle fall visstnok stor pris på å få dem som sending forrige helg, og ryktet sier at han spiste flere enn én. Grandtanten til Brendan, en ferm kvinne ved navn Muriel, var etter sigende også fornøyd, og fikk tid til å klage over både gikt og kolera imellom slagene. På søndagskvelden hadde vi et vennepar på middag, og etter en kjapp runde i mikroen gjorde disse muffinsene sitt inntog på spisebordet i form av dessert, servert med honningiskrem og en dæsj sitrussirup som var blitt til overs fra lørdagsfrokosten.

Maggie foretrekker visstnok banoffee pie som dessert, men jeg tror man trenger vilje av stål (eller jern, om du vil) for å si nei til kanel, smør og sukker i slik skjønn forening.

Muffins med kanelstrø
ca 15 muffins
inspirert av Muffins og kaker av Eirik Myhr (red.)
175 g smør, romtemperert
200 g strøsukker
2 store egg
375 g hvetemel
3/4 ss bakepulver
1/4 ts natron
en klype salt
1/2 ts nyrevet muskatnøtt
2 1/2 dl melk
Strøssel (dette blir mer enn nok, så putt resten i et glass med lokk og bruk på godsaker som grøt og kanelsnurrer):
100 g strøsukker
1 ts malt kanel
2 ss smør, smeltet

Sett ovnen på 180 grader, og smør et muffinsbrett med 12 fordypninger (jeg trengte 15 former, så brukte tre papirformer i tillegg). Rør smør og sukker lyst og luftig, og tilsett eggene, ett om gangen. Pisk godt mellom hvert egg. Sikt sammen mel, bakepulver, natron, salt og muskat. Ha halvparten i smør- og sukkerblandingen, sammen med halvparten av melken. Vend ingrediensene forsiktig sammen før du blander inn resten av melet og melken. Fordel deigen i muffinsformene, de skal være omtrent 2/3 fulle. Stek muffinsene i 15 til 20 minutter, til de er blitt lysebrune og kjennes faste når du tar på dem. Mens muffinsene steker, lager du strøsselet ved å blande sammen strøsukker og kanel. Når muffinsene er ute av ovnen, pensler du dem med smeltet smør mens de fremdeles er varme, før du strør kanel- og sukkerblandingen over dem. Muffinsene kan spises varme eller kalde, men er ekstra fantastiske varme med litt vanilje- eller honningiskrem til.

Kanelstjerner.

På samme måte som det er viktig å ta fram igjen klassikerne på julekakefatet, syns jeg også det er viktig å prøve noe nytt. I år har jeg prøvd flere nye ting i førjulstida: Jeg har bakt kanelstjernene du finner oppskrift på nedenfor, jeg har prøvd å jobbe hjemmefra (funker bra så lenge man gir seg selv Facebook-luskeforbud), jeg har blitt offer for bankkortsvindel (banken fattet fort mistanke da det ble forsøkt kjøpt en iPhone med kortet, har tross alt stort sett kun budsjett på kaffe og førjulspils før jul), jeg har akt Korketrekkeren med gode venner midt på mørkeste natta (halebeinet klager, men ellers en alle tiders ting å gjøre etter noen krus med gløgg laget på sjenerøse mengder billig rødvin), og jammen har jeg ikke rukket å akkurat unngå totalt flykaos i England også.

Kan jeg derfor by på en kanelstjerne for å feire? (Gløgg må du skaffe sjøl, har tross alt fått bankkontoen forsøkt tømt.)

Med disse kakene er finjusteringen selve rosinen i sosissen. Eggepenslingen er viktig, det blir jo ikke stjerneskinn uten et visst gyllent skjær. Kakene skal egentlig vendes i en kanelsukkerblanding, men dette fungerte dårlig med tynt utkjevlede kaker, så da strødde vi blandingen på i stedet, og er velfornøyde med det. Det enkle er jo ofte osv.
Disse minner mye om amerikanernes festlig benevnte snickerdoodles, men er størrelsesmessig redusert til å passe på norske kakefat, og de er også noe hardere i kantene (akkurat som nordmenn). De bør oppbevares kjølig, for å bevare den allikevel myke konsistensen. Kjøleskapet funker fint.

 Kanelstjerner
ca. 60 stykker
fra Norsk Ukeblads julebok

200 g smør
1 dl sukker
2 dl fløte
1 ts hornsalt
ca. 7 dl hvetemel
Pensling:
1 egg 
Pynt:
kanel (originaloppskriften spesifiserer "2 finstøtte kanelstenger", vi tok det på feelingen, som det heter)
1 dl sukker

Smør og sukker røres. Tilsett fløten og hornsaltet. Elt inn nesten alt melet, deigen skal være ganske fast. La den stå kaldt en stund. Sett ovnen på 200 grader. Deigen kjevles ut så tynt som mulig (sier oppskriften, vi liker litt tjukkere kaker. Husk å justere steketiden hvis du velger å lage dem litt lubnere). Stikk ut stjernekaker, pensle med lett sammenvispet egg og strø kanel blandet med sukker over dem (eventuelt vend dem i blandingen, men vi syntes strøing var mindre stressfremkallende). Legg kakene på bakeplater og stek i ca. 5 minutter. (Våre tok lengre tid, men de var som sagt noe tjukkere enn det oppskriften anga. Moralen er: Følg med i ovnen. Kakene kan svi seg faderlig fort.)

Kanelkake.

Jeg vet ikke hvorfor, men kanelen man får kjøpt på britiske supermarkeder, har en helt annen smak enn kanelen jeg er vant med hjemmefra. (Noe som minner meg på dette. Politisk overkorrekthet på høygir. Det minner om britiske tendenser ... selv om de ikke setter stopper for salg av gollywogs her i landet. Kanskje det er et resultat av å bo sammen med en erkekonservativ, men jeg tror politisk korrekthet veldig lett kan skape flere fordommer enn den eliminerer ...) Tilbake til kanelen. Et mye mindre omstridt tema.

Sannsynligvis benytter vel norske forhandlere en annen sort, men hvorfor er den så mye bedre enn den britiske selskaper velger seg? Kanskje det bare er vane.

Uansett hvilken type kanel du bruker, føler jeg meg ganske trygg på at denne kaken blir en suksess. Det ble den i hvert fall her, og forsvant på mystisk vis fra kontorkantina på under én time. Forespørsler om oppskriften har også meldt seg, det ser jeg alltid på som et godt tegn!
Kanelkake
fra Damms store bakebok

125 g smør
2 1/2 dl sukker
2 egg
4 dl hvetemel
2 1/2 ts bakepulver
1/2 ts salt
2 til 3 ts vaniljesukker (jeg er glad i vanilje og brukte 3)
3 dl rømme

Fyll:
1 dl sukker
1 ts kanel (jeg er også glad i kanel, som du kanskje har skjønt, og brukte 2)

Smør og strø en springform på 24 cm, og dekk bunnen med bakepapir. Forvarm ovnen til 175 grader. Rør smør og sukker hvitt og luftig, og tilsett eggene ett om gangen. Rør godt mellom hvert egg. Bland mel, bakepulver, salt og vaniljesukker, og tilsett denne blandingen vekselsvis med rømmen, i røren. Ha halvparten av røren i formen, bland sammen ingrediensene til fyllet og strø halvparten av fyllet over. Dekk deretter med resten av røren, strø over resten av fyllet og stek kaken i omtrent én time. Avkjøles på rist, dekket av et kjøkkenhåndkle.