Cannelloni med salami og spinat.

 

Det burde muligens vært forbudt, men jeg leser nesten aldri gjennom hele oppskriften før jeg setter i gang med tilberedningen av en rett jeg ikke har prøvd å lage før. Det er omtrent en ekstremsport, i den forstand at jeg får et visst kick av å ikke vite hva som ligger rundt neste sving (les: avsnitt), samtidig som det er skikkelig dumt av meg. Men basehoppere sier jo alltid at de er klar over risikoen, ikke er redd for å smelle i bergveggen, lever for adrenalinet ... Så jeg føler jeg har mitt på det tørre.

Denne cannelloni-versjonen ble til etter nøyaktig et slikt livsfarlig øyeblikk, men i motsetning til de fleste andre gangene jeg går på en smell fordi jeg ikke har gjort hjemmeleksen min, ble dette en svært smakfull vri med et element av overraskelse: Krydret salamipølse (eller saucisson, et utmerket alternativ) dukker opp i det myke ricotta- og spinatfyllet i stedet for i sausen (for ops! jeg hadde den jo oppi fyllet før jeg hadde lest at den skulle i sausen). Jeg hadde ikke cannellonirør liggende og slenge (for ops! hvem har vel det?), så jeg fikk brukt opp pakken med lasagneplater i stedet, etter et lite oppkok (både av pastaen og de små grå). Nød lærer naken kokk å spinne.

Det er ingen moral i denne historien, bare en veldig god middag. Den krever litt arbeid og en del oppvask, men jeg har prøvd å kutte akkurat oppvasken ned til det absolutte minimum - du lager f.eks. tomatsausen i fettet fra den sprøstekte salamien, et triks som ikke bare sparer oppvaskbørsten, men også får utnyttet all den gode smaken skikkelig salami er smekkfull av. Legg merke til at oppskriften ber om salami i ett stykke; er det umulig å få tak i der du bor, kan du selvsagt bruke den skivede utgaven, eller en annen type pølse, f.eks. chorizo, eller kanskje baconterninger?

Vær gæren, men ikke så gæren at du ikke leser gjennom oppskriften først. Jeg vil nødig spre mine uvaner videre til mer organiserte sjeler.

Cannelloni med salami og spinat

fire porsjoner, minst

750 g spinat, vasket

250 g ricotta

en klype revet muskatnøtt

salt og pepper

75 g til 100 g salami, i et helt stykke, uten skinn

mellom 15 og 20 kokte eller ferske lasagneplater

olivenolje

1 løk, finhakket

2 til 4 fedd hvitløk, finhakket

2 bokser hakkede tomater

4 ss rødvinseddik

2 ts tørket oregano

Først lager du fyllet: Ha den fuktige spinaten i en stor kasserolle, legg på lokk og dampkok til spinaten er myk, ca. 5 minutter. La den renne godt av (klem gjerne litt på den med en sleiv eller pølsesklype mens den ligger i dørslaget), og bland deretter spinat, ricotta og muskat i en bolle, og smak til med salt og pepper. Hakk salamien i små biter, og fres deretter bitene i en tørr stekepanne til de blir sprø og gyldne. Ha salamiterningene oppi ricottablandingen, og bland godt. 

Lag tomatsausen: Bruk samme stekepanne som du stekte salamien i, og fres løk og hvitløk i fettet fra salamiterningene. Løken skal bli myk og fin, fres i omtrent 10 minutter. Pass på så den ikke brunes. Ha i hakkede tomater, rødvinseddik og oregano, og la sausen småkoke til den tykner. Dette tar omtrent et kvarter, men den kan i prinsipp småkoke mye lengre, og vil da få en fyldigere smak. Forvarm ovnen til 180 grader.

Når du er klar til å montere cannellonien, finner du fram en stor ildfast form, og stryker ut et lag tomatsaus i bunnen av den. Lag rørene ved å koke lasagneplater, legge en stripe fyll midt på (se bilde ovenfor) og rulle sammen (bruker du ferske lasagneplater, kan du hoppe over kokingen og gå rett til fyllingen, din heldiggris). Pass på å få skjøten på undersiden av rullen. Legg rullene tett i tett oppå tomatsausen i formen, og fordel deretter resten av sausen oppå. Avslutt med å rive over parmesan, mengden bestemmer du selv, avhengig av hvor glad du er i litt ost på toppen (vi er veldig glade i litt ost på toppen).

Stek cannellonien i omtrent en halvtime, til osten har smeltet, sausen bobler og alt er fryd og gammen. Server gjerne med f.eks. en grønn salat eller dampkokt brokkolini.