Dippkjeks + salsa.

Det er en meget god grunn til at det har vært stille på bloggen i det siste: Jeg har rett og slett hatt noen skikkelig uinspirerte uker på kjøkkenet. Når jeg har prøvd meg på noe som virket spennende, som appellerte til meg på papiret (eller skjermen), har resultatet blitt heller platt. Ingenting å skrive hjem om, ei heller noe å skrive en blogg om.

Det er da vi fort ender opp med takeaway, en ølboks hver og siste episode av Spooks på iPlayer ved middagsbordet.

Denne helgen var jeg derfor bestemt på å komme meg på kjøkkenet, lage noe ordentlig og værsågod KOSE MEG underveis. Trivelig, ikke sant? Men innimellom må man utøve litt selvdisiplin, og jammen så kom det, på søndagsettermiddagen, litt av et gjennombrudd.

Si hei til min nye favorittsnacks.

Dette er en oppskrift hentet fra selve kronprinsessen av kjøkkenkos her i England, Nigella Lawson. Nigella er ikke en kokk jeg har hatt noe forhold til, faktisk hadde forholdet vart mindre enn 24 timer da jeg puttet disse kjeksene i ovnen; jeg plukket nemlig opp en av hennes mange bøker, How to be a Domestic Goddess, på en bruktbutikk på lørdag. Det ble £3,50 jeg ikke angrer på å ha støttet en god sak med.

Men Nigella arbeider ikke alene, i dette tilfellet samarbeider hun utmerket med ingen ringere enn Bent Stiansen. Jeg vet, dette er ingen forutsigbar kombo. Men huhei hvor det går! Nigellas "hot discs", som hun beskriver som en mellomting mellom tortilla og mini-popadums, og Stiansens salsa med ketsjup (!) kommer sammen og reddet søndagskvelden da jeg virkelig trengte det.

Jeg vet denne kombinasjonen høres noe spesiell ut, men jeg oppfordrer på det sterkeste til et forsøk! Nigella anbefaler imidlertid også andre dipper, bl.a. guacamole og chutney, som jeg mistenker kan funke vel så bra. Eller hva med hummus? Kjeksdeigen er en drøm å jobbe med, og salsaen kan du lage når det passer, og så la den stå og godgjøre seg noen timer eller natten over, til du er klar for litt seriøs tv-snacks. Regn på ruta er bare et pluss.

Bent Stiansens salsa
fra Stiansen til hverdags av Bent Stiansen

5 godt modne plommetomater
2 ss hakket sjalottløk
1 ss revet ingefærrot
1 hvitløksfedd, hakket
1 ts chili, hakket
2 ss frisk koriander, hakket
2 ss ketsjup
saften av en lime
salt

Skjær tomatene i små terninger og bland med sjalottløk, ingefærrot, hvitløk, koriander, chili og ketsjup. Smak til med lime og salt, og la stå og godgjøre seg en god stund, et par timer er passe, over natten enda bedre.

Dippkjeks, Nigella Lawsons "hot discs"
cirka 75 kjeks
fra How to be a Domestic Goddess av Nigella Lawson

250 g hvetemel
1 ss salt
1 ts kajennepepper
1/2 ts malt koriander
1/2 ts malt spisskummen
25 g kaldt, usaltet smør
revet skall av en lime
ca. 1 dl varm melk (jeg trengte ca. 1 ss ekstra)

Forvarm ovnen til 220 grader. Bland melet og alle krydderne i en bolle, smuldre så i smøret. Rør inn revet limeskall, og tilsett deretter melken. Deigen skal være myk, men fast (hvis du skjønner hva jeg mener). Del den i to, og kjevle ut den ene halvdelen så tynt som mulig. Stikk ut kjeks og plasser på bakeplater med bakepapir. Stek kjeksene i omtrent 5 minutter (mine tok 7), og de er ferdige når de er blitt pent oppblåst og har fine, brune flekker. Kjevle ut resten av deigen på samme måte.

Pannestekte tomater med spinat, manchego og hasselnøtter.

Du kan tro jeg hadde et eurekaøyeblikk mens jeg sto bøyd over stekepannen og så denne retten bli til. Jeg har nemlig veldig vanskelig for å lage mat uten oppskrift. Det er for risikabelt, jeg er ikke en flink nok kokk fra naturens side, jeg vil så nødig overkoke eller understeke.


Å leve farlig - det er farlig det! Men jeg plukket mine tomater, skar min hvitløk i skiver, fant fram min olivenolje og skrudde på plata - eller gassblusset, da. Velkommen til England! Mulighetenes marked.

