Spagetti med løk- og tomatsaus.

Akkurat denne pastasausen har jeg laget, i en eller annen versjon, siden mitt første år på universitetet - hvilket i år er ti år siden. Jeg er i tillegg nøyaktig ti dager unna min tjueniende bursdag, så du får ha meg unnskyldt en viss nostalgi kombinert med spagetti. Dette er emosjonelle dager. Og så har jeg hakket løk.

Da, altså for ti år siden, handlet middag mest om to ting: Bli mett. Og gleden av å kunne bestemme helt selv, hver eneste traurige og ekstatiske dag, hva jeg skulle spise. Hvilken frigjørelse! Hvilket sinnssvake mas.

 Pasta har alltid vært en av mine (mange) svakheter, og dersom jeg ble tvunget til et anslag, vil jeg nok gjette at cirka 67 prosent av middagene mine under bachelorutdanningen var en variasjon over temaet spagetti. Eller penne. Eller makaroni. (De resterende 33 prosentene var jevnt fordelt mellom kantinemiddager og Luga.)

Konseptet er svært enkelt, og basert på ting som ikke går ut på dato eller som sjansen er god for at koster under 15 kroner: hermetiserte tomater, løk, spagetti. Etter hvert som jeg faktisk har fått fast inntekt og begynt å betale ned på studielånet, har jeg føyd til snobbeingredienser som rødvinseddik og frisk basilikum, og mener nå at denne billige, vegetariske og nostalgiske middagen har gjort seg fortjent til den ypperste anerkjennelse.
Hvilket selvfølgelig er publisering på bloggen.

Dette er en rett som kan nytes selv om du har råd til noe bedre. Den er også laget på 20 minutter, hvilket understøtter en travel arbeidsdag bedre enn jeg noen gang kunne forestilt meg i mine lettere henslengte studiedager.

Spagetti med løk- og tomatsaus
To sjenerøse eller fire mindre porsjoner

2 ss olje
1 løk
2 fedd hvitløk
1 liten, sterk og rød chili, tørket eller frisk
1 ts tørket oregano
1 boks hermetiske tomater
1 ss ketsjup eller tomatpuré
1 ss rødvinseddik
en neve basilikumblader, hakket
200-300 g spagetti

Varm oljen i en kjele på middels sterk varme. Hakk løk, hvitløk og chili, og ha det oppi kjelen sammen med tørket oregano. Fres til løken er myk, men ikke har begynt å brunes. Tilsett hermetiske tomater og ketsjup/tomatpuré, og la det hele småputre mens du koker spagetti etter anvisning på pakken. Når spagettien er kokt, lar du den renne godt av. Ha rødvinseddik og basilikum oppi tomatsausen, rør godt og smak til med salt og pepper (jeg syns sjelden den trenger salt). Ha spagettien oppi kjelen med sausen i, og bland det hele godt sammen. Serveres rykende varm, gjerne på varme tallerkner.

Asparges med hardkokt egg, reddiker og kapers.

Det ble vår til slutt, og det sikreste tegnet for meg er min årvisse kulinariske utskeielse: Lokal asparges, koste hva det koste vil. Jakten endte i år på Fromagerie på Majorstua, etter at de selv hadde kunngjort på Facebook at nå var det grønn glede fra Hvasser i butikken. Det er selvfølgelig litt flaut, men jeg hev meg altså over telefonen, reserverte (!) en bunt, og en buss, to baner og en svært hurtig spasertur etter jobb senere var jeg ute i forsommergatene med fangsten i en kledelig papirpose. Jeg tok den lange veien om St. Hans-haugen hjem, og så var det duket for et andektig øyeblikk på øvre Grünerløkka.

Disse bildene stammer ikke fra det andektige øyeblikket. Det var i grunnen ikke egnet for offentligheten, takket være et års aspargesavhold og påfølgende oppfyllelse av en lang vinters lengtende - men den første kvelden lagde jeg meg altså en tallerken med denne rørende enkle "retten", om man i det hele tatt kan kalle det det - jeg er heller tilbøyelig til å si det er grønn crack. Nok om det.

Jeg kan ikke la en aspargessesong gå forbi uten å prøve noen nye måter å tilberede dem på - når man selvpålagt begrenser seg til å spise asparges kun i norsk (i fjor var det britisk) sesong, blir det fort sånn at den sniker seg inn i alle middagene dine over en treukers periode, og da er det greit med litt variasjon over temaet grillet/stekt/kokt.

