Skriverfruens kaffekaker.

Skriverfruens kaffekaker må nærmest kunne regnes for en nordnorsk hemmelighet. Og nordlendingene har holdt dem skjult med god grunn: De er så gode at det lett kan gå over styr. I en tvekamp mellom skriverfruens kaffekaker og brune pinner, kan pinnene bare gå og legge seg, fruens kaker er nemlig sofistikerte av utseende, latterlig enkle å lage og har noe brune pinner definitivt ikke har: Et tiltalende, besnærende navn.

Og navnet "kaffekaker" er overmåte treffende: Jeg kan nesten garantere at det ikke finnes en bedre partner til en kopp tradisjonell, norsk, Moccamaster-trukket filterkaffe enn nettopp fruene. De har en tendens til å være de første kakene det blir tomt for i kakeboksene i spiskammerset til bestemor, og det er ingen tilfeldighet. Disse kakene har karisma.

Melispynten er snasen, og det er viktig med litt mandelessens i den for å få den ultimate versjonen av skriverfruens. Mange pynter kakene enkelt ved å sprøyte en bred stripe melis langs hele leiven før den skjæres i biter, men for meg er "skriften" på kakene det viktigste elementet - det er tross alt skriverfruens kaker det er snakk om. Som man ser, er mine sprøytekunnskaper ikke de ypperste, men som bestemor sier: Alt havner jo samme plass allikevel.

Hva en skriverfrue gjør, kan man selvsagt spørre seg om - men at hun har peiling på kaker, det er det ingen tvil om.

Noen nordnorske postkort. Sånn for å sette an tonen.

Skriverfruens kaffekaker
ca. 60 kaker

200 g smør eller margarin
200 g sukker
1 egg
300 g hvetemel
1 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker eller 6 dråper vaniljeessens
3 ss kakao
Pynt:
melis
vann
mandelessens


Smør/margarin og sukker røres hvitt og porøst med mikser. Tilsett egget, og la mikseren røre det godt inn. Bland mel, bakepulver, vaniljesukker (bruker du vaniljeessens, tilsetter du den med egget) og kakao, og tilsett litt av denne melblandingen mens mikseren går. Slå så av mikseren, og rør resten av melet inn for hånd. Elt deigen sammen, og la den stå kaldt noen timer.

Sett ovnen på 190 grader. Gjør klar to bakeplater med bakepapir. Ta deigen ut på melet bakebord, del deigen i to, og del så hver av de to delene i tre mindre biter. Trill hver bit ut til en pølse som er like lang som bakeplate, legg deigpølsa på bakeplaten og trykk den helt flat med melet håndflate. Du får plass til tre pølser på hver plate, la det være luft mellom dem. Stek leivene i omtrent et kvarter, til de har fått fin farge og er litt faste å ta på. Ha dem over på en skjærefjøl, og skjær dem i 8 til 10 cm brede biter på skrå mens leivene fortsatt er varme.

Lag melisglasuren ved å røre ut litt vann i en kopp med melis, til du har en passelig tykk blanding som kan sprøytes ut med sprøytepose. Smak til med litt mandelessens (valgfritt), ha blandingen i en liten plastpose, klipp et lite hull i det ene hjørnet av posen og dekorer kakene som du ser på bilde, med en rett strek eller etter eget hode. Oppbevar skriverfruens kaffekaker i tett boks, der holder de seg i flere uker på et kjølig sted (som spiskammers, kjeller eller en kjølig entré).

Sjokolademakroner med limefyll.

Dette er en historie om utålmodighet. Min egen utålmodighet som sådan. 

Fra tid til annen blir jeg spurt om jeg ikke kunne tenke meg å bli lærer. Et slikt spørsmål følges opp av en todelt reaksjon fra min side: Først får jeg et sjokkskadet uttrykk i ansiktet, som deretter påfølges av et grynt og en kort kommentar om at det, det, har jeg ikke tålmodighet til.

I tillegg er jeg livredd unger. Fins det egentlig noen slemmere små mennesker der ute? 

Jeg tror spørsmålet kommer fordi pedagog jo er et yrke mange med språkutdanning velger seg. Og ære være dem for det. Det er tross alt på grunn av et par knall engelsklærere at jeg fant ut at lingvistikk var tingen, og det er akkurat derfor jeg ikke vil bli et uhyre som skaper språkhat blant de fremtidige generasjoner i ung alder. 

