torsdag 28. februar 2013

Grønne wraps med hummus, spinat og avokado.


Det er rart med det, men å feriere kan innebære en ikke ubetydelig mengde stress. Du vil sikkert påstå at jeg ikke er spesielt god til å feriere, og dessuten veldig ubetenksom ovenfor alle de som ikke er på ferie akkurat nå, og det er en korrekt observasjon, men jeg blir alltid litt manisk når jeg har reist langt for å besøke et sted: Jeg. Må. Se. Alt.

Til nå har vi besøkt Brisbane, vært på vinsmaking i The Granite Belt, snorklet på Det store barriererevet og tittet rundt i lokale småbyer i nærheten av Hervey Bay, som Childers, Bundaberg og Gladstone. Jeg har holdt en pytonslange. Jeg har tatt de obligatoriske kengurubildene. Vi har sett en kjempeskilpadde komme opp av Stillehavet, dra seg langsomt (langsomt!) over sanden, grave en imponerende stor grop og legge titalls egg som liknet ping-pong-baller og som én dag vil bli titalls baby-skilpadder som mot alle odds skal ile nedover den samme stranda og komme seg ut på åpent hav levende. Vi har sett hvordan man fremstiller australsk rom. Jeg har fått brunfarge og myggstikk og sett minst én ukomfortabelt stor edderkopp. I de to resterende ukene av ferien skal vi få med oss Noosa, Fraser Island, Rainbow Beach, Sydney og Melbourne. Jeg har enda ikke sett koalabjørner eller emuer. Det er veldig mange gode kaffebarer i Melbourne. Blodtrykket øker litt bare ved tanken, mest fordi jeg gleder meg. Og litt fordi jeg må minne meg selv på å puste. Med magen.
Magen, ja! Dette er jo tross alt en matblogg! Løst relatert til feriestress er disse godbitene her, som umiddelbart senker skuldrene: Du er fem minutter unna en både sunn og grønn lunsj, såfremt du har noen tortillalefser til overs fra en tacokveld, litt hummus som lusker innerst i kjøleskapet, en trist rest feta og noen spinat- og persilleblader. Har du ikke spinat og persille, kan du forsøke deg med det du finner i kjøleskapet: Jeg tror ruccola ville være et ypperlig alternativ til spinat, og basilikum fantastisk i stedet for persille. Men nedenfor ser du altså hva Brendans australske kjøleskap inneholdt tirsdag formiddag, sånn omtrent klokka kvart på ett.
Tilfeldigvis er disse også super reisemat, pakket inn i aluminiumsfolie og stukket i veska. Det er neppe vanskelig å gjette hva som skjuler seg i denne turistens håndbagasje?
Wraps med hummus, spinat og avokado
nok til snacks for to eller lunsj for én

2 tortillalefser (jeg brukte fullkorn)
4 ss hummus (jeg brukte denne oppskriften)
2 never babyspinat
en ss flatbladet persille, finhakket
1 moden avokado, delt i to (fjern steinen)
40 g feta, smuldret
en halv sitron
nykvernet pepper

Varm tortillalefsene etter ønsket metode (jeg kjører dem på full effekt i mikroen i omtrent 30 sekunder). Gjør følgende med én og én lefse: Legg tortillaen på et flatt underlag (som en brødfjøl), og smør 2 ss hummus på den. Fordel en neve babyspinat og halvparten av den finhakkede persillen på tortillaen. Ta den ene halvdelen av avokadoen og skjær den i tynne skiver, og fordel skivene oppå spinaten og persillen. Strø halvparten av fetaen over det hele, skvis over litt sitronsaft og kvern litt pepper over til slutt. Rull sammen tortillaen, og gjenta metoden over med den gjenværende tortillalefsen.

søndag 17. februar 2013

Smoothie med mango og lime.

