Sjokoladekjeks med valnøtter.

Det stunder mot jul. I dag har det faktisk snødd. Jeg har drukket mørk kakao på Stockfleths med gode venner, skrevet julekort og lyttet på Nine Lessons and Carols en uke på forskudd. Det brenner levende lys her inne. Det lukter klementiner. 

Bakemessig har det vært en avslappet desember: Mamma og jeg har bakt disse kjeksene og knekkebrød, også har vi kokt fudge med vikingmelk. Jeg har bakt noen smørkjeks med hasselnøtter og sjokolade som ifølge oppskriften skulle bli florlette, men som helt klart minner mest om shortbread. Mamma har bakt skriverfruens kaffekaker. På julaften skal vi lage daim. Det blir jul i år også.

Det er noe med disse kjeksene: De ligner på sånne cookies du fikk kjøpt av meg på 7-Eleven Markens cirka 2006, mitt første år som student og en tid i livet der de ekstra kronene som tilkom arbeidende mellom 23.59 og 05.00 utgjorde en stor forskjell i levestandard og gjorde det lettere å glemme alle de svette, pizza-spisende sørlendingene med rusbrusånde i endeløs, sint kø foran disken, i det øyeblikket du satte deg på sykkelen og unnslapp opp Tollbodgata og hjem.

Forskjellen mellom 7-Eleven-cookies og disse kjeksene, og år 2006 og år 2015, snart 2016, i livet til denne matbloggeren, kan best oppsummeres som betydelig. Fundamental. Intergalaktisk. Og det er en svært god ting.

Send en tanke til betjeningen neste gang du er på kioskbesøk, og bak disse kjeksene for å glede noen som gruer seg til et nattskift, til julen eller bare til myke pakker under treet. God jul!

Sjokoladekjeks med valnøtter
ca. 25 kjeks
inspirert av Christmas Treats to Make and Give av Linda Collister, en fantastisk liten bok som ville være en super julegave til noen som liker å bake

300 g kokesjokolade, grovhakket
55 g smør, romtemperert
2 store egg
140 g sukker
1/2 ts vaniljeekstrakt
3 ss mel
1/4 ts bakepulver
100 g valnøtter, grovhakket

Forvarm ovnen til 180 grader. Dekk to bakeplater med bakepapir.
Ha 200 g av sjokoladen i en ildfast bolle som du setter over en kasserolle med kokende vann og smelter. Bollen skal ikke komme i kontakt med vannet. Rør innimellom. Når sjokoladen er smeltet, tar du kasserollen og bollen av varmen og rører inn smøret.
Ha egg, sukker og vaniljeekstrakt i en bolle og pisk til blandingen blir tykk og luftig. Sikt melet og bakepulveret oppi og vend inn. Ha oppi sjokoladeblandingen og vend dette også inn. Når alt er nesten godt blandet, tilsetter du valnøttene og de resterende 100 g med sjokolade.
Putt spiseskjeer med deig på bakeplatene, la det være luft mellom dem slik at kjeksene kan spre seg litt under steking. (For kjeks på størrelse med de på bildene, bruk kun én spiseskje deig per kjeks.)
Stek dem i 10 minutter, til de såvidt er gjennomstekt. Avkjøl på brettet. Disse kjeksene bør spises innen en uke - og det burde ikke være noe problem.

Krydderstjerner med kremost og revet sitronskall.

For én gangs skyld har denne bloggen et relevant, rettidig innlegg. I morgen er det 1. desember, det betyr at du kan bake disse småkakene i kveld og for eksempel, som vist over, skaffe deg en spiselig adventskalender. Etter å ha vært ute på reise de siste 10 dagene, vært så heldig å fått stukket innom hele fire europeiske storbyer - inkludert rørende vakre London - og brukt mesteparten av denne første søndagen i advent på å vaske klær, er det nesten terapeutisk å bake noe, kanskje helst til seg selv. 

 Jeg har en stabel med julekokebøker som kun får ligge framme i desember, og der kom jeg over disse. Innimellom vil universet det slik at du har nøyaktig 75 gram philadelphia-ost i kjøleskapet, pluss en sitron i fruktkurven, og da har man nesten ikke noe valg - kakene har heller valgt deg.

Første kakeslag er altså i boks, men dersom du feilaktig antar at jeg dermed har alt på stell, kan jeg meddele at jeg knuste lyspæren til adventsstjerna da jeg tok den ut av esken, glemte å kjøpe fire stearinslys til adventsstaken før jeg reiste bort, ikke har kjøpt én eneste julegave og har omtrent fire vaskemaskiner med klær som neste post på adventsprogrammet. Men startskuddet har i det minste gått!