Selv om jeg innser at den røde tråden begynner å bli farlig tynnslitt her, vil jeg allikevel føre mangelen på tålmodighet over og inn på kjøkkenet, og la den forklare grunnen til at det er så dårlig med hjemmelaget béarnaisesaus og butterdeig på denne bloggen. Jeg tar tross alt forholdsregler, sånn mentalt sett. Det er også derfor jeg fram til i går ikke hadde prøvd å lage franske makroner, macarons, rett og slett fordi jeg antok jeg kom til å sprenge opptil flere viktige blodkar i løpet av prosessen.

Ingen blodkar er så vidt jeg vet gått i luften, det er riktignok noen sprekker i makronskallet men visse kosmetiske lyter må man kunne overse, for dette er gode saker. Dersom du er skeptisk til kombinasjonen sjokolade og lime, syns jeg du bør ta utfordringen.

Du og blodkarene dine vil sannsynligvis komme helt uskadd fra det.

Sjokolademakroner med limefyll

fra Isabellas, nr. 3 mai/juni 2010

100 g mandler

180 g melis

10 g kakaopulver

3 eggehviter
50 g sukker

Fyll:

200 g ferskost (jeg brukte Philadelphia)

3 ss melis

finrevet skall av 1 lime

litt limesaft

Pynt:

2 ss kakaopulver

Mal mandlene til mandelmel og bland dem med melis og kakao. Pisk eggehvitene helt stive med sukkeret, og bland forsiktig sammen med mandelmassen. Legg bakepapir på en bakeplate og sprøyt massen ut i små kaker (ca. 4 cm i diameter) med en sprøytepose. Sikt litt melis over og la kakene hvile i ti minutter, mens du forvarmer ovnen til 170 grader. Rør sammen ferskost og melis, limeskall og limesaft til en myk masse. Stek kakene i 10 minutter, og avkjøl dem helt før du fyller dem med limekremen. Dryss over kakaopulver til slutt.

Biscotti med hasselnøtter og rosiner.

Noen dager kan man ikke gjøre stort annet enn å bli hjemme, skru opp termostaten, ha vannkokeren på tilkallingsvakt og bake noe godt. Søndag var akkurat en sånn dag.

Det er rart med Cambridge. Få steder kan bli så gjennomført ufyselige som her, når vinden tar seg opp, men på mystisk vis ikke klarer å blåse bort regnskyene, og det i tillegg kun er noen få plussgrader, en temperatur som egentlig ville tilsi snø. Men snø har vi ikke sett. Her snakker vi isregn.

Det er da du finner fram litt god lektyre (jeg leser for øyeblikket The Help av Kathryn Stockett) og en god kokebok. De siste ukene har jeg laget mye fra Sarah Ravens Garden Cookbook, hun har delt inn boken etter både årstid og grønnsak/frukt (og nøtt), noe som funker veldig bra når kjøleskapet er fullt av savoykål og alt jeg egentlig, i all hemmelighet, har lyst på, er en solmoden tomat. Konfrontert med et helt kapittel om kål, må man liksom ta utfordringen, prøve allikevel. Kålhue som man er.

Kapittelet med nøtter har mange klistrelapper ved oppskrifter jeg har lyst til å prøve (flere enn kålkapittelet kan man trygt si!). Disse biscottiene har jeg planlagt å lage i lange tider, men så er det å ha 80 gram hasselnøtter og 40 gram pinjekjerner og 40 gram rosiner i huset på samme tid ... Det er overraskende vanskelig.

Men nå kan jeg altså si: Har du en søndag, noen gram nøtter og tålmodigheten til å ta et brett småkaker inn og ut av ovnen tre ganger før du kan knaske, er dette et utmerket slag å bake. Etterpå kan du dytte savoykålen enda litt lengre bak i grønnsaksskuffen.