Denne oppskriften kommer fra et avisklipp som lå brettet sammen blant en haug andre oppskrifter sakset fra matmagasiner, gratisblekker, norske og britiske aviser og (kremt) et par blader fra frisørsalongen. Alle disse oppskriftene har etter hvert endt opp i en prikkete eske med lokk, og det var i denne prikkete esken et bilde av noen veldig fargeglade asparges som har figurert i et av The Times' helgemagasiner dukket opp, antagelig klippet ut i Cambridge under fjorårets aspargestid. Jeg var egentlig på jakt etter noe helt annet, men med asparges på hjernen er det lett å miste tråden - og ta opp en annen. Voilá. 

Med både norske asparges, norske reddiker og gressløk fra egen hage ble dette en vårfest uten like, og retten er en utmerket måte å servere asparges på litt mindre forutsigbart enn innrullet i spekeskinke eller under et dryss av pecorino, uten at disse tilberedningene på noen måte er å forakte. Det er en ypperlig miks av salt og krydret, sprøtt og fløyelsmykt (et perfekt hardkokt egg er en stor spiseopplevelse for denne jenta) og selvfølgelig den grønne hovedrolleinnehaveren selv. Et annet pluss her er at det verken er kjøtt eller ost involvert, så du kan invitere gode veggisvenner og laktoseintolerante (hei Hilde!) like gjerne som kjøttetende. Og så må du gjerne invitere meg. Jeg stiller med hvitvin.

Asparges med hardkokt egg, reddiker og kapers
4 porsjoner som forrett, 2 til 3 som hovedrett med brød til
inspirert av oppskrift i The Times' helgemagasin fra en gang i fjor vår

2 egg
2 reddiker
1 ts olivenolje
1 ss kapers
2 ss gressløk
1 liten rød chili (kan byttes ut med 1/2 ts tørkede chiliflak)
500 asparges (normalt to bunter), nederste del knukket av
3 ss olivenolje

Hardkok eggene på ønsket måte, jeg liker å ha dem i kaldt vann i en kjele, koke opp til eggene knatrer mot bunnen av kasserollen, ta kasserollen av varmen, legge på lokk og la eggene ligge i vannet i 8 minutter. Legg dem over i kaldt vann, og fortsett med resten av tilberedningen.
Kok opp en stor kjele med vann (som får plass til aspargesene).
Imens skjærer du reddik i tynne skiver, har dem i en liten bolle og heller over olivenolje. Vend skivene i oljen og sett til side.
Skyll laken av kapersene, hvis de er små lar du de være hele, hakk dem dersom det er litt størrelse på dem.
Hakk gressløken og skjær chilien i tynne skiver. Fjern frøene.
Skrell eggene og hakk dem grovt.
Når kjelen med vann har kokt opp, har du aspargesene oppi og lar dem koke til de så vidt er møre, omtrent 3 minutter. Hell av vannet, tilsett olivenoljen, salt og nykvernet pepper og bland godt. Legg aspargesene på fat, strø hakket egg, reddikskiver i olje, kapers, gressløk og chiliskiver over magene på dem og avslutt med et dryss gressløk. Server.

Pastaskjell (conchiglie) med grillede cherrytomater + hvorfor jeg blogger om mat.

Det er jo ikke min jobb å fortelle dere hva dere skal ha til middag – denne lille, rare bloggen er først og fremst et sted der jeg har gleden av kunne å dele hverdagslige matminner, gode ting som har fått oss her i huset til å smile og forsyne oss én gang (eller to) til. Når det kommer til matlagning er jeg en novise, og kan bare spre den enkle gleden jeg opplever ved å mestre en ny oppskrift, lage noe de jeg er glad i, smiler over å få servert, og oppdage nye ingredienser eller uoppdagede måter å bruke gamle travere på. Det er så mange fine matblogger der ute, så mange talentfulle folk – det jeg tror akkurat denne bloggen trenger, er ikke en unnskyldning, men heller en forklaring: Alt du ser her, havnet her fordi det var for godt til ikke å dele, i håpet om at noen andre også kan få glede av det. Intet mer, intet mindre.

Det norske matblogglandskapet er i stadig endring, og det morsomste er for meg hvilken herlig blanding folk det er snakk om: proff, uproff, belærende og berikende, matglad og skriveglad. Det er en ære å ta del i et sånt gjennomgående knakende koselig fellesskap. Trenger jeg å forsikre meg om at det finnes andre som ikke klarer å la være å smile bredt ved synet eller duften av et helt nybakt brød eller et perfekt eksemplar av en tomat, vet jeg hvor jeg kan finne side opp og side ned, bredfulle med entusiasme og enkle gleder. 

Som denne pastaretten. Du tar noen tomater, endel hvitløk, og vips! så er det sommer. Det er lett, det. 

