Daglig ritual.

Hva er en dag i Frankrike uten en tur til le (la?) boulangerie?

Det jeg gjerne vil vite, er hvordan franske kvinner holder på formene.
Tror kanskje ikke de gjør som disse turistene gjorde, og kjøper et veritabelt tårn med ost til frokostbordet ...

Frankrike var bra!

Ferie!

I kveldinga er det slutt på staycation og klart for late dager på den franske riviera for to sjeler som er veldig klare for ost, vin og croissant til frokost.

Sees om to uker! It's Pimm's 'o clock!

Nytt på benken.

Det er forresten kommet en ny (enda en!) kavaler i mitt liv:

A701A Kenwood Chef.

40 år gammel, god som ny!

Er som vin, blir bare bedre med årene.

Det var kjærleik ved første blikk.

Kanelkake.

Jeg vet ikke hvorfor, men kanelen man får kjøpt på britiske supermarkeder, har en helt annen smak enn kanelen jeg er vant med hjemmefra. (Noe som minner meg på dette. Politisk overkorrekthet på høygir. Det minner om britiske tendenser ... selv om de ikke setter stopper for salg av gollywogs her i landet. Kanskje det er et resultat av å bo sammen med en erkekonservativ, men jeg tror politisk korrekthet veldig lett kan skape flere fordommer enn den eliminerer ...) Tilbake til kanelen. Et mye mindre omstridt tema.

Sannsynligvis benytter vel norske forhandlere en annen sort, men hvorfor er den så mye bedre enn den britiske selskaper velger seg? Kanskje det bare er vane.

Uansett hvilken type kanel du bruker, føler jeg meg ganske trygg på at denne kaken blir en suksess. Det ble den i hvert fall her, og forsvant på mystisk vis fra kontorkantina på under én time. Forespørsler om oppskriften har også meldt seg, det ser jeg alltid på som et godt tegn!
Kanelkake
fra Damms store bakebok

125 g smør
2 1/2 dl sukker
2 egg
4 dl hvetemel
2 1/2 ts bakepulver
1/2 ts salt
2 til 3 ts vaniljesukker (jeg er glad i vanilje og brukte 3)
3 dl rømme

Fyll:
1 dl sukker
1 ts kanel (jeg er også glad i kanel, som du kanskje har skjønt, og brukte 2)

Smør og strø en springform på 24 cm, og dekk bunnen med bakepapir. Forvarm ovnen til 175 grader. Rør smør og sukker hvitt og luftig, og tilsett eggene ett om gangen. Rør godt mellom hvert egg. Bland mel, bakepulver, salt og vaniljesukker, og tilsett denne blandingen vekselsvis med rømmen, i røren. Ha halvparten av røren i formen, bland sammen ingrediensene til fyllet og strø halvparten av fyllet over. Dekk deretter med resten av røren, strø over resten av fyllet og stek kaken i omtrent én time. Avkjøles på rist, dekket av et kjøkkenhåndkle.

Jordbærmuffins.

Jordbærtid, altså. I dag hadde jeg jordbær i havregrøten min til frokost, spiste jordbær med gresk yogurt til lunsj, og mistenker vel at det blir jordbær med fløte på til dessert i kveld.

Men jeg blir jo aldri lei! Så da lar vi de små røde ta helt overhånd.
Jeg kokte forresten jordbærsyltetøy for første gang i helgen, etter å ha kjøpt en imponerende mengde syltebær på markedet, i et anfall av akutt husmoraspirasjon (om ikke solstikk). Jeg prøvde meg også på en avart av den populære påleggsvarianten lemon curd, jordbærcurd! Dersom den godkjennes som en ekte curd av min ekspert på britisk matkultur, skal jeg spre gospelet her på bloggen (lukten av den småkokende curden (?!) alene er ganske så fortreffelig). Litt usikker på om det ble curd-aktig nok, men altså, nok curding (en velsmakende variant av nerding). Fram med muffinsene:

Jordbærmuffins
fra The Baker av Leanne Kitchen
12 stykker

280 g mel
4 ts bakepulver
170 g sukker
2 egg
250 ml melk
1/2 ts vaniljeessens
75 g smør, smeltet
ca. 2 ss jordbærsyltetøy (jeg brukte nok litt mer, syltetøy er tingen)
6 små jordbær, renset og delt i tynne skiver
melis (valgfritt)

Forvarm ovnen til 200 grader. Smør et muffinsbrett med 12 hull, eller plasser 12 muffinsformer på en bakeplate (kan være lurt å lage doble former). Sikt mel og bakepulver i en bolle, ha i sukker og bland godt. Lag en fordypning i blandingen. I en annen bolle visper du sammen egg, melk, vaniljeessens og smør. Hell dette i fordypningen i melblandingen, og rør til deigen blir jevn. Fyll muffinsformene med tre fjerdedeler av røren, og ha ca. en halv teskje syltetøy i hver form (jeg brukte nok altså litt mer) og dekk deretter syltetøyet med den resterende røren. Spre jordbærskivene dekorativt på toppen av hver muffins (tre skiver per muffins er passe), dytt dem litt ned i røren. (Men ikke for mye! Det gjorde jeg, og angret.) Stek muffinsene i 20 minutter, til de er pent gyldne. La dem avkjøles i formen i fem minutter, ta dem deretter ut på en rist for å avkjøles helt. Sikt over litt melis hvis ønskelig. Disse smaker best samme dag.