Biscotti med hasselnøtter og rosiner
fra Sarah Raven's Garden Cookbook
ca. 24 biscotti

200 g hvetemel
salt
1/2 ts natron
1 ts kremortartari/vinstein
200 g demerarasukker
2 egg, pluss en ekstra eggehvite, lett vispet
80 g hasselnøtter
40 g pinjekjerner
40 g rosiner

Forvarm ovnen til 180 grader. Ha hasselnøttene på en bakeplate kledd med bakepapir, og rist dem i ca. 5 minutter. Ta dem ut av ovnen og over på et rent kjøkkenhåndkle, og bruk deretter håndkleet til å gni av skallet på nøttene. Sett nøttene til side. Sikt hvetemel, bakepulver, kremortartari/vinstein og en klype salt i en bolle, og rør deretter inn sukkeret og de sammenvispede eggene. Vend inn ristede hasselnøtter, pinjekjerner og rosiner. Deigen er ganske fuktig, så ta mel på hendene og form tre eller fire ruller (mine ble mer som, øh, leiver) ca. 18 cm lange og 5 cm brede, rett på bakepapiret på bakeplaten. (Jeg lagde de bare like lange som bakeplaten min, og brukte aluminiumsfolie til å lage en kant mellom dem, slik at de ikke skulle ese inn i hverandre (jeg har små bakeplater og en enda mindre ovn. Omtrent.).) Stek dem i 25 minutter, til de kjennes faste når du tar på dem. La biscottiene avkjøles i 10 til 15 minutter, og senk ovnstemperaturen til 140 grader. Skjær rullene i ca. 2 cm tykke skiver, og stek dem videre i 10 minutter til. Ta dem så ut og snu dem, før du setter dem tilbake i ovnen i 10 minutter til, eller til de er gylne (mine trengte litt lenger). Biscotti holder seg bra i lufttett boks.

Kanelstjerner.

På samme måte som det er viktig å ta fram igjen klassikerne på julekakefatet, syns jeg også det er viktig å prøve noe nytt. I år har jeg prøvd flere nye ting i førjulstida: Jeg har bakt kanelstjernene du finner oppskrift på nedenfor, jeg har prøvd å jobbe hjemmefra (funker bra så lenge man gir seg selv Facebook-luskeforbud), jeg har blitt offer for bankkortsvindel (banken fattet fort mistanke da det ble forsøkt kjøpt en iPhone med kortet, har tross alt stort sett kun budsjett på kaffe og førjulspils før jul), jeg har akt Korketrekkeren med gode venner midt på mørkeste natta (halebeinet klager, men ellers en alle tiders ting å gjøre etter noen krus med gløgg laget på sjenerøse mengder billig rødvin), og jammen har jeg ikke rukket å akkurat unngå totalt flykaos i England også.

Kan jeg derfor by på en kanelstjerne for å feire? (Gløgg må du skaffe sjøl, har tross alt fått bankkontoen forsøkt tømt.)

Med disse kakene er finjusteringen selve rosinen i sosissen. Eggepenslingen er viktig, det blir jo ikke stjerneskinn uten et visst gyllent skjær. Kakene skal egentlig vendes i en kanelsukkerblanding, men dette fungerte dårlig med tynt utkjevlede kaker, så da strødde vi blandingen på i stedet, og er velfornøyde med det. Det enkle er jo ofte osv.
Disse minner mye om amerikanernes festlig benevnte snickerdoodles, men er størrelsesmessig redusert til å passe på norske kakefat, og de er også noe hardere i kantene (akkurat som nordmenn). De bør oppbevares kjølig, for å bevare den allikevel myke konsistensen. Kjøleskapet funker fint.

 Kanelstjerner
ca. 60 stykker
fra Norsk Ukeblads julebok

200 g smør
1 dl sukker
2 dl fløte
1 ts hornsalt
ca. 7 dl hvetemel
Pensling:
1 egg 
Pynt:
kanel (originaloppskriften spesifiserer "2 finstøtte kanelstenger", vi tok det på feelingen, som det heter)
1 dl sukker

Smør og sukker røres. Tilsett fløten og hornsaltet. Elt inn nesten alt melet, deigen skal være ganske fast. La den stå kaldt en stund. Sett ovnen på 200 grader. Deigen kjevles ut så tynt som mulig (sier oppskriften, vi liker litt tjukkere kaker. Husk å justere steketiden hvis du velger å lage dem litt lubnere). Stikk ut stjernekaker, pensle med lett sammenvispet egg og strø kanel blandet med sukker over dem (eventuelt vend dem i blandingen, men vi syntes strøing var mindre stressfremkallende). Legg kakene på bakeplater og stek i ca. 5 minutter. (Våre tok lengre tid, men de var som sagt noe tjukkere enn det oppskriften anga. Moralen er: Følg med i ovnen. Kakene kan svi seg faderlig fort.)