Pastaskjell (conchiglie) med grillede cherrytomater
fra Jamie Magazine nr 17
2 porsjoner


25 cherrytomater
olivenolje
4 fedd hvitløk, 2 hele og 2 skåret i tynne skiver
200 g conchiglie
1 toppet ts tørket oregano
3 ss svarte oliven, uten stein og delt i to
3 ss kapers
1 ss passata

Varm opp grillelementet i ovnen (har du ikke grillelement, kan du ovnsbake tomatene på vanlig måte, bare husk å beregne lengre tid), ha tomatene og de to hele hvitløksfeddene i en ildfast form og drypp over litt olivenolje. Bruk hendene eller en tresleiv til å blande tomatene skikkelig med oljen. Krydre med salt og pepper. Grill tomatene i 7 til 9 minutter, til de begynner å få farge og er blitt myke. Fjern hvitløksfeddene. Imens koker du pastaskjellene i saltet vann. Varm litt olje i en stekepanne over svak varme, og fres hvitløkskivene til de begynner å få farge. Tilsett oregano, oliven og kapers, og fres til alt er gjennomvarmt. Bland de grillede cherrytomatene med pastaskjellene, tilsett deretter olivenblandingen og tilslutt passata. Server eventuelt med revet pecorino.

Tidenes hummus.

Trenden er vel klar, det er ikke noe poeng i å legge opp flere småkakeoppskrifter, det er fullt på treningssenteret og man blir forbiløpt av flere og flere joggere når man er på vei til jobb. Facebook er full av statuser som dokumenterer vellykkede og mindre vellykkede detox-, suppe-, bønne-, Atkins- og Schmatkins-kurer, og på kontoret er det mystisk mange bananer som ligger der det normalt pleier å husere en sjokkis fra godteriautomaten.

Godt nyttår?! Eller er det kun bønner det går i? Bare så det er sagt med én gang: Jeg hadde pannekaker fylt med ostesaus til middag i går, og erkjenner januar på samme måte som man erkjenner en fotvorte: Jeg tråkker på den, for å ta igjen med samme mynt. Altså tråkker jeg på enhver bønnekur (tråkker i salaten også, kanskje?) og sier bare: Grip din kikert. Mos den til hummus.

Men husk: Kun én bokstav skiller hummus fra humus (humus -en dødt organisk stoff (rester av planter og dyr) som finnes i jorden. Etym.: lat. Kilde: ordnett.no). 
Så ikke vær gnien med olivenoljen.

Hummus
fra Spice Market av Jane Lawson

220 g tørkede kikerter, lagt i bløt natten over
80 ml olivenolje
3 til 4 spiseskjeer sitronsaft
2 fedd hvitløk, most
2 ss tahini
1 ss malt spisskummen

Legg kikertene i bløt natten over. La dem renne godt av og ha dem i en kasserolle. Dekk dem med kaldt vann, la det koke opp og kok deretter i 50 til 60 minutter, til kikertene er møre. Renn av, ta vare på litt av kokevannet, mellom 185 og 250 ml. Ha kikerter, olivenolje, sitronsaft, hvitløk, tahini, spisskummen og 1/2 ts salt i en kjøkkenmaskin, og kjør til blandingen ser tykk og kremete ut. La maskinen gå mens du tilsetter litt og litt av kokevannet du tok vare på tidligere, til hummusen får ønsket konsistens.

PS: Bilde tatt i utvendig vinduskarm. Har det ikke fullt så skittent på kjøkkenet inne. Hva man ikke gjør for å presse siste rest av dagslys ut av hverdagen. 

Bakte poteter med rosmarin og havsalt.

Nypoteter trenger egentlig ingen oppskrift, de er såpass fantastiske bare kokt og tilsatt en smørklatt eller to, men her har du en av Ingrid Espelids mest entusiastiske tilhengere, og da tillater man seg å følge direksjoner for å juksa litt.

Perfekte til det meste, særlig nå når grillsesongen begynner å komme i gang (innpakket i folie burde det gå i en fei å tilberede disse på grillen), men egentlig et lite festmåltid i seg selv med litt rømme eller crème fraîche ved siden av, og kanskje et iskaldt glass pils.
Bakte nypoteter med rosmarin og havsaltfra Helt enkelt av Ingrid Espelid Hovig
4 porsjoner
600 g nypoteter, vasket
1 dl olivenolje
1 plante rosmarin, kun blader
2 ss havsalt

Forvarm ovnen til 200 grader. Ha potetene i en ildfast form, hell over olivenoljen og strø med rosmarin og havsalt. Bland godt, og la det steke i 30 til 40 minutter, til potetene er møre.
4 porsjoner