Disse stjernene ser lite imponerende ut, men det er før du smaker på dem og oppdager at de er sitronfriske og syrlige og dermed slett ikke det man forventer av en julekake. De er rett og slett en gledelig overraskelse på kakefatet, og er i tillegg muligens den letteste småkakedeigen jeg noen gang har jobbet med - den skal bare hvile en halvtime i kjøleskapet og blir dermed ikke steinhard før kjevling, den er ikke særlig klissete på bakebordet og den krever ingen smuldring. De er med andre ord adventskinderegg, i, øh, stjerneform. Vel bekomme!

Krydderstjerner med kremost og revet sitronskall.
 ca. 24 stjerner
inspirert av oppskrift i Christmas Treats to Make and Give av Linda Collister

150 g smør, romtemperert
100 g sukker
revet skall av 1 sitron og 2 ts sitronsaft (bruk resten av saften til glasuren)
75 g kremost naturell (jeg brukte Philadelphia)
300 g hvetemel
en god klype salt
1 ts mixed spice (jeg har sett denne britiske krydderblandingen for salg flere steder i Norge, både velassorterte matbutikker og innvandrersjapper. Får du ikke ta i det, bruker du en halv teskje kanel pluss 1/4 ts ingefær og 1/4 ts muskat.)

Melisglasur
100 g melis
sitronsaft

Rør smør, sukker og sitronskall luftig med mikser eller for hånd. Tilsett de to teskjeene med sitronsaft og all kremosten. Sikt inn mel, salt og mixed spice (eller krydderblandingen nevnt over) og bland godt til en halvfast deig. Form den til en ball og pakk den inn i plastfolie. La deigen hvile i kjøleskapet i 30 minutter. (Den kan ligge i kjøleskapet opptil 1 uke). Forvarm ovnen til 180 grader.
Pakk ut deigen, ha den på et bakebord dekket av et lett meldryss og kjevle den ut til 5 mm tykkelse (NB! Dette er ganske tykt, tykkere enn mange andre småkaker skal kjevles ut, men gir perfekt resultat etter baking). Stikk ut stjerner og ha på en bakeplate dekket med bakepapir. Stek kakene i mellom 12 og 15 minutter, til de begynner å bli gyldne i kantene. La dem hvile litt på bakeplaten før du har dem over på rist.
Rør sammen melis og sitronsaft, 1 teskje om gangen. Jeg trengte omtrent 6 teskjeer sitronsaft totalt. Ha glasuren i en sprutepose, og dekorer kakene etter eget ønske.
Oppbevar i lufttett boks.

Havrekjeks med rosiner.

Her følger et typisk eksempel på hvordan denne matbloggen styres helt og holdent av to prinsipper: innfallsmetoden og nulltoleranse. Innfallsmetoden henspeiler på innleggsfrekvensen, nulltoleransen viser til hvilke oppskrifter som ender opp her: kun de som resulterte i noe som var så godt at det ville være teit å ikke spre gospelet. De få gangene jeg planlegger innlegg lenge i forveien, og det viser seg at resultatet ikke ble som jeg hadde tenkt, og maten ikke verdt å skrive verken hjem eller på blogg om, så gjør jeg heller ikke det. Nulltoleranse for mindre god mat = færre innlegg. Det er en sammenheng her, men ikke be meg uttrykke den matematisk.

 Uansett, for første gang i denne bloggens historie hadde jeg altså planlagt et valentinsinnlegg. Jeg vet, jeg vet, propaganda og salgstriks fra ende til annen, men faktum er at Brendan kommer hjem fra et og et halvt år i Australia om under én måned, han flytter til Norge, lærer seg norsk, godtar (håper man!) å kjøpe vin på "the wine monopoly" ... jeg synes det kunne være verdt en romantisk kjeks eller to. Så jeg fant fram den hjerteformede pepperkakeformen.

Men som det tydelig går fram av bildene her, passerte ikke de hjertelige vaniljekjeksene med en hel vaniljebønne (sukk!) nulltoleransetesten, og dermed blir det ingen søtladen kjærleiksfeiring på bloggen i forkant av den 14. februar (jeg stikker på lønningspils i stedet!).

Det Brendan derimot får, når han kommer til Oslo i begynnelsen av mars, er helt fantastisk gode havrekjeks, som inneholder mindre romantikk, men desto mer av alt jeg vet han liker med en god kjeks: sprø kanter, søte og bløte rosiner, tyggemotstand fra havregryn og en akkurat passe seig konsistens i midten. De sukkersøte hjertene hadde ingenting å stille opp mot en røslig gjeng havrekjeks, og det er jeg veldig glad for.

 Den fineste kjærligheten er tross alt sjelden hjerteformet, men gjerne noe hakket mer uelegant man må bryne seg litt på.* God valentinsdag!

* Dette referer kun til tyggemotstanden - selve oppskriften kunne ikke vært enklere. Se under.