Min beste småkake.

Disse kakene er, som så mye tilknyttet julen jo har en tendens til å være, meget nostalgiske for meg. Her i huset kalles de Nina-kaker, oppkalt etter en dansk dame ved samme navn. Da jeg spilte valthorn i skolekorpset (én gang nerd, alltid nerd!), var Nina min tålmodige horninstruktør, som på klingende dansk gjorde det klart nøyaktig hva mine musikalske problemer besto i, og hva jeg burde gjøre for å rette dem opp. (Stort sett øve mer. Hvilket jeg aldri gjorde. Dermed ble jeg oversetter, ikke proffhornist. Men jeg kan i det minste lese noter.) Hvert år inviterte hun også sjenerøst alle elevene sine på juleavslutning hjemme hos seg selv på Vinderen. Her spilte vi noen julesanger av mer eller mindre hjertens lyst, før vi helhjertet gikk inn for å spise stakkars Nina ut av hus og heim. Kakene nedenfor var alltid på fatet som ble tømt først.

Det var ikke før min siste juleavslutning hos Nina at hun endelig delte oppskriften på disse kakene med meg. Da var jeg gammel nok til å vite at jeg aldri kom til å bli noen hornvirtuos, men også klar over at baking var noe jeg ikke var så verst til. Og jeg følte at et repertoar uten Ninas avhengighetsskapende sjokoladejulekjeks, var et repertoar som manglet sjel. Heldigvis visste Nina alt om sjelløse repertoarer (det er nok en grense for hvor mange ganger man kan høre Gammel jegermarsj uten å gå på en musikalsk smell), og delte hemmeligheten med meg. Jeg føler ikke at jeg bedrar tilliten hennes ved å videreføre den på bloggen, siden det er verdt å merke seg at dette tilfeldigvis er, etter min mening, verdens beste oppskrift på kaka med det klingende norske navnet chocolate chip cookie. Og det er så mange som påstår at de sitter på selve gralen, så da må jeg, til Ninas forsvar, bevise at de tar feil.

 

Ellers er det hjemmekontor i Oslo på meg denne uka. Jeg går lange morgenturer til favorittbokhandler og favorittkafeer, baker og drikker enorme mengder kaffe. Norge, mitt Norge. Blir ikke jul uten deg.

Nina-kaker (tidenes beste sjokoladebitkjeks)
ca. 30 kaker


75 g mykt smør
100 g sukker
50 g brun farin
1 egg
150 g hvetemel
1 ts vaniljesukker
1/2 ts natron
en liten 1/2 ts fint salt
125 g kokesjokolade eller annen mørk sjokolade, grovhakket
litt havsalt til å strø oppå (valgfritt)

Sett ovnen på 175 grader. Rør smør og sukker godt sammen. Tilsett farin og egg, og bland godt. Bland mel, vaniljesukker, natron og salt i en liten bolle, og vend inn i smørblandingen. Rør inn sjokolade. Sett to teskjeer med deig i en topp på en bakeplate, og trykk den litt flat. Strø eventuelt litt havsalt på toppen. Gjør det samme med resten av deigen, og stek deretter kakene i 7 til 10 minutter. De er ganske skjøre når de kommer ut av ovnen, så det er lurt å la dem hvile på bakepapiret noen minutter før du flytter dem over på rist. De skal være myke og gode.

Mandelkjeks med lavendelknopper.

Ja, det er jo litt av en tittel.

Lavendelknopper du liksom.

Men jeg har en grunn for denne meget pretensiøse (og meget smakfulle!) kjeksen.
Det har å gjøre med de grønne fingrene mine. Og en lavendelbusk som nekter å bli det lille, oppstammede treet jeg ser for meg, og mer velger å figurere som en opp-ned oppvaskbørste i blomsterbedet.

Den måtte til pers, og da måtte jeg til pers; bake med blomster er noe jeg aldri har gjort før.

Men jeg kan si det med én gang: Dette blir ikke siste gangen!

