Julemarked på Folkemuseet.

Det beste på hele julemarkedet:
Lefse rett fra takken, med klattevis av herlig smør.

Helt klart ikke det beste på hele julemarkedet:
Pappkaffe.

Juleferie!

Engelske karameller.

Jeg må ærlig innrømme at selv om jeg er veldig glad i å bake julekaker, er nok hjemmelaget godteri det jeg syns er aller mest stas å spise i jula.

For når lager man ellers egne karameller, egen Daim og egne marsipanfigurer?

Mamma og jeg har en gammel traver av en trøffeloppskrift som vi stort sett lager hver desember. Men i år fant vi ut at vi skulle prøve noe nytt, og disse trøflene våre er såpass heftige at de varer til langt ut på nyåret, og dermed ikke er tidenes sunneste nyttårsføde.

Derfor kan jeg presentere årets julegodteri her i gården (som ikke kommer til å vare til uti 2010): Engelske karameller.

Det ironiske her er selvfølgelig at oppskriften ikke er engelsk i det hele tatt. Den kommer fra et bilag til Norsk Ukeblad nr. 47, 1992, logisk nok med tittelen "Juleknask". Mamma har en kurv full av slike bilag på øverste hylle i gangen, og det er like artig å bla i dem hvert år. (Andre oppskrifter i samme bilag inneholder herlige ingredienser som parafinvoks og apsikat.)

"Karameller" er nesten litt misvisende; disse godsakene består av smeltet kokesjokolade iblandet litt honning og krydder, med en drøss hakkede mandler som prikken over i-en. Dersom du ikke liker honning, liker du ikke disse, men dersom nøtter, sjokolade og bie-produkter (haha) er din greie, sier jeg bare velbekomme.

Engelske karameller

fra bilag til Norsk Ukeblad nr. 47, 1992

2 plater kokesjokolade

1 1/2 til 2 dl honning (vi brukte den minste mengden, og fikk en meget god honningsmak)

1/4 ts kanel

1/4 ts malt nellik

50 g hakkede, skåldede mandler

Smelt sjokoladen i vannbad. Ha i honning og krydder og rør godt. Avkjøl massen litt, og rull den til en tykk pølse, ca. 3 cm i diameter. La rullen stå kaldt til den er helt fast. Skjær den da i 3/4 cm tykke skiver. Bruk skarp kniv.

* Vi rullet rullen vår i plastfolie og aluminiumsfolie for å holde på pølseformen, men den ble uansett litt flattrykt. Her er det nok best å bare prøve seg fram, og huske på at smaken er like god selv om formen kanskje sklir litt ut!

Fantastisk godt til en kopp kaffe!

En slags eplekompott.

Mamma er veldig glad i syltetøy. Hun spiser ofte brødskive med syltetøy på til frokost, men hennes syltetøyglede har i grunnen aldri smittet over på meg. Opp gjennom barndommen gikk det mest i leverpostei, salami og brunost, mens syltetøyet var noe mamma trygt kunne ha for seg selv.

Teorien min er at jeg ikke liker søte ting til frokost. Jeg liker f.eks. heller ikke sirup på pannekakene mine (som amerikanerne) eller sjokoladestrø på loff (nederlendere er rare greier), og selv om jeg lager pannekaker til frokost i helgene, er oppskriften jeg bruker, nesten fri for søtningsstoffer.

Så derfor! er jeg veldig fornøyd, for jeg har funnet en ganske usøt (men høyst velsmakende) hybrid, som passer veldig godt som pålegg på pannekaker, eller bare for seg selv hvis man har lyst på noe godt, særlig nå om vinteren. Varm opp i mikroen etter behov.

Eplekompott

1 ss smør

3 epler, skrellet og uten kjernehus, skåret i tynne skiver

1/2 ts kanel (jeg brukte nok nærmere en hel teskje, for kanel er min venn)

1 ss brunt sukker

Smelt smøret i en tykkbunnet kasserolle på middels svak varme, og ha oppi epleskivene. Strø over kanel og sukker, og bland godt slik at det fordeles jevnt over eplene. La blandingen putre på svak varme i ca. 20 minutter, til eplene er blitt myke. Rør av og til. Smaker utmerket på nystekte pannekaker, men jeg mistenker at den er like god på vafler, boller og ikke minst granola.