Havrekjeks med rosiner
Jeg oppgir alltid hvor jeg finner oppskrifter fra dersom jeg ikke har tatt dem fra eget hode, men i dette tilfellet vil jeg gjerne gjøre et unntak: den opprinnelige oppskriften var særdeles dårlig (2 1/2 dl natron-dårlig), og krevde en hel del endringer, så  nedenfor gjør jeg mitt beste for å gi deg en havrekjeksoppskrift du kan stole på.

250 g smør, romtemperert
2,5 dl sukker
3,5 dl hvetemel
3,5 dl havregryn
1,5 dl rosiner
1,5 ts natron

Rør alle ingrediensene sammen og sett deigen kaldt i minst 1 time, men lenger går også bra. Forvarm ovnen til 175 grader, og gjør klar to bakeplater med bakepapir. Ta deigbiter på størrelse med en valnøtt og trill til kuler. Plasser kulene med god plass mellom hver på bakeplatene (kjeksene flyter en del utover, se de to bildene over), og trykk kulene litt flate med en gaffel. Stek ett og ett brett med kjeks i omtrent 13 minutter, til de er blitt gyldne i kantene. De er myke når de kommer ut av ovnen, så la dem avkjøles litt på platen før du flytter dem over på rist for å avkjøle dem helt.

Tjukke, mørke sjokoladekjeks.

For nesten nøyaktig et år siden la jeg ut et innlegg med sjokoladekjeks her på bloggen. Omstendighetene var ganske triste, jeg var ganske trist, men kjeksene var gode, og det ligger en hel del terapi i å finne på noe med hendene i stedet for å falle for fristelsen til å sige ned på kjøkkengulvet og bestille upassende mengder pizza og synes synd på seg selv. Selv om jeg gjorde det også.

 I år, nesten på dagen et år siden de forrige sjokoladekjeksene, kommer det en oppskrift på en annen type sjokoladekjeks, i en annen, lykkeligere anledning: Jeg har fått ny jobb! Og ny leilighet! Og ny kaffetrakter! Og hva er da mer naturlig enn å bake et brett (eller fire) med sjokoladekjeks? Et retorisk spørsmål. I denne bloggerens verden er det, tydeligvis, aldri feil med sjokoladekjeks.

Da jeg kom hjem fra Australia, lå det en alltid like velkommen, brun pappeske fra Amazon og ventet på meg. Den inneholdt, i tillegg til en fascinerende bok om landet jeg akkurat hadde kommet hjem fra og en klassiker av Virginia Woolf, kokeboken til den amerikanske bloggeren bak Smitten Kitchen, Deb Perelman. Smitten Kitchen var den første matbloggen jeg begynte å lese, og har fortsatt å inspirere meg helt siden jeg oppdaget den for (gulp!) fem år siden. Har du ikke tittet innom der enda, kan jeg ikke få anbefalt den nok. Deb har en hyggelig tone med leserne sine og er en trygg kilde til oppskrifter som faktisk funker overraskende godt. Oppskriftene i kokeboken er intet unntak, og disse kjeksene er hentet derfra. Og nei, det er ingen sponsing bak dette innlegget, bare entusiasme for en veldig god bok, og noen veldig gode kjeks.

Jeg gjorde noen endringer, basert på mitt noe slunkne kjøkkenskap rett etter flytting, og om kjeksene ser noe "rustikke" ut, så kan jeg skyte inn at de er kjevlet ut med en 1,5-liters brusflaske fylt med vann. Sånn for sikkerhets skyld.

Tjukke, mørke sjokoladekjeks
fra The Smitten Kitchen Cookbook av Deb Perelman
Deb bruker vaniljeessens, som er bedre enn vaniljesukker, men det var nå vaniljesukker jeg hadde i skapet, så da brukte jeg det. Har du essens, kan du bytte ut vaniljesukkeret med lik mengde essens. Dette blir ganske mange kjeks, men de har fått bein å gå på her og på jobb, og er like gode fem dager senere, så lag gjerne full porsjon, omtrent 60 kjeks, selv om det høres mye ut. 

375 g hvetemel
55 g bakekakao
1/2 ts bakepulver
3/4 ts salt
1 ts vaniljesukker
225 g smør, romtemperert
300 g sukker
2 store egg

Bland  de tørre ingrediensene i en middels stor bolle. I en annen, større bolle visper du smør og sukker lyst og luftig med mikser, før du tilsetter ett og ett egg og visper godt mellom hvert av dem. Tilsett de tørre ingrediensene gradvis mens mikseren går, til du har en godt blandet deig. Ta deigen ut av bollen og pakk den  i plastfolie, og legg den i kjøleskapet en times tid (eller lengre).
Forvarm ovnen til 180 grader og lag klar en bakeplate med bakepapir. Strø mel på bakebordet, skjær av en passelig stor bit av deigen og legg resten tilbake i kjøleskapet. Kjevle ut deigen til en tykkelse på omtrent en halv cm, og stikk ut kjeks i ønsket fasong. Ha kjeksene på bakeplaten, og stek dem i 11 minutter. Overfør dem forsiktig til rist for å avkjøles. De skal være litt myke i midten, og sprøere langs kanten.