Mandelkjeks med lavendelknopper
etter oppskrift fra Nigel Slater
ca. 20 kjeks

125 g smør
50 g strøsukker
100 g hvetemel
100 g malte mandler
2 strøkne ts lavendelknopper (jeg brukte litt blader òg, uten problemer)
Bland alle ingrediensene i en kjøkkenmaskin eller for hånd (i så fall må du finhakke lavendelknoppene godt), du skal ende opp med en blanding som ser ut som litt store brødsmuler. Sett tilside et par spiseskjeer av blandingen, og form resten til en deig. Pakk deigen i plastfolie og la den ligge i kjøleskapet i minst fire timer. Ta litt mel på hendene og ta valnøttstore biter av deigen som du former til flate kjeks på en bakeplate. Strø med litt av deigblandingen du satte tilside tidligere. Sett bakeplaten med kjeksene tilbake i kjøleskapet en times tid. Forvarm ovnen til 150 grader, og stek kjeksene i 25 til 30 minutter, til de er blitt gyldne. Avkjøles på rist, oppbevares i lufttett boks.

Ingefærkaker med smak av appelsin.

Nå som det kun er få dager igjen før jeg setter meg på et RyanAir-fly for å reise hjem til jul nesten i stil med julenissen (minus reinsdyr og nisselue, men pluss skrapelodd og horribel kaffe), prøver jeg å få laget noen slag typisk engelske julekaker før jeg skal hjem til krumkaker, fattigmann og skriverfruens kaffebrød.

Gingernuts er i følge Wikipedia engelsk for pepperkaker, og selv om disse kakene er sprø og smakssatt med det typiske pepperkakekrydderet ingefær, syns jeg de er noe helt annet. Jeg tror ingen nordmann som smaker disse, ville kalt dem pepperkaker, så derfor får de hete ingefærkaker. Den lille teskjeen med appelsinskall gjør seg virkelig, så disse blir noe helt annet enn det du bygger hus av og pynter med melis.

Kanskje de er pepperkakens sofistikerte halvbror?

Ingefærkaker med smak av appelsin

Fra Grandma's Best Recipes (selvfølgelig!)
Ca. 30 stk.*

325 g hvetemel
200 g sukker
1 ss malt ingefær
1 ts natron
125 g smør eller margarin
75 g lys sirup
1 egg, vispet
1 ts appelsinskall

Sett ovnen på 160 grader. Sikt mel, sukker, ingefær og natron i en bolle. Ha smør og sirup i en liten kasserolle, og varm på svak varme til smøret er smeltet. La blandingen avkjøles litt før du har den oppi melblandingen. Ha så i egg og appelsinskall, og bland godt. Trill små kuler av deigen, og plasser dem godt fra hverandre på en bakeplate med bakepapir. Trykk kakene litt flate, og stek dem i 17 til 20 minutter**. Avkjøles på rist.

* Jeg fikk nærmere 60, men lagde dem ganske små. Størrelsen innvirker også på steketiden, så det er lurt å sjekke etter 10 minutter for å unngå katastrofer.
** Steketiden vil som sagt variere ut fra størrelse på kulene du triller samt hvordan ovnen din oppfører seg. Mine kaker var ferdige etter 11 minutter.

Pistasjkaker.

Kaker? Kjeks? Sablés (som de het i kokeboken)?

Alt jeg vet, er at de er gode! Og at å knekke 100 gram pistasjnøtter er mye mer styr enn det høres ut som.

(Kan man knekke pistasjnøtter? Bare åpner man dem? Hva er det magiske ordet?)

Pistasjkaker
(ca 30 stykk)
fra Christmas Treats to Make and Give av Linda Collister
115 g smør, romtemperert
75 g melis
1/2 ts vaniljeessens
1 stor eggeplomme
150 g hvetemel
en klype salt
en klype bakepulver
100 g pistasjnøtter uten skall, finhakket
sukker til å strø på kakene

Kjør smør/margarin, melis og vaniljeessens i en mikser (start på laveste hastighet) til blandingen er myk og luftig. Ha oppi eggeplommen. Sikt oppi mel, salt og bakepulver, og bland det raskt inn for hånd. Ha oppi nøttene rett før blandingen er ferdigblandet. Form deigen til en ball, pakk den inn i plastfolie og la den hvile i kjøleskapet et kvarter (den kan ligge kaldt i opptil tre dager). Når du er klar til å bake kakene, setter du ovnen på 170 grader. Ha deigen på et melet bakebord, og kjevle den ut cirka 5 mm tykk. Stikk ut kakene med former, ha dem på bakeplater og strø litt sukker på hver kake. Stek dem i 15–17 minutter, til de såvidt har fått farge og begynt å brunes i kantene.*

*Jeg måtte ta ut mine etter cirka 12 minutter, men ovnen min er en gassovn som kun har undervarme, og som dermed svir alt på bunnen hvis den får muligheten til det. Det er sikkert lurt å sjekke kakene etter 10 minutter, uansett ovn!