Ingefærkaker med smak av appelsin.

Nå som det kun er få dager igjen før jeg setter meg på et RyanAir-fly for å reise hjem til jul nesten i stil med julenissen (minus reinsdyr og nisselue, men pluss skrapelodd og horribel kaffe), prøver jeg å få laget noen slag typisk engelske julekaker før jeg skal hjem til krumkaker, fattigmann og skriverfruens kaffebrød.

Gingernuts er i følge Wikipedia engelsk for pepperkaker, og selv om disse kakene er sprø og smakssatt med det typiske pepperkakekrydderet ingefær, syns jeg de er noe helt annet. Jeg tror ingen nordmann som smaker disse, ville kalt dem pepperkaker, så derfor får de hete ingefærkaker. Den lille teskjeen med appelsinskall gjør seg virkelig, så disse blir noe helt annet enn det du bygger hus av og pynter med melis.

Kanskje de er pepperkakens sofistikerte halvbror?

Ingefærkaker med smak av appelsin

Fra Grandma's Best Recipes (selvfølgelig!)
Ca. 30 stk.*

325 g hvetemel
200 g sukker
1 ss malt ingefær
1 ts natron
125 g smør eller margarin
75 g lys sirup
1 egg, vispet
1 ts appelsinskall

Sett ovnen på 160 grader. Sikt mel, sukker, ingefær og natron i en bolle. Ha smør og sirup i en liten kasserolle, og varm på svak varme til smøret er smeltet. La blandingen avkjøles litt før du har den oppi melblandingen. Ha så i egg og appelsinskall, og bland godt. Trill små kuler av deigen, og plasser dem godt fra hverandre på en bakeplate med bakepapir. Trykk kakene litt flate, og stek dem i 17 til 20 minutter**. Avkjøles på rist.

* Jeg fikk nærmere 60, men lagde dem ganske små. Størrelsen innvirker også på steketiden, så det er lurt å sjekke etter 10 minutter for å unngå katastrofer.
** Steketiden vil som sagt variere ut fra størrelse på kulene du triller samt hvordan ovnen din oppfører seg. Mine kaker var ferdige etter 11 minutter.

En adventsfortelling

Når jeg forteller hva vi gjorde i helgen, kommer du til å le.


Der har du meg, 23 år, med min kun marginalt eldre kjæreste på slep, blant busslaster med pensjonister som, i likhet med oss, hadde tatt turen til Wimpole Hall for å komme i julestemning.

Der går vi, hører på hornmusikk og titter på kristtornkranser og skal akkurat til å kjøpe oss en papirpose full av rykende varme, ristede kastanjer, når det går opp for meg: Jeg er virkelig en åttiåring maskert som en noen-og-tjue-åring.

Derfor dro jeg selvsagt prompte hjem, og satte over den eplekompotten jeg hadde planlagt å smelle sammen i flere uker, og følte meg med ett tyve år yngre. (Tre, altså?) Kompotten kan du få høre om senere, når det har sunket inn at jeg sannsynligvis kommer til å begynne å legge ut strikkeoppskrifter og lenker til Pensjonistpartiet om ikke lenge.

The Forsyte Saga

Det passer liksom veldig godt å lese denne boka akkurat nå. Vinden hyler ute, regnet pisker mot vindusruten og de fleste kveldene etter jobb sitter jeg bare i sofaen med noe varmt å drikke, mens jeg fordyper meg i alle intrigene Forsyte-familien kommer borti. Utgaven jeg har (Penguin), inneholder de tre første bøkene i John Galworthys romanserie om familien Forsyte, som er rike, men ikke spesielt lykkelige, og som lever i et London som tilsynelatende kun består av elegante adresser som Montpellier Square, Bayswater Road og Londres Square. Under overflaten lurer, ikke overraskende, litt av hvert, og så langt (jeg er halvveis i første bind nå, midt i In Chancery, nummer to av de tre romanene bindet består av) har det blitt begått både utroskap og selvmord, vært fire begravelser og en rettssak.

