Ovnsbakt grøt med banan og bær.

Før du avskriver denne oppskriften basert på navnet alene, kan jeg nevne at du i formen på bildet over finner søte bananskiver, et slags lokk av havregrøt tilsatt en ikke ubetydelig mengde kanel, og opptil flere lag med syrlige sommerbær (gjerne fra fryseren, om bærbuskene dine har gått i dvale). Alt dette bakes sammen til en gyllen form med helgefrokostglede, som ikke kunne smakt bedre med en liten klatt yogurt naturell på toppen. Svart kaffe er nesten obligatorisk følge, og dersom du, som jeg, synes frokost inntas best sittende under et fleecepledd i sofaen med alle lørdagsavisene innen rekkevidde, kan jeg opplyse om at ovnsbakt grøt sklir uproblematisk inn i dette scenarioet - empirien har talt.

Men historien om denne noe spesielle grøten går lengre tilbake i tid enn forrige helg, da jeg faktisk lagde den: Jeg har nemlig fulgt denne oppskriftens triumfferd hos mange av mine favorittblogger rundt omkring i hele verden: Orangette, Poires au Chocolat, Lottie and Doof ... og har i tillegg hatt kokeboken oppskriften står i, på plass i bokhyllen siden mars i fjor. Altså lå alt til rette, inkludert en hustrig værtype, for en frokost som ikke er verken grøt eller smuldrepai, frukt- eller bærbasert, men alt på én gang. Og helt fantastisk som resultat.

Etter å ha blitt servert rykende varm rett ut av ovnen, rakk den til frokost i denne enkeltmannshusholdningen nesten hele den påfølgende uken, oppbevart i kjøleskap og oppvarmet i porsjoner i mikroen. Da blir helgeluksus plutselig ukeluksus, det blir plutselig ikke like kaldt å sto opp i en uisolert kolonihagehytte om morgenen, og høstmørke morgener kan bare komme.

(Før noen blir bekymret, kan jeg jo meddele at jeg akkurat i dette nu har flyttet ut av kolonihagen og inn i ny leilighet. Det første jeg kokkelerte der, var oppvarmet pasta i mikroen. Jeg skal derfor prøve å komme tilbake med et bedre innflyttingsinnlegg ved en senere og noe mer inspirert anledning.)

Ovnsbakt grøt med bananer og bær
Inspirert av Super Natural Every Day av Heidi Swanson, men noe tilpasset norske ganer med mindre sukker og mer bær.
mange porsjoner, avhengig av hvor grådig du er

200 g havregryn
60 g valnøtter, ristet og grovhakket
50 g demerarasukker
1 ts bakepulver
1 1/2 ts kanel
1/2 ts fint havsalt
2 ts vaniljesukker
1 stort egg
30 g smør, smeltet
4,5 dl melk
2 godt modne bananer, skåret i skiver
200 g bær, friske eller frosne (jeg brukte en blanding av bringebær, blåbær og rips)

Forvarm ovnen til 190 grader og smør en liten ildfast form, firkantet eller oval. Bland havregryn, halvparten av valnøttene, sukker, bakepulver, kanel, vaniljesukker og salt i en bolle. I en annen bolle visper du sammen melk, egg og smør. Legg bananskivene i bunnen av den smurte formen. Strø over to tredjedeler av bærene, og ha havregrynblandingen over dem. Hell sakte melken over havregrynene, og bank formen lett mot benken et par ganger for å distribuere melken jevnt i havegrynene. Strø over resten av bærene og valnøttene. Stek grøten i 35 til 45 minutter, til den er gyllen på toppen og grøten har stivnet.

Blåbærsnurrer i trengsel [prinsessekake med blåbær].

(Kortversjon: På bildet over ser du altså gjærdeig med kardemomme pluss vaniljekrem pluss blåbær i en og samme kake. Jeg har full forståelse for om du hopper over resten av innlegget og finner fram bakebollen i stedet. Lengre versjon følger.)

Akkurat nå, mens jeg befinner meg på årviss sommerferie hos bestemor i Nord-Norge, fylles Oslo opp av musikkglade festivalgjengere og festglade folk generelt. Jeg har aldri fått deltatt på Øya, fordi festivalen har en lei tendens til å sammenfalle nøyaktig med nordnorgesturen. Så også i år, og som alltid drukner jeg mine sorger i karbohydrater. Dette burde være et kjent tema for trofaste lesere av bloggen.