Fylte speltkjeks med valmuefrø.

Egentlig er det teit å legge ut en kjeksoppskrift midt i november. Det er kun noen få, korte uker til vi skriver desember, småkakenes måned, og det kan vel være flere som forbereder seg på høytiden ikke bare gjennom tidlig gavekjøp og prøving av juleantrekk, men også en streng diett bestående av salat, havregrøt og ikke stort annet, vel vitende om hvilken smør- og ribbefest som er i emning.

Men! Det fins få måneder hvor man kunne trenge en dobbel kjeks, fylt med smeltet sjokolade og overstrødd med havsalt og knasende sukkerkrystaller, enn nettopp november. Jeg kom akkurat inn døra, overrasket av en av de novemberske regnskyllene man egentlig burde vært fullstendig forberedt på, våt inn til skinnet. Få ting smaker bedre da enn en stor mugge (ikke liten kopp) kaffe og et par av disse ved siden av.

En hemmelighet: Disse trenger egentlig ikke noe fyll. De er en super kombinasjon av salt og søtt, spelt, salt og sukker, akkurat som de er. Så sjokoladefyllet kan du lage litt etter hvert, kanskje rett før du får noen på besøk, nok til å fylle bare noen få kjeks, for de tar seg bedre ut med litt sjokolade mellom kjakene. Men når det er bare deg og kakeboksen på kjøkkenet, da skal du prøve dem nakne. Det er tross alt ikke høytid enda.

 Fylte speltkjeks med valmuefrø
omtrent 25 fylte (doble) kjeks
inspirert av oppskrift på bloggen 101cookbooks

320 g siktet speltmel
1 ts bakepulver
1 liten ts salt
2 ss + 1 ts valmuefrø
170 g smør, romtemperert
90 g brunt sukker
2 eggeplommer (fra store egg)
1 ts vaniljesukker eller 1 ss ekte vaniljeekstrakt
1 til 2 ss kaffe (eller melk)
havsalt
demerarasukker
170 g kokesjokolade eller annen mørk sjokolade, i biter

Bland mel, bakepulver, salt, valmuefrø og vaniljesukker i en bolle (bruker du vaniljeekstrakt, har du det i sammen med eggeplommene). I en annen bolle rører du smøret lyst og luftig med en mikser. Ha i sukker og rør godt, og tilsett så eggeplommene (og eventuelt vaniljeekstraktet). Rør raskt inn melblandingen for hånd, tilsett kaffen og arbeid det hele sammen til en deig. Del deigen i fire, lag flate "pannekaker" av den og pakk dem hver for seg i plastfolie. La deigen hvile i minst en halv time i kjøleskapet.

Sett ovnen på 180 grader. Gjør klar bakeplater med bakepapir. Ta mel på bakebordet, finn fram en av deigpakkene og kjevle deigen tynt ut (omtrent som når du baker sprø pepperkaker). Stikk ut kjeks (jeg brukte et likørglass til form), legg dem på bakeplatene og strø litt havsalt og demerarasukker på hver kjeks. Stek kjeksene i omtrent 9 minutter, til de begynner å bli pent brune i kantene. Avkjøl på rist, og fortsett til du har brukt opp all deigen. La kjeksene avkjøles helt før de fylles.

Til fyllet smelter du kokesjokoladen over vannbad, og smører litt sjokolade på halvparten av kjeksene (på den flateste siden). Legg en annen kjeks oppå, og klem lett sammen. Sjokoladen vil stivne noe på kjeksene.

Hjemmelagde Maryland cookies.

Fra tid til annen trenger man en kjeks. For eksempel når man er opptil flere verdenshav unna kjæresten. Eller når man akkurat har startet for seg selv, og det går litt for lenge mellom hvert oppdrag. Eller dersom det er onsdag.

Maryland cookies pleide å være favorittkjeksen min, da jeg var ung og dum og enda ikke hadde smakt Pim's, en på alle måter mer sofistikert bakevare, naturellement.* Og det skal sies: Har man først valget mellom å gjenskape Maryland cookies og Pim's med bringebær på sitt eget (hytte-)kjøkken, ja da tror jeg førstnevnte er tryggest å starte med. Å hakke små sjokoladebiter er tross alt enklere enn å drasjere en sukkerbunn med gelélokk med sjokolade. Aner det meg.

Jeg er fullt klar over at jeg allerede har en sjokoladekjeksoppskrift på denne bloggen, men det er en viktig grunn til at det trengs (minst) en til: Den andre oppskriften er kun til julebakst i mitt hode, og dermed trenger jeg en helårskjeks med sjokolade også, en jeg kan lage på en halv time når nøden er som størst. Og det var den i dag morges, kl. 09.01. I takt med kjenningsmelodien til Nitimen på P1 fant jeg fram kokesjokoladen og gikk til verks.