Under dei lauvtunge tre.

Det var et par dager etter St. Hans, men jeg plukket syv sorter markblomster allikevel.

Glemte å legge dem under puta så jeg kunne drømme om min framtidige ektemann.

Men tror egentlig ikke det er så farlig, føler meg ganske fornøyd med den nåværende kavaleren uansett.

"Kavaleren". Det er det bestemor kaller Brendan, og jeg syns det er så fint et ord. Også høres han jo med én gang meget veloppdragen ut!

Vi koser oss i sommervarmen. Britene kaller det "staycation".

I det siste har jeg ...

... bakt brød ...
... vært i London og drukket kaffe her ...


... plukket markblomster med en viss nyutdannet lege, som plutselig (endelig!) har tid til å ta seg akkurat slike viktige pustehull ...
... sett etter sommeren (roper du så kommer'n!) ...
... funnet dunete små sjeler i gresset ...
... stekt verdens minste nanbrød på takka fra bestemor ...
... også disse da, til en god venn som følger drømmene sine og derfor fortjener all verdens jordbær (også i kakeform).

Sommer på jorda! (Til og med i England ...!)

Festligheter.

Nå bor jeg sammen med en ekte lege! Gratulerer Brendan, som nå er en BChir eller MD eller en annen ansamling bokstaver som hinter til en forstyrrende lang studentperiode, mange nattlige økter med listeskriving over hvor mange grunner det egentlig kan være til at en person har en forstørret milt (visstnok fire i den vestlige verden!) og flere øvelsesundersøkelser på piknikpleddet i hagen (av helt uskyldige kroppsdeler selvfølgelig. Det viser seg at jeg har en treig optisk nerve ... eller noe i den dur)).

I den anledning (siste eksamener altså, ikke treige optiske nerver) har den sosiale kalenderen her i huset plutselig fått en solid oppsving (vi er rimelig kjedelige, skjønner du), jeg har fått krøller i håret (!) og inntaket av sjampis har økt betraktelig (fra cirka null, til, ja, ikke null).

Når finkjolen er på er det best å la andre kokkelere, og fokusere på å holde seg oppreist på høye hæler og kapre noen ekstra kanapeer, så derfor er det litt stille her på bloggfronten. I matrelaterte nyheter kan jeg imidlertid gi et innblikk i den typen bevertning som serveres på ball i de britiske øyer:
Det viktigste først: Drikkevarene!
Hvorfor servere øl fra en bardisk, når du bare kan plassere flaskene i en hendig punt?
Marengs må man ha ...... for ikke å glemme muffins!
Og hva er et ball uten tilgang til ubegrensede mengder smågodt?
Og senere på kvelden, når suget etter nattmat melder seg, er fish & chips akkurat det du trenger. Hvor godt det står til finkjolen er mer usikkert.

Lettvint langpannekake.

Jeg tenkte egentlig å vinkle denne oppskriften som perfekt for pikniker: Langpannekaker er jo eminent bærbare, og denne her er like god varm som kald (kanskje enda bedre kald).

Men nå kan jeg ikke si at jeg har tatt den med på piknik.

Jeg har tatt den med på indisk restaurant.

Vår lokale curry er et fyrverkeri av silkeblomster og falmede bilder av Taj Mahal, med den indiske utgaven av Barry White som hovmester, og tidenes beste nan.

Det er aldri feil med et besøk på dette tilfluktsstedet fra pretensiøs gastropub-mat og alskens flyktige mattrender; her lager de én type mat, og de er gode på det (jeg mistenker imidlertid at den meget omfattende menyen er basert på en håndfull basissauser som alltid står putrende på kjøkkenet ... Men hva er egentlig galt med det?). I går var vi der for å feire en kollegas bursdag, og ble som vanlig tatt overstrømmende imot av Barry og hans trofaste følge ytterst velkledde kelnere (tversoversløyfer!). Barry er en ivrig tilhenger av laissez-faire-måten å drive restaurant på: Du kan både ta med egne drikkevarer og (fant vi ut i går) egenprodusert dessert.