I år har jeg imidlertid funnet en kake, en gjærkake intet mindre, som får ethvert savn til å blekne en anelse. Gjærbakst er jo godt det - men denne kaken er mer enn god. Den er på mange måter mindre gjær og mer bær. Og vaniljekrem. Du trenger ikke å lage kremen fra bunnen av, som jeg har gjort her, men det fine med å gjøre akkurat det er at du får nok krem til overs til skoleboller også. Og det er jo snart skolestart. Om du trengte en unnskyldning.

Min bakeunnskyldning var som sagt festivalerstatning (en ypperlig grunn til å bake!), men også en blåbærtur her oppe som resulterte i akkurat så få blåbær at det ikke ble syltetøy, men nok til kake. Og, øh, svinn.  

Så til alle festivalgjengere: jeg ser av Instagram at dere har det gøy, og det unner jeg dere. Jeg unner meg selv et stykke blåbærsnurrekake til trøst, og ser frem til vi møtes igjen, Oslo. Jeg veier antakelig 5 kilo mer, eller deromkring. Jeg håper du stiller med tilsvarende vekt i blåbær, Marka.

PS: Vaniljekremen har figurert tidligere i denne paien (en av bloggens mest besøkte innlegg, for øvrig), men jeg gjentar den nedenfor for enkelhets skyld. Om du ikke gidder å koke vaniljekrem fra bunnen, kan du selvfølgelig erstatte med samme mengde kjøpt vaniljekrem.

Blåbærsnurrer i trengsel, eller prinsessekake med blåbær
inspirert av oppskrift fra bilag til et julinummer av Hjemmet
én stor og sjenerøs kake

Bolledeig
2,5 dl melk
75 g smør
25 g tørrgjær
500 g hvetemel
3/4 ts kardemomme
1/4 ts salt
60 g sukker

Smelt smøret, ha i melken og varm opp til 37 grader / fingervarme. Bland alt det tørre i en bakebolle, tilsett så den lunkne melkeblandingen og elt til en glatt og fin deig. Dekk bakebollen med plast og la deigen heve på et lunt sted i 50 minutter. Smør en 24 cm springform og dekk bunnen med bakepapir. 

Hjemmelaget vaniljekrem:

2,5 dl fløte

2,5 dl helmelk

En vaniljestang

4 eggeplommer

100 g sukker

45 g maisenna

Mens deigen hever, lager du vaniljekrem. Ha fløte og melk i en middels stor kasserolle, og varm opp til kokepunktet. Del vaniljestangen i to, skrap ut frøene og ha både frø og stang oppi kasserollen med melkeblandingen. La det syde mens du lager eggedosis av eggeplommer og sukker. (Eggedosistesten: når du kan skrive navnet ditt med eggedosis uten at det forsvinner før du har "skrevet" siste bokstav, er eggedosisen klar.) Mens mikseren går tilsetter du maisenna, og kjører til den er rørt inn. Ha to øser med melkeblandingen i bollen med eggedosis, vend inn og ha deretter alt tilbake i kasserollen. Slik unngår du å lage eggerøre av den fine vaniljekremen din. Varm opp på svak varme, ikke la det koke, til kremen tykner. Ta av platen, og la kremen avkjøles med vaniljestangen oppi. Fisk stangen ut når du skal bruke kremen.

Fyll

70 g smør, romtemperert

200 g blåbær

4 ss sukker

2,5 dl vaniljekrem (oppskrift over)

ett egg, sammenvispet, til pensling

ev. litt melis til servering

Når deigen har hevet, tar du av 1/3 av den og kjevler ut til en runding som passer i den klargjorte springformen. Smør et lag vaniljekrem på bunnen. Kjevle ut resten av deigen til et rektangel 1/2 cm tykt, og smør på smøret. Dryss over blåbær og sukker, og rull rektangelet opp fra langsiden. Del rullen i åtte like tykke skiver (de to endene kan du skjære av og steke separat som du ville gjort med kanelsnurrer, omtrent 10 minutter ved 200 grader). Legg en rull midt i formen, og dander de andre i sirkel rundt. Fyll resten av vaniljekremen i glipene mellom bollene, og ikke fortvil om de ikke fyller formen, for nå skal de etterheve i 30 minutter. Pensle med egg før etterheving. Forvarm ovnen til 200 grader. 