The Forsyte Saga er perfekt høstlesning, fordi det er nøyaktig en slik bok man står helt fritt til å drømme seg bort i. Språket er godt, så det ødelegger ikke for bortdrømmingen, og når man tror at nå kommer det sikkert snart en fryktelig klisjé, slår den tørre, engelske humoren til, og noen velger å forlate rommet eller fordype seg i The Times.

Leses aller best akkompagnert av pledd, en kopp varm drikke og ruskevær ute.

Kyllingsuppe med tortellini.

Hvis du tilfeldigvis har et kyllingbryst du ikke vet hva du skal gjøre med, en noe uttørket sitron som ble til overs etter et lystig lag med temaet Mexico (tenk: Tequila) og en halvåpnet pakke med tortellini, har jeg et middagsforslag til deg:

Ha kyllingbrystet, en skive av den litt slitne sitronen og en teskje med noe krydderier (timian, oregano og basilikum er gode kandidater) oppi en kasserolle, og ha oppi 450 ml kald kyllingkraft (funker fint å bare bruke en buljongterning og kaldt vann, terningen løser seg opp etterhvert som vannet koker opp). Kok opp på svak varme, og la det hele putre forsiktig under lokk i rundt 15 minutter, til kyllingbrystet har fått farge helt gjennom. Ta så kyllingbrystet ut av kasserollen, og legg det på en tallerken. Når det er kaldt nok til å håndteres, deler du det opp i strimler. Fjern også sitronskiven fra kasserollen, og skru opp varmen. Krydre kraften med salt og pepper, og ha oppi tortellinien. La det koke i 2 til 3 minutter, og ha oppi kyllingstrimlene i det siste minuttet av koketiden. Ha suppen oppi en bolle, topp med masse god parmesan, og nyt.

Det enkle er ofte det beste.

Frost.

I dag var det rim på bakken for første gang i vinter, og det betyr: Kyllingsuppe med masse godt i til middag!

(Det betyr også altfor mange kopper kaffe, kinotur i mørket og The Forsyte Saga av John Galsworthy. Vinteren skal omfavnes, ikke omgås!)

Pistasjkaker.

Kaker? Kjeks? Sablés (som de het i kokeboken)?

Alt jeg vet, er at de er gode! Og at å knekke 100 gram pistasjnøtter er mye mer styr enn det høres ut som.

(Kan man knekke pistasjnøtter? Bare åpner man dem? Hva er det magiske ordet?)

Pistasjkaker
(ca 30 stykk)
fra Christmas Treats to Make and Give av Linda Collister
115 g smør, romtemperert
75 g melis
1/2 ts vaniljeessens
1 stor eggeplomme
150 g hvetemel
en klype salt
en klype bakepulver
100 g pistasjnøtter uten skall, finhakket
sukker til å strø på kakene

Kjør smør/margarin, melis og vaniljeessens i en mikser (start på laveste hastighet) til blandingen er myk og luftig. Ha oppi eggeplommen. Sikt oppi mel, salt og bakepulver, og bland det raskt inn for hånd. Ha oppi nøttene rett før blandingen er ferdigblandet. Form deigen til en ball, pakk den inn i plastfolie og la den hvile i kjøleskapet et kvarter (den kan ligge kaldt i opptil tre dager). Når du er klar til å bake kakene, setter du ovnen på 170 grader. Ha deigen på et melet bakebord, og kjevle den ut cirka 5 mm tykk. Stikk ut kakene med former, ha dem på bakeplater og strø litt sukker på hver kake. Stek dem i 15–17 minutter, til de såvidt har fått farge og begynt å brunes i kantene.*

*Jeg måtte ta ut mine etter cirka 12 minutter, men ovnen min er en gassovn som kun har undervarme, og som dermed svir alt på bunnen hvis den får muligheten til det. Det er sikkert lurt å sjekke kakene etter 10 minutter, uansett ovn!

Pepperkaker.