Og hvilket under en god kjeks er! Klokken er nå 12.49, jeg har spist opptil flere kjeks, drukket litervis med kaffe og føler allerede at trenden med kjærester på andre siden av havet og mangel på business i oppstartsfasen er i ferd med å bli historie. Man må ha troen, og kjeksen.

*Det er selvsagt skummelt for en matblogger å innrømme at hun har satt pris på ferdigkjøpte bakevarer ... Men som de fleste normale barn, syntes jeg at all kjøpemat var tusen ganger mer spennende enn hjemmelagde greier. Jeg innser at dette kommer til å bli et hjertesukk når jeg eventuelt selv får barn en gang. Men i kjeksens ånd: Den tid, den sorg. Digresjon slutt.

Hjemmelagde Maryland cookies

omtrent 50 kjeks

inspirert av en oppskrift i boken Matglede for alle

Dette er ikke harde kjeks, som de Maryland cookies du får kjøpt i butikken. Ellers er de overraskende like originalene på smak. Neste gang jeg lager dem, tror jeg også jeg vil tilsette 1/4 eller 1/2 ts salt.

200 g smør

1 dl sukker

1 dl brunt sukker

2 egg

1/2 plate kokesjokolade

4 dl hvetemel

1 ts bakepulver

2 ts vaniljesukker

Forvarm ovnen til 180 grader, og gjør klar et par bakeplater med bakepapir. Rør smør og begge typer sukker til en luftig krem med mikser, og rør inn eggene ett om gangen. Hakk kokesjokoladen i bittesmå terninger (du vet jo hvordan en Maryland cookie ser ut), og bland mesteparten av dem med mel, bakepulver og vaniljesukker. Rør melblandingen i smørblandingen. Bruk to teskjeer til å plassere små deigkuler på de bakepapirkledde bakeplatene, pass på å la det vare god plass mellom hver, for disse kjeksene flyter ut under steking. Stek kjeksene i 10 til 12 minutter, til de er gylne. Avkjøl på rist. En kopp kaffe er nesten et must.

Sorg [og sjokoladekjeks].

Innimellom gjør det vondt i hjertet.

Da kan en sjokoladekjeks hjelpe. Ikke særlig mye, men litt. En kort stund kan jeg fokusere på at jeg spiser noe som er veldig godt, i stedet for å tenke på hvor veldig mye jeg savner to store, kloke øyne, lange, ærverdige værhår og en venn som har vært en del av livet mitt så lenge jeg kan huske.

Sjokoladekjeks har ingenting med ham å gjøre, favorittmaten hans var brunost trillet til små kuler som han spiste med åpenbar nytelse rett fra hendene våre. Var kjøleskapsdøren åpen, og han i umiddelbar nærhet, var kroppen raskt plassert slik at du ikke fikk døren igjen uten å gi ham det han var på utkikk etter.

Han tok alltid morgenkaffen med mamma og avisen. Han satt alltid klar ved spisebordet når det var reker til middag. Siste gang jeg ga ham nypillede reker rett fra bordet, var forrige tirsdag. Torsdagen etterpå var han ikke mer. 

26 minus 19 er 7. Det er så mange år av mitt liv jeg var ham foruten. Akkurat nå, mens jeg fremdeles nesten kan telle timer siden jeg sist så ham, sist jeg hadde kattekroppen hans, som etter hvert ble litt mindre for hver gang, på fanget, strekker årene seg framover som en gapende avgrunn. Livet uten det uforbeholdne vennskapet hans, hvordan blir det?

Sorg er ikke noe en sjokoladekjeks kan fri deg fra. Men det å kunne lage noe godt og fint midt i sorgen, det gir mening. Og å se andre smile når de tar den første biten, det hjelper. Litt.

Fylte sjokoladekjeks [bourbon creams]
12 ganske store kjeks
oppskrift fra Jamie Magazine

50 g smør eller margarin, romtemperert
50 g myk, brun farin
1 ss lys sirup
110 g hvetemel
1/2 ts natron
20 g kakao
Fyll
50 g smør eller margarin, romtemperert
75 g melis
1 ss kakaopulver
1 ts sterk kaffe, avkjølt