Når kaken har etterhevet, steker du den i 30-40 minutter, til den har fått god farge på toppen. Jeg måtte legge litt folie oppå mot slutten av steketiden for at den ikke skulle bli svidd, så pass godt på. Ved servering er det fint å sikte litt melis over, men det er slett ikke tvingende nødvendig. Nyt.

Smuldrepai med bringebær og blåbær [dronningens smuldrepai].

Vi spiser oftere dessert om sommeren. Når jeg skriver "oftere", mener jeg toppen tre ganger i uken en såkalt "organisert" dessert, det vil si at jeg faktisk har planlagt, handlet inn og laget noe, fool for eksempel, eller muligens noe med sjokolade i, eller en kompott. Men dessert kan også være en kurv jordbær, delt på to, med lettere klissete fingre og en skål til rusket satt på bordet. Helst hagebordet, men stort sett stuebordet, der vi har spist de fleste måltidene våre i løpet av de siste tre årene i Cambridge, og som vi nå forlater til fordel for nye eventyr. Brendan begynner et år som lege på Australias østkyst i september, jeg er litt her og der og drømmer vel helst om et år fullt av matblogging - hvordan det nå enn skulle dra seg til. I mellomtiden leter jeg etter jobb, fotograferer Cambridge for harde livet og prøver å tenke at det er jo lov å ta seg et litt forsinket friår, kanskje? Et ladet spørsmålstegn.

Tilbake til desserten, og dronningen. Jeg hadde jo noen innlegg i serien min [bare britisk], som tok for seg et knippe oppskrifter jeg forbinder sterkt med De britiske øyer, til ære for dette storhetsåret for britene (selv om min personlige brite grynter, heller uimponert), med både diamantjubileum, OL og den mest britiske sommeren jeg har opplevd så langt (solen har ikke tittet  fram siden vi kom tilbake fra Frankrike, se for øvrig nederste rad, syvende kolonne her for videre hjertesukk). Men dronningen jeg refererer til i overskriften i dag, må nesten bli den norske, i hvert fall med tanke på at denne smuldrepaien ble til etter inspirasjon fra den herlege, norske (eller er det svenske?) syltetøyvarianten dronningsyltetøy, en blanding av bringebær og blåbær som ikke skjemmer noen, regnvåt brite som sydenvant nordmann, dronning Sonja som Queen Elizabeth II. Det fine med smuldrepaier er at man nesten lager syltetøy, ovnsbakt syltetøy intet mindre, under det gyldne smuldrelokket. Og hvem kunne ikke tenke seg en skje varmt, ovnsbakt syltetøy, kronet med en myk skyggelue av lett smeltende vaniljeis? Her har du i alle fall ei som stiller seg først i køen.

Et bord med mange desserter, et år med mange begivenheter: Har man en ildfast form full av varme bær, lett ristede hasselnøtter og smuler fulle av brunt sukker og gyllent smør foran seg, er det lett å glemme de ladde spørsmålstegnene. Fram med isboksen, med skjeen (og hjertet) i hånda.

Smuldrepai med bringebær og blåbær [dronningens smuldrepai]
4 porsjoner
Smuldrelokket er hentet fra min favorittoppskrift på smuldrepai, som du finner i plommeforkledning her.


omtrent 600 g bær, en blanding av bringebær og blåbær
1 ss sukker
Smuldrelokk:
65 g mel
75 g hasselnøtter, grovhakket og ristet
15 g havregryn
65 g smør, avkjølt, skåret i biter
35 g brunt sukker
25 g demerarasukker
1 ts kanel

Rens bærene hvis nødvendig, og ha dem i en ildfast form (min er en standard Pyrex-form på omtrent 25 x 15 cm). Strø over 1 ss sukker, og bland godt. Forvarm ovnen til 170 grader.

Lag smuldrelokket ved å blande mel, hasselnøtter, havregryn, smør, begge sukkertypene og kanel kjapt i en kjøkkenmaskin til du får klumper på størrelse med store brødsmuler (denne gangen brukte jeg romtemperert smør, for det var det jeg hadde da smuldrepailysten meldte seg, og jeg kan rapportere at det fungerer fint, der er bare mer gris å smuldre sammen med fingrene, som jeg også gjorde for å spare oppvask, i stedet for å finne fram stavmikseren). Smuldreblandingen kan stå i kjøleskapet i flere timer, til du trenger den.