Det bugner av mango i Queensland. Sesongen begynner å dra seg mot slutten, og nå er frukten både billig og så moden at du kan lukte pickup-ene som står og selger langs stranden, på lang avstand. Jeg er blitt behørig bitt av mangomanien, og det er sjelden en frokost uten et lite mango-pinnsvin til hver av oss på bordet. 
 Som med det meste av frukt i sesong, er mangoen aller best helt alene, og man bør nesten være alene selv også ... stikkordet er "saftig", og det gjelder både hender, overarmer og i grunnen resten av overkroppen også. Og muligens andre personer i umiddelbar nærhet. Men det er verdt hver klissete dråpe.
Det er en liten kafé langs strandpromenaden her som selger god kaffe, tjukke skiver bananbrød og akkurat nå, en mangosmoothie. Det er helt klart en feriesmoothie, basert som den er på iskrem i tillegg til mango og pasjonsfrukt, og det er noe eget med å kjøpe et digert plastglass med sugerør og sette seg på en benk, slurpe smoothie, skue ut over Stillehavet og klø iherdig på myggstikkene sine (myggstikk! I februar!). Men man kan ikke spise iskrem til frokost hver dag, og derfor har jeg klekket ut en yogurtbasert variant av den nye favorittdrikken min, med lime i stedet for pasjonsfrukt.
 Iskrem i smoothie er godt, men skjuler faktisk litt av den fantastiske mangosmaken. Yogurt naturell spiller en bedre birolle til frukten, syns jeg, og får fram sødmen i en tropisk frukt som mango. Smak imidlertid på smoothien før du serverer, for mindre modne mangoer er ikke alltid like søte. Dersom du syns smoothien kunne vært litt søtere, er det ingen ting i veien for å røre inn en teskje honning eller lønnesirup, for eksempel. Du kan alternativt bruke en søtet yogurt, som vaniljeyogurt. Jeg har også brukt en liten mengde yogurt her, som gir en litt mer tyntflytende konsistens, for virkelig å få fram mangosmaken. Det er ikke noe i veien for å øke mengden yogurt til f.eks. 4 dl i stedet for 3, smoothien får bare en mildere smak av mango. Prøv deg fram, og fortell meg om resultatet!

Til slutt noen flere postkort fra down under, Brendan som spiser fish & chips ved Stillehavet, stranden her i Hervey Bay og til slutt, enda et eksemplar av min nye favorittart, fullstendig avslappet.



Smoothie med mango og lime
2 til 3 porsjoner, gir omtrent en halv liter smoothie

1 mango (du kan også bruke frosne mangobiter du får kjøpt i pose, bruk omtrent 300 g)
1 lime
3 dl kjøleskapskald yogurt naturell

Del mangoen i fire biter, ved å føre kniven så nærme inn til steinen som mulig. Det enkleste er å lage "pinnsvin", dvs. å skjære et rutemønster i fruktkjøttet til hver bit, dytte fruktkjøttet opp fra skallsiden og så skjære løs terningene fra skallet (se bilde nr. 3 ovenfra). Ha mangoterningene i en blender.
Del limen i to halvdeler, og skvis saften av den ene halvdelen oppi blenderen med mango i. Tilsett yogurt naturell og kjør alt til en jevn blanding.
Hell smoothien i serveringsglass, og skjær den gjenværende halvdelen av lime i båter eller skiver og bruk den til å garnere glassene.

mandag 11. februar 2013

Guacamole + verdens enkleste hjemmelagde tortillachips.

Vel framme i Australia, omtrent jetlag-fri og med begynnelsen av brun-, eller kanskje heller rosafarge på kroppen, og sannheten er denne: Jeg har ikke lyst til å lage mat.
Forut for turen planla jeg i detalj hvilke råvarer som ville være i sesong her nede og hva jeg skulle lage med dem, hvordan jeg skulle løse de umiddelbare problemene som alltid melder seg på et ukjent kjøkken, og hva Brendan sikkert ville ha lyst på av våre felles greatest hits. Jeg hadde en plan, opplegget var spikra, saken var biff.
Men så var den ikke det allikevel.

For når man plutselig går fra minus 20 og stiv kuling til pluss 30 og tropisk fønvind, da er det underlig lite som frister med å svette over stekeovnen. Da har man lyst til å iføre seg svært tynne plagg, stikke føttene i et par flipp-flopper og rett og slett ta inn over seg at man er nesten naken, ute, midt i februar.
Derfor blir første oppskrift fra Australia noe som tar nøyaktig ti minutter å smelle, eller heller mose, sammen, og som ikke krever verken stekeovn eller kokeplate (det vil si, guacamolen krever ingen varmebehandling, men hvis du vil lage tortillachipsene, krever de en hurtig omgang i stekepannen).

Dette er guacamole med litt å tygge på, du moser den med gaffel og får dermed det de mer trendy matmenneskene kanskje ville kalt et "rustikt" utseende. Personlig syns jeg det er ti ganger mer tilfredsstillende å faktisk spise guacamole, ikke bare slurpe den i seg som en hvilken som helst rømmedipp. Liker du imidlertid en jevn guacamole, er det ingenting i veien for å bruke stavmikseren på den.
Tortillachipsene lager du rett og slett ved å steke et par tortillaer lett i to spiseskjeer olje (jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg er livredd frityrsteking ... et svakhetstegn i en matblogger, muligens?), det tar toppen fem minutter å gjøre et par myke butikkjøpte tortillaer om til sprø triangler, som er det perfekte bestikk til både guacamole og de bitene av tacoen som alltid faller tilbake på tallerknen.
Til slutt et Australia-postkort, til illustrasjon av min nåværende, noe tilbakelente sinnstilstand.

