Dette gir meg sommerfølelse i magen:
Blomstrende syrin.
Piknik med rabarbrapai.
Liv i kurvene.
Og liv i isboksen med tomatfrø i!
torsdag 30. april 2009
lørdag 25. april 2009
Risotto med asparges, erter og basilikum.
Aspargessesongen er akkurat kommet i gang her i England, og da står jeg klar med handleposen, for asparges er nydelig. Perfekt alene, eller som her, til en sen middag, laget i de siste solstrålene en torsdagskveld.
Resultat:
Risotto med asparges, erter og basilikum
Etter oppskrift fra Easy Italian av Ursula Ferringo
1 liter grønnsakskraft (2 terninger + kokende vann)
1 ss olivenolje
50 g smør (jeg brukte margarin)
8 sjalottløk (jeg brukte en hel rødløk i stedet, det var det jeg hadde for hånden), finhakket
275 g risottoris
75 ml hvitvin (jeg brukt vermut)
225 g asparges, renset
revet skall av 1 sitron
150 g erter (jeg brukte frosne, funker fint)
150 g Parmesan, revet
en stor håndfull basilikumblader
salt og pepper
Lag kraften. Smelt deretter smøret og olivenoljen i en stor kasserolle, og ha i løken. Fres et par minutter, til løken blir myk. Ha i risen, og bland godt slik at riskornene blir smurt av fettet. Ha i vinen, og la den koke helt inn. Ha deretter oppi litt av kraften (jeg brukte én øse som mål), og la den koke helt inn mens du rører. Når kraften har kokt inn, har du oppi én øse til, og fortsetter å røre. Fortsett slik i cirka ti minutter, og ha deretter i asparges, sitronskall og erter (hvis du bruker ferske). Fortsett å ha oppi litt og litt av kraften, og når det er to minutter igjen av koketiden, har du i ertene (hvis du bruker frosne). Ta risottoen av platen og rør inn Parmesan og revne basilikumblader, og krydre med salt og pepper.
torsdag 16. april 2009
Kokebøker og frittataer.
Det er sjelden jeg kjøper kokebøker. Jeg pleier å ønske meg dem i bursdags- eller julegave, og det ser ut til å være et populært valg blant både onkler, tanter og venninner. Det er ironisk at jeg sjelden kjøper dem selv, for jeg er veldig glad i kokebøker! Bare å bla i dem, titte på innbydende bilder og avgjøre om jeg kommer til å like eller ikke like de ulike rettene, syns jeg er koselig og merkelig tilfredsstillende. Jeg tror tilfredsstillelsen kanskje kommer fra at jeg ofte tenker: Dette kan jo til og med jeg få til!
Som den kokeboknerden jeg er, bruker jeg dem en del til hverdags, både fordi det er gøy å prøve noe nytt og fordi jeg enda ikke har bygd meg opp et arsenal med "sikre" oppskrifter som jeg vet vil bli vellykket hver gang (jeg er i gang, da, men enn så lenge består arsenalet stort sett av fruktpai, sopprisotto og de pannekakene jeg har skrevet om tidligere ...). Og for liksom å understreke nerdingen min, krysser jeg av de oppskriftene jeg har testet ut.
Jeg vet. Jeg måtte skrive det i kursiv for liksom å la graden av nerding synke inn.
Den tilfredsstillelsen jeg snakket om tidligere? Den blir ikke mindre av å krysse av når jeg har laget noe.
Kokebokterapi, tror jeg vi kan kalle det.
Formålet med dette innlegget var i grunnen bare å nevne at selv om jeg altså sjelden kjøper kokebøker til meg selv, har jeg i dag vært på salg og gått til innkjøp av Seasonal Foods av Susannah Blake, og i kveld laget jeg (trommevirvel) frittata med purre og soltørkede tomater. Og den var nam.