Forvarm 150 grader. Pisk smør/margarin og brun farin lyst og porøst med en mikser. Vend inn sirup. Sikt mel, natron og kakao i bollen, og rør det inn. Deigen kan virke tørr, men det er bare å fortsette å røre (eller bruke hendene, hvis nødvendig), så får du samlet det hele til en ganske fast deig etter hvert. Ha deigen på et lett melet bakebord, og kjevle den ut til en tykkelse på omtrent en halv centimeter (mine ser helt riktig tjukkere ut, og var ikke dårligere for det). Del opp i 24 rektangler, og ha dem forsiktig over på en bakeplate. Strø litt strøsukker på toppen, og stek kjeksene i mellom 8 og 10 minutter, til de er gjennomstekt (de vil være myke når de kommer ut av ovnen, men blir faste i fisken når de avkjøles). Overfør dem forsiktig til en rist, og la de avkjøles helt . Du lager fyllet ved å røre smør/margarin og melis til det blir lyst og luftig, og så røre inn kakaoen og kaffen. Smør litt fyll på den usukrede siden av en kjeks, og legg deretter en annen kjeks oppå fyllet (den sukrede siden skal vende opp). Klem sammen. Gjør det samme med resten av kjeksene, til du har 12 fylte kjeks. 

Anzac-kjeks.

Det er mye som skjer i 2012. Det største eventyret blir en reise til Australia, i hælene på Brendan som drar dit for å praktisere som lege et år. Det blir ikke et helt år down under for meg, men lenge nok til å få litt brunfarge, delta på minst én ekte australsk grilling og lære noen antipodiske gloser. Brendan skal til østkysten, nord om Brisbane, der ryktet sier de lager god vin, har mange hvaler å titte på, og veien er kort til Great Barrier Reef. Australierne skal også være noen racere på mitt favorittmåltid, brunsjen. 

Mitt største problem knyttet til denne turen er for øvrig den 24 timer lange flyturen. Forespeilet en flytur på ett døgn, sier jeg bare: Gi meg kakeboksen. Og det snarest.

Anzac-kjeks er bakverk med røtter tilbake til første verdenskrig, da mødre, koner og døtre bakte kjeks til sine menn ved fronten. De tåler en støyt og er holdbare, og kunne dermed sendes den lange veien til Europa og krigen, der Australian and New Zealand Army Corps (altså ANZAC) kjempet sammen med de allierte. Blant ingrediensene finner du kokos, noe jeg begynner å innse er en populær greie i Australia, jamfør f.eks. lamingtons (som du kan være sikker på er høyt, høyt på listen over neste australskinspirerte kjøkkenprosjekt her i gården). Kokos er akkurat passe eksotisk, akkurat sånn jeg innbiller meg Australia er – vilt, vakkert og alltid klar med en kopp kaffe.

For øyeblikket titter jeg på bilder av koalabjørner, måler opp kofferten, prøver å unngå alle nettsidene som omhandler størrelsen på insektene der borte, og tar med svært stor glede imot Australia-tips. Og tips fra andre flynervøse. Brendan mener jeg bare bør fly første klasse, sånn at jeg kan, øh, selvmedisinere med gratis sjampis. Takk, kjære huslege.

Kanskje man kan komme unna med en trillebag full av anzac-kjeks på økonomi i stedet?

Anzac-kjeks

fra nettstedet taste.com.au
ca. 24 kjeks

150 g hvetemel
90 g havregryn
85 g kokos
155 g brunt sukker
125 g smør
2 ss sirup (lys eller mørk)
1 ts natron

Sett ovnen på 160 grader, og finn fram to bakeplater som du dekker med bakepapir. Sikt melet i en bakebolle, og rør inn havregryn, kokos og brunt sukker. Ha smør, sirup og to spiseskjeer vann i en liten kasserolle, og rør til smøret har smeltet. Tilsett natron. Ha smørblandingen i melblandingen, og rør til du har en jevn deig. Bruk en spiseskje til å ta en del av deigen, rull deigbiten til en kule og plasser den på bakepapiret. Fortsett med resten av deigen, og plasser kulene omtrent 5 cm fra hverandre på papiret. Trykk på hver kule med en gaffel for å gjøre den litt flat, og stek deretter kjeksene i omtrent 10 minutter, til de er blitt gyllenbrune. La kjeksene avkjøles i fem minutter på bakeplatene, og overfør dem så til en rist for å avkjøles helt. 

Dippkjeks + salsa.

Det er en meget god grunn til at det har vært stille på bloggen i det siste: Jeg har rett og slett hatt noen skikkelig uinspirerte uker på kjøkkenet. Når jeg har prøvd meg på noe som virket spennende, som appellerte til meg på papiret (eller skjermen), har resultatet blitt heller platt. Ingenting å skrive hjem om, ei heller noe å skrive en blogg om.

Det er da vi fort ender opp med takeaway, en ølboks hver og siste episode av Spooks på iPlayer ved middagsbordet.

Denne helgen var jeg derfor bestemt på å komme meg på kjøkkenet, lage noe ordentlig og værsågod KOSE MEG underveis. Trivelig, ikke sant? Men innimellom må man utøve litt selvdisiplin, og jammen så kom det, på søndagsettermiddagen, litt av et gjennombrudd.

Si hei til min nye favorittsnacks.