Guacamole
oppskrift inspirert av Bent Stiansen

2 avokadoer
1 halv rødløk
Én plommetomat eller to mindre tomater
1 fedd hvitløk
1 ts chilli, hakket, eller tilsvarende tørkede chilliflak
2 ss rømme
hakket koriander etter smak (kan også erstattes av flatbladet persille)
saften av en lime
salt og nykvernet pepper

Skrell avokadoene og ta ut steinen. Skjær dem i mindre biter. Hakk rødløk, plommetomat, hvitløk og chili ganske fint. Ha alt i en passelig bolle, tilsett rømmen og mos alt sammen til du har ønsket konsistens. Jeg liker  at det er en del biter igjen av avokadoen, men dette er helt opp til deg. Skvis limesaften oppi bollen, tilsett hakket koriander og smak til med salt og pepper (hvis nødvendig. Jeg syns smakene ofte er nok i seg selv i guacamole).

Verdens enkleste tortillachips
Det er enkelt å doble oppskriften hvis du har mange munner å mette

2 ss solsikkeolje
2 maistortillaer
havsalt

Varm oljen i en stekepanne over ganske sterk varme, skjær tortillaene mindre triangler (som om du skulle skjære opp en pizza). Når oljen er varm, har du så mange triangler du får plass til i ett lag i stekepannen, oppi. Det tar kun noen minutter å brune dem, så pass på og snu dem når de har fått en gyllen farge og brune flekker på den ene siden. Stek videre til den andre siden også er blitt gylden, og trianglene har blitt sprø. Legg ut noen ark tørkerull på kjøkkenbenken og la chipsene renne av på disse. Kvern eller strø over litt havsalt mens de fortsatt er varme. Fortsett med resten av trianglene, og server.




fredag 1. februar 2013

Granolaruter.


24 timer på et fly er ikke det som frister mest med ferie i Australia, for å si det forsiktig. Jeg har lite erfaring med lange flyreiser, og har derfor dårlige forutsetninger for å stålsette meg på optimalt vis. Det jeg imidlertid har skjønt, er at man aldri kan være sikker på å få mat som frister, og at det dermed kan være lurt å ta sine forholdsregler. Det kan jo oppstå forsinkelser, lange timer i avgangshallen eller akutt lave blodsukkernivåer (altså surmuling), og da kunne man ønske seg noe relativt næringsrikt og godt som passer fint i håndbagasjen. Hallo, granolaruter.
Jeg har laget granola før, og det har jo tatt litt av, denne frokostblandingen du baker i ovnen ... Jeg tror ikke det er mange matblogger uten en oppskrift på granola, og hvorfor ikke? Det er godt, en fin avveksling fra brødskiva om morgenen, og nå også grunnlaget for ypperlig reise- eller skitursnacks.
Rutene er ikke ren helsekost, selvfølgelig. Det er både honning, smør og sirup i (jeg skulle gjerne brukt kun honning, men glasset var plutselig tomt!), men det fine er at alle de andre ingrediensene, havregrynene, nøttene, frøene og den tørkede frukten, sikrer at du ikke trenger en særlig stor bit for å stille snackssulten.
Du kan endre sammensetningen av nøtter, frø og frukt til din egen smak og innholdet i kjøkkenskapene. Jeg er ikke så fryktelig glad i tørket frukt (noe som er svært ironisk siden jeg er sammen med en brite, selve folkeferdet til forkjempelse for tørket frukt i enhver form), så brukte kun en liten neve tørkede aprikoser, og fylte på med linfrø, skivede mandler og usaltede pistasjnøtter. Velg favorittene dine, de kommer ikke til å smake verre i ruteform enn de gjør au naturel.

Og god tur! Enten du skal down under eller ut i skisporet.

Granolaruter
inspirert av oppskrift fra smittenkitchen.com


160 g havregryn
110 g sukker
40 g havremel (kjør 40 g havregryn i kjøkkenmaskin til du får mel)
½ ts salt
½ ts kanel
5 dl tørket frukt, nøtter og frø (min blanding besto av sesamfrø, tørkede aprikoser, skivede mandler, usaltede pistasjnøtter og linfrø)
75 g smør, smeltet
½ dl honning eller sirup + 2 ss
1 ss vann

Forvarm ovnen til 180 grader. Bruk en liten ildfast form, klipp til en strimmel bakepapir til å dekke bunnen og de to kortsidene, og smør de sidene som ikke er dekket med bakepapir. Bland de tørre ingrediensene i en bolle. Rør sammen de våte ingrediensene i en annen bolle, og ha dem oppi de tørre. Rør godt, til alt klumper seg og det ikke er noen «tørre» biter, og trykk så blandingen jevnt ut i den klargjorte formen. Du kan bruke baksiden av en øse til hjelp. 
La formen stå i ovnen i 30 til 40 minutter, til det har blitt god farge på toppen av havreblandingen. Avkjøl blandingen helt før du skjærer den i biter av ønsket størrelse.