Lykken var stor da eksperimentet ble en suksess, en fin kombinasjon av søte tomater, bitter spinat, varme, ristede nøtter og litt god, syrlig ost på toppen. Jeg hadde imidlertid problemer med å velge et navn på min nye kreasjon, det er jo ikke helt en salat og ikke helt noe annet heller, egentlig. Men godt, det er det, og mulighetene for variasjon er mange. Server som bruschetta på brød, server som forrett med et glass hvitvin, server som tilbehør til en hovedrett, eller gjør som meg og gjør det til en lunsj som smaker skikkelig av sommer, selv om jeg antakelig nå må innse at det toget har gått. Og liker du ikke manchego, ja så er det bare å velge seg en annen ost.

Pannestekte tomater med spinat, manchego og hasselnøtter
1 raus lunsjporsjon uten annet tilbehør, flere porsjoner hvis du serverer godt brød til (se bildet over for mengdeanslag, tallerkenen er en middagstallerken)

6 til 8 små tomater
3 fedd hvitløk
2 til 3 store never spinat
en neve hasselnøtter, ristet i en tørr panne
olivenolje til steking
salt og pepper
en skalk manchego eller annen hard ost, f.eks. parmesan eller pecorino

Del tomatene i to og hvitløksfeddene i tynne skiver. Ha litt olivenolje i en stekepanne og fres hvitløken til du kjenner det begynner å lukte umiskjennelig hvitløk, dette tar neppe mer enn ca. 30 sekunder. Ha i tomatene og fres videre til tomatene har begynt å kollapse og bli lett brunet i snittflaten. Tilsett så spinaten, og fres til den har klappet mer eller mindre sammen (jeg liker den best før den blir helt grøtete, men dette er en smakssak). Tilsett til slutt de ristede hasselnøttene, smak til med salt og pepper og bruk en grønnsaksskreller til å skjære noen skiver manchego på toppen. (Jeg liker å ta med manchegoen til spisebordet, sånn at jeg kan fylle på litt etter hvert. Manchego er gode saker.) Neste gang jeg lager dette, skal jeg prøve med litt chiliolje på toppen.

Eplemuffins.

Engelskmenn tar eplesorter på alvor. Sir John Thorneycroft, for eksempel, er ikke en høybåren lord, men en aromatisk, søt og saftig eplesort dyrket fram av en viss Collister omkring det herrens år 1911. Bastard Foxwhelp har ingenting med rever å gjøre, og er heller ikke et skjellsord, men er tvert i mot et utmerket eple til fremstilling av sider. Og du blir kanskje ikke overrasket hvis jeg sier at du ikke må skue Winter Banana på hårene.

Eplene på bildet over er Discovery, en mer velkjent sort vi dyrker i Norge også. Discovery er en variant som blir tidlig moden, så man ser dem på markedet her i Cambridge liggende rett ved siden av plommer og fersken på tampen av sommeren. Discovery er for øvrig en skikkelig søtladen frukt, som egner seg ypperlig til eplejuice. Digresjon: Da vi var i Bergen for noen dager siden, fikk vi smake på eplejuice fra Ulvik laget på flere typer epler, deriblant Discovery. Det fine med spesialeplejuice laget på kun én sort, er at du kan velge akkurat den typen juice du liker best; søt, syrlig, tørr eller fruktig. Personlig er jeg ekstra glad i den skikkelig tørre typen, som her i England gjerne er basert på sorten Bramley, en variant som selges som "cooking apples" og er såpass sur at du kjenner det i tennene etter at du har tatt deg en bit. Som juice blir det imidlertid til noe mye mer sofistikert enn tannråte, og er i tillegg ypperlig til mat for de som ikke vil eller kan drikke vin. Digresjon slutt.

For dette innlegget handler jo ikke om eplejuice, det handler om muffins, selv om det vel har endt opp med å handle mest om selve råvaren, noe som jo ikke er helt ueffent. Dette er muffins laget på en litt tjukkere røre enn "vanlige" muffins, noe som gir dem ett litt røffere utseende. Men røft utseende = spennende indre liv, så du kan glede deg til biter av epler med et hint av ingefær, og en ytterst behagelig smak av skikkelig godt smør. For du bruker vel godt smør? Sir John forventer intet mindre! Husk å smøre formene på muffinsbrettet godt hvis du bruker et slikt, disse kan være litt pirkete å få ut.

Eplemuffins
fra november 2009-utgaven av Olive
8 til 10 muffins

75 g smør
100 g lysebrun farin
225 g hvetemel
3 ts bakepulver
en klype salt
225 ml kefir
100 g epler, skrellet og uten kjernehus
en stor klype malt ingefær

Forvarm ovnen til 200 grader, og smør et muffinsbrett eller sett papirformer klare. Bruk mikseren til å røre smør og sukker til det er luftig, rør inn mel iblandet bakepulver og salt, og ha deretter i kefiren. Skjær eplene i små terninger og vend dem i den malte ingefæren. Vend inn eplene i røren, og fordel den mellom muffinsformene. Stek i 25 minutter, til muffinsene er gylne på farge.