Strø smuldreblandingen over bærene i formen, og stek smuldrepaien i ca. en halv time, til smuldrelokket er gyllent og bærene putrer i vei under det.

Blåbær- og rabarbrakompott med vaniljekrem.

Lørdag er handledagen min, da jeg tusler inn til sentrum av Cambridge for å kjøpe neste ukes grønnsaker og frukt på markedet. Hvis jeg er flink, har jeg laget en plan som jeg holder meg til. Er det august, og så mye fristende å se på at man blir litt svimmel, finner jeg plutselig ut at en pattypan, det må jeg ha. (Dette gresskaret med det forunderlige navnet førte for øvrig til en noe mislykket ovnsbakt kreasjon med spisskummenfrø. Problemet besto i at oppskriften var basert på et muskattgresskar, og dersom du deler et slikt og en pattypan i to og plasserer dem side om side, ser du umiddelbart at mengden brukbart fruktkjøtt er noe ulik. Digresjon slutt.) 

Jeg er flinkere til å planlegge lørdagshandelen dersom jeg vet vi skal ha middagsgjester, men hvis det kun er Brendan og meg til bords, blir resultatet ofte mer, øh, abstrakt. Denne helgen fikk vi imidlertid storfint besøk fra London, og i dette tilfellet hadde jeg faktisk bestemt meg for hva vi skulle ha til dessert fra det øyeblikket vi kom hjem fra norgesferie med en noe skvist plastpose med selvplukkede blåbær. Dersom jeg har valget mellom surt og søtt går jeg alltid for førstnevnte, så denne oppskriften med syrlig rabarbra og freske blåbær hadde en umiddelbar tiltrekningskraft da jeg fikk øye på den tidlig i vår i et av de utallige numrene med Jamie Magazine jeg har liggende i en stadig voksende stabel på skjenken. (Jeg vet, igjen. Bloggen holder visst på å bli et rent plagiat. Men det må jo være den beste form for beundring? Oliver, i selskap med Slater, er, enten de liker det eller ikke, for øyeblikket kokkene i mitt liv.)

I bladet omtales dette som en fool, men jeg tok en liten avstikker fra oppskriften fordi jeg ville få så stor effekt som mulig av de gode råvarene mine, og endte opp med det jeg vil kalle en kompott mer enn noe annet. I originaloppskriften skulle du presse den ferdigkokte fruktblandingen gjennom en sikt, slik at du endte opp med en slags tjukk sirup, men her i gården er vi ikke redde for litt å tygge på, så jeg hoppet over silingen og er veldig glad for det. Se for deg en iskrem som ikke er frosset, en rabarbragrøt med blåbær og vaniljekrem, en dessert som virkelig engasjerer smaksløkene. Så kan du lukke øynene og se for deg sommer. (Heldigvis fungerer dette som en drøm med frossen frukt, så det er bare å finne fram fryseposene og se for deg vinter.)

Blåbær- og rabarbrakompott med vaniljekrem
fra Jamie Magazine
seks til åtte porsjoner

300 g blåbær
800 g rabarbra, i biter
1 vaniljestang, delt i to
150 g sukker

300 ml vaniljesaus

200 ml kremfløte, vispet

Ha blåbær, rabarbra, sukker og vaniljestang i en kasserolle, og tilsett en klunk vann. Kok opp og la det småkoke på svak varme i ca. 30 minutter, til rabarbraen og blåbærene er myke (det kan ta litt lenger med frossenfrukt/bær). La kompotten avkjøles. Fisk ut vaniljestengene. Vend inn vaniljesaus og vispet kremfløte, du velger selv hvor homogen blandingen skal bli, jeg liker et litt marmorert utseende, som på bildet over (du må da arbeide med lett hånd, bærene setter fort farge på hele sulamitten). Ha i serveringsglass eller -skåler.

Blåbærruter.