Dette er en oppskrift hentet fra selve kronprinsessen av kjøkkenkos her i England, Nigella Lawson. Nigella er ikke en kokk jeg har hatt noe forhold til, faktisk hadde forholdet vart mindre enn 24 timer da jeg puttet disse kjeksene i ovnen; jeg plukket nemlig opp en av hennes mange bøker, How to be a Domestic Goddess, på en bruktbutikk på lørdag. Det ble £3,50 jeg ikke angrer på å ha støttet en god sak med.

Men Nigella arbeider ikke alene, i dette tilfellet samarbeider hun utmerket med ingen ringere enn Bent Stiansen. Jeg vet, dette er ingen forutsigbar kombo. Men huhei hvor det går! Nigellas "hot discs", som hun beskriver som en mellomting mellom tortilla og mini-popadums, og Stiansens salsa med ketsjup (!) kommer sammen og reddet søndagskvelden da jeg virkelig trengte det.

Jeg vet denne kombinasjonen høres noe spesiell ut, men jeg oppfordrer på det sterkeste til et forsøk! Nigella anbefaler imidlertid også andre dipper, bl.a. guacamole og chutney, som jeg mistenker kan funke vel så bra. Eller hva med hummus? Kjeksdeigen er en drøm å jobbe med, og salsaen kan du lage når det passer, og så la den stå og godgjøre seg noen timer eller natten over, til du er klar for litt seriøs tv-snacks. Regn på ruta er bare et pluss.

Bent Stiansens salsa
fra Stiansen til hverdags av Bent Stiansen

5 godt modne plommetomater
2 ss hakket sjalottløk
1 ss revet ingefærrot
1 hvitløksfedd, hakket
1 ts chili, hakket
2 ss frisk koriander, hakket
2 ss ketsjup
saften av en lime
salt

Skjær tomatene i små terninger og bland med sjalottløk, ingefærrot, hvitløk, koriander, chili og ketsjup. Smak til med lime og salt, og la stå og godgjøre seg en god stund, et par timer er passe, over natten enda bedre.

Dippkjeks, Nigella Lawsons "hot discs"
cirka 75 kjeks
fra How to be a Domestic Goddess av Nigella Lawson

250 g hvetemel
1 ss salt
1 ts kajennepepper
1/2 ts malt koriander
1/2 ts malt spisskummen
25 g kaldt, usaltet smør
revet skall av en lime
ca. 1 dl varm melk (jeg trengte ca. 1 ss ekstra)

Forvarm ovnen til 220 grader. Bland melet og alle krydderne i en bolle, smuldre så i smøret. Rør inn revet limeskall, og tilsett deretter melken. Deigen skal være myk, men fast (hvis du skjønner hva jeg mener). Del den i to, og kjevle ut den ene halvdelen så tynt som mulig. Stikk ut kjeks og plasser på bakeplater med bakepapir. Stek kjeksene i omtrent 5 minutter (mine tok 7), og de er ferdige når de er blitt pent oppblåst og har fine, brune flekker. Kjevle ut resten av deigen på samme måte.

Salte havrekjeks.

Dette er ikke de første ostekjeksene som figurerer på denne bloggen, snarere tvert i mot: Du kan se andre sprø småtasser både her og her. Disse er imidlertid såpass avhengighetsskapende at jeg føler det ville være slemt å ikke spre budskapet: Lag dine egne kjeks! Særlig hvis du planlegger ost- og vinkveld! Jeg skal ikke prøve å få deg til å yste din egen emmentaler eller gjære din egen vin, men karbohydratelementet er så lett å lage selv at det er en fryd. Rør sammen, kjevle ut, stek.

Det er nesten så det hele kan gjøres mens vinen luftes.

Havrekjeks
fra 101 Cookbooks


85 g havregryn
300 ml helmelk, varmet til kokepunktet (jeg brukte lettmelk, uten problemer)
55 g romtemperert smør (jeg brukte margarin)
4 ss rørsukker
3 ts bakepulver
2 ts knuste anisfrø, valgfritt (jeg hadde ikke disse, så sløyfet dem)
1/2 ts finkornet havsalt
155 g sammalt rug grov
190 g hvetemel, pluss litt ekstra til utbaking
mer havsalt til pynt