Pepperkaker.

Innimellom syns jeg at slankehysteri og fokus på sunt levesett ødelegger litt for mye for kjente og kjære tradisjoner, og den hyggen som følger med dem. Jeg kan ikke si jeg nødvendigvis er hundre prosent sikker på at den gleden over selvkontroll du får ut av å aldri spise mer enn 15 gram med karbohydrater om dagen (er det ikke det Atkins går ut på?), er større enn den gleden du får av å tilbringe en førjulskveld med en god venninne, rykende varme kopper med gløgg og en stekeovn full av pepperkaker som får hele huset til å lukte som om selve bygget gleder seg til jul.

Mamma og jeg har en lang og stolt tradisjon med julekakebaking, og selv om vi kanskje ikke produserer syv sorter lenger, er det noen klassikere det ikke blir jul uten. Pepperkaker er faktisk ikke en av disse, men det er et av de slagene det derfor passer fint å bake sammen med en venninne.

Denne oppskriften kommer fra en svensk kokebok, og siden jeg ikke har en fast pepperkakeoppskrift jeg finner fram igjen år etter år, kan jeg ikke si med sikkerhet at det er den ultimate framgangsmåten (det er vel like mange ultimate framgangsmåter som det er pepperkakebakere), men disse pepperkakene får fin farge og lukter jul. Og skremmer eventuelt bort Fedon Lindbergh for en kveld, dersom du føler han innimellom går deg litt i overkant på nervene.

Pepperkaker
fra Damms store bakebok
cirka 150 pepperkaker (men jeg liker dem litt tykke, så endte opp med rundt 80)

2 1/2 dl brun farin
3/4 dl lys sirup
3/4 dl vann
150 g smør eller margarin
1 ss malt ingefær
1 ss malt kanel
1 1/2 ts natron
6–7 dl hvetemel

Kok opp farin, sirup og vann i en liten kasserolle. Ha i smøret og la det smelte. Ta kasserollen av platen, og la blandingen avkjøles uten å røre i den. Bland den avkjølte sukkerblandingen med krydder og det meste av melet (bruk resten til utbakingen). Sett deigen kaldt i minst tre timer, helst til neste dag.
Sett ovnen på 175 grader, og ha bakepapir på et par bakeplater. Arbeid inn resten av melet, og kjevle deigen ut i ønsket tykkelse (jeg liker litt lubne pepperkaker, men dette er en smakssak). Stikk ut kaker med ulike former. Stek kakene i 8–10 minutter, til de er blitt pent brune. La dem avkjøles på bakeplaten før du flytter dem over på rist. Kan oppbevares i lufttett boks i to måneder.

PS: Husk å ta ut deigen av kjøleskapet en stund før du skal bake ut! Jeg glemte å ta den ut i god tid, og hadde dermed en steinhard deig å jobbe med. Da må man bare ta seg en ekstra kopp gløgg så deigen får mykne litt før man setter i gang, så avhengig av om du har dårlig tid eller ikke, trenger det ikke å være et problem å glemme å ta den ut i forveien! Husk å sjekke ofte under steking! Pent brunet blir brent på cirka to sekunder!

Sjokoladekjeks med tørkede moreller.

Sjokoladekjeks med tørkede moreller
2,3 dl hvetemel
1/4 ts natron
1/8 ts salt
60 g smør
7 ss bakekakao
1,5 dl sukker
0,8 dl brunt sukker
0,8 dl yogurt naturell (jeg brukte gresk)
1 ts vaniljeessens
1,2 dl tørkede moreller

Sett ovnen på 180 grader. Bland sammen mel, natron og salt i en bolle. Ha smøret i en annen bolle og smelt det i mikroen. Rør inn kakao og sukker i smøret, og ha i yogurt og vaniljeessens. Rør dette inn i melblandingen, og bland i de tørkede morellene. Bruk to spiseskjeer til å legge røren på bakeplater med bakepapir på. Stek kjeksene i mellom 9 til 12 minutter. Avkjøl dem noen minutter på bakeplaten før de flyttes til en rist for å avkjøles helt.