Innimellom syns jeg at slankehysteri og fokus på sunt levesett ødelegger litt for mye for kjente og kjære tradisjoner, og den hyggen som følger med dem. Jeg kan ikke si jeg nødvendigvis er hundre prosent sikker på at den gleden over selvkontroll du får ut av å aldri spise mer enn 15 gram med karbohydrater om dagen (er det ikke det Atkins går ut på?), er større enn den gleden du får av å tilbringe en førjulskveld med en god venninne, rykende varme kopper med gløgg og en stekeovn full av pepperkaker som får hele huset til å lukte som om selve bygget gleder seg til jul.

Mamma og jeg har en lang og stolt tradisjon med julekakebaking, og selv om vi kanskje ikke produserer syv sorter lenger, er det noen klassikere det ikke blir jul uten. Pepperkaker er faktisk ikke en av disse, men det er et av de slagene det derfor passer fint å bake sammen med en venninne.

Denne oppskriften kommer fra en svensk kokebok, og siden jeg ikke har en fast pepperkakeoppskrift jeg finner fram igjen år etter år, kan jeg ikke si med sikkerhet at det er den ultimate framgangsmåten (det er vel like mange ultimate framgangsmåter som det er pepperkakebakere), men disse pepperkakene får fin farge og lukter jul. Og skremmer eventuelt bort Fedon Lindbergh for en kveld, dersom du føler han innimellom går deg litt i overkant på nervene.

Pepperkaker
fra Damms store bakebok
cirka 150 pepperkaker (men jeg liker dem litt tykke, så endte opp med rundt 80)

2 1/2 dl brun farin
3/4 dl lys sirup
3/4 dl vann
150 g smør eller margarin
1 ss malt ingefær
1 ss malt kanel
1 1/2 ts natron
6–7 dl hvetemel

Kok opp farin, sirup og vann i en liten kasserolle. Ha i smøret og la det smelte. Ta kasserollen av platen, og la blandingen avkjøles uten å røre i den. Bland den avkjølte sukkerblandingen med krydder og det meste av melet (bruk resten til utbakingen). Sett deigen kaldt i minst tre timer, helst til neste dag.
Sett ovnen på 175 grader, og ha bakepapir på et par bakeplater. Arbeid inn resten av melet, og kjevle deigen ut i ønsket tykkelse (jeg liker litt lubne pepperkaker, men dette er en smakssak). Stikk ut kaker med ulike former. Stek kakene i 8–10 minutter, til de er blitt pent brune. La dem avkjøles på bakeplaten før du flytter dem over på rist. Kan oppbevares i lufttett boks i to måneder.

PS: Husk å ta ut deigen av kjøleskapet en stund før du skal bake ut! Jeg glemte å ta den ut i god tid, og hadde dermed en steinhard deig å jobbe med. Da må man bare ta seg en ekstra kopp gløgg så deigen får mykne litt før man setter i gang, så avhengig av om du har dårlig tid eller ikke, trenger det ikke å være et problem å glemme å ta den ut i forveien! Husk å sjekke ofte under steking! Pent brunet blir brent på cirka to sekunder!

Scones på en søndag.

I tillegg til å lese aviser, liker jeg også å bruke søndagsmorgenen til å lage en god frokost. Sist søndag resulterte dette i grove ostescones.

Jeg har skrevet om disse sconesene tidligere, men i all sin ostefylte herlighet er de såpass fantastiske at jeg må nevne dem igjen. Sammen med et speilegg og en stor kopp svart kaffe utgjør de en perfekt helgefrokost.

Søndagsfrokost (eller Britiske aviser har hundrevis av sider, del 3).

Sånn ser spisebordet ut på søndagsmorgener i York Street.

Sunday Times tar vel opp tre fjerdedeler av bordplaten i når den er i full blomst (det vil si når vi har delt opp de ulike delene i henhold til interesse/leseprioritet (vi er jo nerder!), og sortert ut de delene som går rett i resirkuleringsboksen (dvs. sporten)), så da er det viktig med stort spisebord og god kontroll på kaffekoppen!

Fredagsvisdom.

Hett tips: Kaffe på pub er ikke tidenes.

De gir deg kanskje en gratis "biscotti" (mistenker at den ikke var stekt mer enn én gang), men det er fordi kaffen du skal til å drikke, trenger noe som kan nøytralisere smaken.