Frittata med purre og soltørkede tomater
Etter oppskrift fra Seasonal Foods av Susannah Blake
2 store purreløker, skåret i skiver
2 ss olivenolje
6 soltørkede tomater i olivenolje, finhakket og silt av (jeg brukte 8)
en håndfull persille (oppskriften sa flatbladet, jeg brukte kruspersille for det var det jeg hadde)
salt og pepper
6 egg, vispet sammen
en håndfull revet ost (dette var ikke i oppskriften, men for meg må en omelett ha litt ost for å bli perfekt)
Varm olivenolje i en stekepanne på middels varme, og ha i purreskivene (pannen blir ganske full, men purren blir myk og synker sammen etterhvert, så ikke fortvil). La purren bli myk, det tar cirka 10 minutter. Ha deretter i de soltørkede tomatene og persillen, og krydre med salt og pepper. Hell over de vispede eggene, og bland forsiktig for å spre eggemassen jevnt. Strø osten oppå. La frittataen steke i 10 minutter, før du putter den under grillelementet i stekeovnen, og "griller" den andre siden i cirka 5 minutter.* Del frittataen opp som en kake, og server. Nok til 4 personer.
*Jeg må ærlig innrømme at jeg laget denne frittataen i en stekepanne som ikke er ildfast, så derfor måtte jeg benytte en tallerken til å snu frittataen, i stedet for å putte hele sulamitten i ovnen. Dette resulterte i at noe av osten ble hengende igjen på tallerkenen, men ellers gikk det smertefritt. Moralen blir: Hvis du har en ildfast stekepanne, BRUK DEN.
PS: Hvis du lurer på hva som er forskjellen på en omelett og en frittata, kan du gå hit.
PPS: Og hvis du vil se artig misbruk av hunkjønnsformen (interessant nok både på substantiv OG verb), kan du gå hit.
Som den kokeboknerden jeg er, bruker jeg dem en del til hverdags, både fordi det er gøy å prøve noe nytt og fordi jeg enda ikke har bygd meg opp et arsenal med "sikre" oppskrifter som jeg vet vil bli vellykket hver gang (jeg er i gang, da, men enn så lenge består arsenalet stort sett av fruktpai, sopprisotto og de pannekakene jeg har skrevet om tidligere ...). Og for liksom å understreke nerdingen min, krysser jeg av de oppskriftene jeg har testet ut.
Jeg vet. Jeg måtte skrive det i kursiv for liksom å la graden av nerding synke inn.
Den tilfredsstillelsen jeg snakket om tidligere? Den blir ikke mindre av å krysse av når jeg har laget noe.
Kokebokterapi, tror jeg vi kan kalle det.
Formålet med dette innlegget var i grunnen bare å nevne at selv om jeg altså sjelden kjøper kokebøker til meg selv, har jeg i dag vært på salg og gått til innkjøp av Seasonal Foods av Susannah Blake, og i kveld laget jeg (trommevirvel) frittata med purre og soltørkede tomater. Og den var nam.
Frittata med purre og soltørkede tomater
Etter oppskrift fra Seasonal Foods av Susannah Blake
2 store purreløker, skåret i skiver
2 ss olivenolje
6 soltørkede tomater i olivenolje, finhakket og silt av (jeg brukte 8)
en håndfull persille (oppskriften sa flatbladet, jeg brukte kruspersille for det var det jeg hadde)
salt og pepper
6 egg, vispet sammen
en håndfull revet ost (dette var ikke i oppskriften, men for meg må en omelett ha litt ost for å bli perfekt)
Varm olivenolje i en stekepanne på middels varme, og ha i purreskivene (pannen blir ganske full, men purren blir myk og synker sammen etterhvert, så ikke fortvil). La purren bli myk, det tar cirka 10 minutter. Ha deretter i de soltørkede tomatene og persillen, og krydre med salt og pepper. Hell over de vispede eggene, og bland forsiktig for å spre eggemassen jevnt. Strø osten oppå. La frittataen steke i 10 minutter, før du putter den under grillelementet i stekeovnen, og "griller" den andre siden i cirka 5 minutter.* Del frittataen opp som en kake, og server. Nok til 4 personer.