Ha havregryn og den varme melken i en bolle, bland godt og la stå til det hele er avkjølt (Heidi tipser om å putte bollen i fryseren i 35 minutter, det gjorde jeg og det kan anbefales hvis du har dårlig tid / er like utålmodig som meg). Rør inn smør, sukker, bakepulver, anisfrø, salt og rugmel. Spe med hvetemelet helt til du har en fast deig. Plasser deigen på bakebordet og kna den til du har en jevn deig.
 Forvarm ovnen til 245 grader. Del deigen i to, og kjevle ut hver del meget tynt. Det er den eneste måten å få skikkelig sprø kjeks på! Ta deg en pause dersom deigen blir vanskelig å jobbe med. Skjær ut kjeks i ønskede former (jeg brukte pizzahjul til firkantede kjeks og et melkeglass til runde) og plasser på bakeplater dekket med bakepapir. Strø over litt havsalt, og stek kjeksen i ovnen i ca. 14 minutter, til de er gyllenbrune og ser passelig sprø ut. Heidi instruerer deg om å snu kjeksene etter 9 minutter, slik at de blir skikkelig sprø, men jeg prøvde både med og uten snu-metoden, og kan rapportere at sprø ble de uansett. Det viktigste her er nok å kjevle deigen tynt nok. La kjeksene avkjøles helt før du flytter dem over i lufttett boks. All ost vi har testet dem med, har funket utmerket. Server derfor med favoritten din. Og gjerne et glass vin.

Sesamkjeks.

Her kommer del 2 av den rasende spennende føljetongen om kjeks som passer til ost (og vin!). Jeg ble tatt på senga av den store mengden sesamfrø (1 dl er overraskende mange små frø), og måtte dermed utsette bakingen til jeg hadde fått supplert sesambeholdningen. Livet skal ikke være enkelt.


Men i kveld blir det altså ost, vin og hjemmebakt kjeks, gode venner og god stemning. Slett ikke verst på en regntung onsdag!
Se også del 1, Sprø rugkjeks med karve.
Sesamkjeks
fra Damms store bakebok
ca. 70 stykker

100 g smør eller margarin
2 dl vann
3 dl sammalt hvete, fin eller grov
1 ss honning
1/2 ts salt
1 dl sesamfrø
1 dl hvetekim (jeg brukte havrekli, det gikk helt fint)
1 dl hvetemel

Smelt fettet og ha i vannet. Bring til kokepunktet. Bland sammalt hvete, honning og salt i en bolle (det blir lettere å blande inn honningen hvis du har den oppi den varme smørblandingen), og ha i deigvæsken. La blandingen stå til den er blitt lunken. Bland inn sesamfrø, hvetekim/havrekli og hvetemel. Bland sammen til en fast deig, og la stå i kjøleskapet et par timer.

Sett ovnen på 225 grader. Kjevle deigen tynt ut. (Boken foreslår på bakeplaten, jeg har bare én bakeplate, så kjevlet ut på kjøkkenbenken og flyttet over på platen etterpå. For sikkerhets skyld kjevlet jeg dem ikke så tynne, slik at jeg var sikker på at de ikke skulle bli ødelagt når jeg flyttet dem over. Dette gikk helt fint, og smaken er like god!) Trykk eller skjær ut kjeks (jeg brukte den riflete deigtrillen du ser på bildet ovenfor). Prikk godt med en gaffel. Stek kjeksen i 8 til 10 minutter. Avkjøles på rist, kan oppbevares i lufttett boks i 2 uker på tørt og kaldt sted.

Sprø rugkjeks med karve.

Kaÿa, min norske kollega på jobb, kjenner meg rimelig godt.

Til bursdagen min i forrige uke gav hun meg ost.

Tre fantastiske oster, faktisk, med en rimelig påtrengende aroma. Med andre ord den beste typen ost: Den som lukter død og pine.

Og hva gjør man når man huset dufter såpass sterkt av ost at naboene begynner å se skrått på deg?
Osteparty!

Og dermed trenger man kjeks. Dette er den første sorten jeg bakte, jeg har en annen oppskrift å dele i morgen. Følg med!

Sprø rugkjeks med karve
fra Damms store bakebok
ca. 40 stykker

100 g smør eller margarin
1 dl melk
2 dl sammalt rug
1 dl hvetemel
1 dl siktet rugmel
1 ts bakepulver
1 ts sukker
1/2 ts salt
1 ts nystøtt karve eller spisskummen

Forvarm ovnen til 200 grader.
Smelt smøret i en liten kasserolle. Ha i melken, og ta kasserollen av platen.
Bland sammen de tørre ingrediensene i en bakebolle. Ha i smørblandingen, og arbeid sammen til en fast deig. Del deigen i to, og kjevle hver del ut til en tynn leiv. Bruk rutekjevle, eller prikk godt med en gaffel. Stikk ut kjeks med en form, plasser på en bakeplate kledd med bakepapir, og stek i 8 til 10 minutter, til kjeksene er ble itt gyldne. Avkjøl på rist. Kjeksene kan oppbevares i lufttett boks i 2 til 3 uker. I følge Sætre er rugkjeks perfekt med blåmuggost og chèvre, vi spiste dem med Mimolette, en utrolig god fransk ost som er knall oransje på farge, og syntes det var en utmerket kombinasjon. Til syvende og sist tror jeg denne kjeksen passer godt til de fleste oster. Og så er den perfekt til bare å knaske på generelt, egentlig.