Hvis du ikke hørte Tim Wendelboe på Lang Lunsj p1 for noen dager siden, kan jeg anbefale en lytting for alle kaffenerder! Du kan abonnere på podkast av Østlandssendingen/Lang lunsj ved å lime inn følgende kobling i mp3-programmet ditt: http://podkast.nrk.no/program/nrk_oestlandssendingen.rss

Og hvis du har hatt en like slitsom uke som meg på jobb, foreslår jeg at du tar deg en velfortjent fredagspils når klokka runder 5. Bare ikke fall for fristelsen til å kjøpe en kopp kaffe av bartenderen etterpå.

Pipedrømmer.

Det som er med England, er at du ikke en gang kan ta deg en avslappet lørdagstur med kjæresten langs elva uten å komme over et hus eller en landsby (eller noen ganger ganske enkelt et tre, hvis det gir mening) du får lyst til å flytte inn i sporenstreks.

Granola.

Innimellom kan det å ha en medisinstudent til kjæreste sette ting i et litt, skal man si, markert perspektiv.

Han kan komme hjem fra en dag på sykehuset og fortelle om en 15-årig gutt som har blitt knivstukket i magen av sin egen bror, hastekeisersnitt og byller så store som knyttnever som det er hans jobb å drenere. Jeg kan komme hjem fra kontoret og fortelle hvordan jeg klarte å stifte fast genserermet mitt til en musematte.

(Det er fortere gjort enn du kanskje tror!)

Når slike perspektiver får meg til å tenke på hva jeg har gjort i retning av å redde noens liv i det siste, liker jeg å sette meg fore et prosjekt som kan gi meg tilliten til mine egne talenter tilbake.

Disse prosjektene involverer ofte matlagning.

Så, etter en meget artig middag med en gjeng medisinstudenter på fredag, med mye prat om livredning og diverse svulster, benyttet jeg lørdagsmorgenen til å lage min egen müsli.

(Ordboken forteller meg at det ikke finnes noe som heter "granola" på norsk, men det er altså det dette er, ikke müsli. Forskjellen består i at denne müsliblandingen ristes i ovnen, og derfor inkluderer litt olje og søtningsstoff.)

Granola(basert på en oppskrift fra David Lebovitz)
(ca. 500 g)

225 g havregryn eller 5-korn (jeg brukte en blanding av havregryn og byggflak)
ca. 190 g mandler, grovt hakket
ca. 60 g solsikkefrø
50 g sesamfrø
1 ts kanel
1/2 ts malt ingefær
1/2 ts havsalt
90 g eplemos
90 g agavesirup (oppskriften sier en blanding av honning og rissirup, men jeg manglet begge deler)
1 ss solsikkeolje
(Originaloppskriften inneholder også brunt sukker, men siden eplemosen jeg brukte, var ganske søt, valgte jeg å hoppe over sukkeret. Jeg syntes resultatet var akkurat passe søtt, men hvis du liker en frokostblanding av det litt søtere slaget, kan du blande 60 g brunt sukker inn sammen med resten av tørrvarene.)

Sett ovnen på 150 grader. Bland gryn, mandler, sesamfrø og krydder i en stor bolle. Varm opp eplemos, agavesirup og solsikkeolje i en liten kjele, og bland deretter dette med det tørre. Spre blandingen utover på et stekebrett eller i en stor langpanne, og stek i ca. 45 minutter. Vend på blandingen hvert tiende minutt, slik at granolaen blir jevnt brun. Avkjøl helt før du har granolaen i en lufttett beholder. Den står seg i én måned.

Saken er biff.

Jeg må be om unnskyldning for overskriften, men hva annet kunne den bli?

Tomatplukking i oktober. Global oppvarming, britisk type?

London Town.

Lørdagen ble tilbrakt i London.

Du kan jo gjette hva jeg bedrev.

Hint: Det begynner på K.

Recipea.

Tok du den?

Jeg pleier å koke dem et par minutter med en stor klype havsalt, og så plassere dem i en skål akkompagnert med en generøs klatt smør.

(Smøret er viktig. Smør er ikke margarin, heller.)