*Jeg må ærlig innrømme at jeg laget denne frittataen i en stekepanne som ikke er ildfast, så derfor måtte jeg benytte en tallerken til å snu frittataen, i stedet for å putte hele sulamitten i ovnen. Dette resulterte i at noe av osten ble hengende igjen på tallerkenen, men ellers gikk det smertefritt. Moralen blir: Hvis du har en ildfast stekepanne, BRUK DEN.
PS: Hvis du lurer på hva som er forskjellen på en omelett og en frittata, kan du gå hit.
PPS: Og hvis du vil se artig misbruk av hunkjønnsformen (interessant nok både på substantiv OG verb), kan du gå hit.
mandag 13. april 2009
Engelsk påske I.
Langfredag var (som seg hør og bør?) grå og trist.
På en slik dag virket det underlig passende å drikke te fra sølvkanne og spise ostescones i et omgjort, viktoriansk drivhus.
(Og ta bilde av seg selv i blankpussede overflater.)
På en slik dag virket det underlig passende å drikke te fra sølvkanne og spise ostescones i et omgjort, viktoriansk drivhus.
(Og ta bilde av seg selv i blankpussede overflater.)
onsdag 8. april 2009
Kaffetur til London.
Jeg startet dagen på Lantana i Fitzrovia, med avis, kaffe og eggerøre på surdeigsbrød. Maten var det beste, kaffen var god (etter britiske standarder), men ingen Stockfleths.
Deretter vandret jeg gjennom British Museum, tok litt bilder og fikk generelt litt nakkekink i Great Court, og avla et besøk i The London Review Bookshop og den tilhørende kaffebaren. Her var kaffen sterkere, men alt i alt stort sett på lik linje med kvaliteten hos Lantana. Stort pluss: Man får en gratis sjokolade- og bringebærkjeks med kaffen! Og den var ikke lite god heller! Strålende.
Etpar kvartaler lenger syd ligger Wild and Wood. Dette er en dedikert kaffebar, de har ikke noen disk engang, bare plass til kaffebaren, og som man ser på bildene, stiller de kakene rett i vinduskarmen. Er ikke helt sikker på hvor sunt det er, men kaffen var virkelig god! Den beste så langt.
Jeg klarte å motstå disse. Men det var nære på.
Siste kaffestopp for dagen ble Fernandez and Wells i Soho. Den beste kaffen, men på dette tidspunktet var jeg såpass shaky at jeg nok satte mindre pris på den enn jeg hadde gjort om den hadde vært den første jeg smakte ... Men dømmekraften var ikke helt ute av drift da, dette var helt klart turens ypperste kaffekopp. Her kan vi snakke Stockfleth-tendenser!
Jeg avsluttet denne kaffeorgien med lunsj på J + A Cafe i Clerkenwell, men på dette tidspunktet var jeg for koffeinruset til å huske å ta bilde. Jeg spiste en meget god salat med cheddar og ovnsbakte grønnsaker. Den var nam.
Ikke-kafferelaterte bilder fra turen kommer senere!
Lantana13 Charlotte Place, London, W1T 1SN
London Review Cake Shop 14 Bury Place, London, WC1A 2JL
Wild and Wood
1 New Oxford Street, London, WC1A 1BA
Fernandez and Wells73 Beak Street, London, W1F 9SR
J + A Cafe4 Sutton Lane, London, EC1M 5PU
PS: Jeg bestilte en flat white på alle stedene jeg besøkte i dag. Hvis du lurer på hva en flat white er, kan du lese om den her, det er helt klart min nye favorittkaffedrikk! En perfekt mellomting mellom latte og americano. Disse newzealanderne altså!
Abonner på:
Innlegg (Atom)