Vi satt i bilen, sånn halvveis opp gjennom Østerdalen, etter å ha besøkt Vingelen kafé og spist lemse, gubb og pjalt, i tillegg til de beste vaflene jeg har noen gang har smakt. Vi hadde drukket kaffe, kjøpt tørkerull på matbutikken for å unngå nektarinspisekrise i bilsetet, og det var jeg som kjørte. Så satte vi på radioen. Og så ble jo alt annerledes.

Denne bloggen handler om mat, men å late som ingenting akkurat nå, går ikke. Men samtidig, som mange andre matbloggere har kommentert, er det mye trøst i mat. Å samles rundt bordet, å gjøre noe for de du er glad i, selv om det bare involverer å skru på ovnen. Jeg hadde gledet meg i lange tider til bærplukking på ferie hos bestemor i nord-Norge, og selv om det ikke er de gode bærforholdene som kommer til å huskes etter sommeren 2011, var det godt å plukke, bake og spise. Noe normalt, noe positivt, i det minste noe man føler man mestrer når alt ellers overvelder en fullstendig. En kake for mitt og ditt lille land. 

Blåbærruter
fra Hjemmet nr. 30/2011
ca. 40 biter


200 g smør
4 dl sukker
4 egg
6 dl hvetemel
1 ts vaniljesukker
2 ts kardemomme
5 dl blåbær
50 g mandelflak (jeg sløyfet disse)
Sett ovnen på 175 grader. Kle en langpanne (25 x 30 cm) med bakepapir. Smelt smøret og la det avkjøles litt. Rør i sukker, egg, mel, vaniljesukker og kardemomme i smøret. Bland til en klumpfri røre. Hell røren i langpannen. Strø over bær (og eventuelt mandelflak). Stek formen midt i ovnen i ca. 30 til 35 minutter. Avkjøl kaken på rist og skjær den i ruter før servering. Du kan om ønskelig pynte med et lett melisdryss, men personlig liker jeg at blåbærene får fritt spillerom.

Hasselnøttkake med blåbærfyll

Morsdager er ikke som andre dager, og i England er de ikke som i Norge; her feires nemlig mødrenes dag den fjerde søndagen i fasten, ikke andre søndag i februar.

Akkurat i år passet dette fortreffelig, siden mamma kom på besøk i anledning min bursdag (den 12.), og fikk selv servert kaffe og kake på sengen to dager senere.

Brendan laget bursdagskake til meg, en 4-lags affære med både hvit og supermørk sjokolade, men nektet å la den avfotografere grunnet en mindre krise i bakeprosessen. (For å gjøre en lang historie kort: Han var for ivrig til å komme seg på puben, og dermed ble tilværelsen litt for overopphetet for det sjokoladebaserte fyllet. Vi hadde et knakende fint pubbesøk, da.)

Morsdagskaken ble helt annerledes: En shortbread-deig med en generøs mengde ristede hasselnøtter, et tykt lag blåbærsyltetøy og en meget fristende aroma av kanel.

Hasselnøttkake med blåbærfyll
Fra The Baker av Leanne Kitchen

100 g hasselnøtter
160 g demerarasukker
1 1/2 ts kanel

280 g hvetemel (Oppskriften ber om self-raising, dette selges såvidt jeg vet ikke i Norge. Du lager ditt eget selvhevende (!? selvoppløftende?) mel ved å blande inn 1 1/2 teskje bakepulver per 120 g mel. I denne oppskriften tilsetter du da litt over 2 teskjeer.)

2 egg
150 g smør
160 g blåbærsyltetøy

Sett ovnen på 180 grader. Ha hasselnøttene i en ildfast form og rist dem i 5 til 10 minutter. Ha dem på et rent kjøkkenhåndkle, og bruk det til å gni av skallene. Hakk nøttene grovt. Ha mel, sukker, smør, kanel og halvparten av hasselnøttene i en kjøkkenmaskin, og kjør til nøttene er blitt finhakkede. Ha i eggene og bland til en jevn deig. Trykk ut halvparten av deigen i en rund, smurt form med diameter på 20 cm. Stryk ut syltetøyet oppå. Bland den siste halvparten av hasselnøttene i den gjenværende halvparten av deigen, og trykk denne ut over syltetøyet. Strø litt ekstra sukker på toppen av kaken, og stek i 50 minutter. Stikk kaken med noe spisst for å sjekke at den er ordentlig stekt. La den avkjøles helt før du tar den ut av formen. Litt vispet krem er ikke dumt til.