Dette må være en av de enkleste kakene jeg noen gang har laget (den lever med andre ord opp til navnet sitt), og passer altså perfekt å ta med seg, enten du skal i parken eller spise papadam.
Lettvint langpannekakefra Damms store bakebok
en liten langpanne
100 g smør eller margarin
2 dl sukker
2 dl hvetemel
1 til 2 ts vaniljesukker
1 ts bakepulver
2 egg
2 til 3 dl friske eller frosne bær (jeg brukte altså jordbær), renset og delt i to hvis nødvendig
melis

Forvarm ovnen til 175 grader. Smør en liten langpanne eller kle den med bakepapir. Smelt fettet, og la det avkjøles helt. Bland resten av ingrediensene, bortsett fra jordbærene og melisen, i fettet og rør for hånd til du får en jevn røre. Hell røren i langpannen (det virker som om det er veldig lite røre, men den hever seg godt i ovnen) og legg bærene oppå. Stek kaken i 25 til 30 minutter, til den er gyllen og gjennomstekt. Sikt melis på ved servering.

Focaccia Revisited.

Andreas Viestad slo jammen også til med focaccia forrige uke!

Jeg liker forslaget om en variant med "oksehale og bakt hvitløk".

Stor matnyhet fra Siris kjøkken: Jeg har endelig funnet en form for geitost jeg kan like: Bakt i en pai med karamellisert løk og solmodne tomater. Oppskrift kommer, jeg må bare befri noen bilder fra kameraet.

Ellers var jeg i London i helgen, og kan komme med følgende kaffeanbefaling (perfekt hvis du bor i Bloomsbury/Covent Garden-området, eller er på shopping på Oxford Street): Wild & Wood på New Oxford Street. Billig er det også, £1,90 for latte kan man like! Søndagsåpent fra kl. 10, i motsetning til de fleste andre kaffebarer i området.

Pasta med bondebønner og asparges.

Bilder sier om kjent mer enn tusen ord, og når våren er godt i gang liker jeg å tenke mindre komplisert og bruke desto mer ferske råvarer. Bruk erter hvis du ikke får tak i bondebønner.

Pasta med bondebønner og asparges
Fra 200 Pasta Dishes
4 porsjoner

500 g asparges, skåret i fingerlange lengder
4 ss olivenolje
250 g bondebønner (eller erter)
300 g penne eller annen pasta
75 g parmesan, revet
75 ml matfløte
4 ss mynte, hakket
salt og pepper

Kok pastaen etter anvisningen på pakken. Forvarm grillelementet i ovnen. Drypp to spiseskjeer av olivenoljen over aspargesen, krydre med salt og pepper og grill i 7 til 8 minutter, til aspargesen er mør (husk å snu på dem innimellom!). Imens koker du bondebønnene i 2 minutter, til de også er møre. La pastaen renne av, ha fløten i den tomme pastakjelen, tilsett bønner, asparges og parmesan og la det småkoke ett minutt. Ta kjelen av varmen og tilsett pastaen og mynte. Bland godt, smak til med salt og pepper, og server.

Hamburgerbrød.

Jeg har alltid vært den typen person som foretrekker lompe fremfor pølsebrød. Trolig er det fordi selve konsistensen på pølsebrødene gir meg litt frysninger; kan noe laget av mel, væske og gjær virkelig anta en slik svampaktig luftighet?
Det aner meg at hamburgerbrød ofte lages fra samme utgangspunkt som pølsebrøddeigen. Men med hamburgere har du liksom ikke noe valg: Brød eller kvitt, kan man vel si. Her i England satser riktignok visse restaurantkjeder på karbohydratfrie burgere (Atkins brer om seg!), som vi vel i Norge rett og slett ville kalt karbonader. Bare at du ikke får potetmos ved siden av.

Så når Brendan og jeg fyrte opp grillen forrige helg, og han, i sin rolle som mann, erklærte seg ansvarlig for tilberedelsen, fant jeg ut at det må jo gå an å produsere sine egne brød, og dermed unngå både svampassosiasjoner og Atkins.
Dermed kan det rapporteres at ja, det går som en lek å lage egne hamburgerbrød, og ved neste anledning til grilling kan jeg anbefale å slenge i gang en gjærdeig mens noen andre soter seg til over kullet.

Hamburgerbrød
Fra Damms store bakebok
ca. 8 hamburgerbrød

1/2 pose tørrgjær
2,5 dl melk eller vann, lunkent
1/4 dl olje (f.eks. solsikkeolje)
1/2 ts salt
1 ts sukker
6 dl hvetemel
melk, til pensling
sesamfrø

Bland gjær og vann/melk samt sukker, og la det stå til det har dannet seg bobler på toppen, ca. 5 minutter. Ha mel og salt i en bakebolle, tilsett gjærblanding og olje og elt til en smidig deig. La den heve under klede til dobbel størrelse, ca. 30 til 40 minutter. Ta deigen ut på melet bakebord og del den i 8 emner. Form boller, plasser dem på en bakeplate, trykk dem litt flate og prikk dem med en gaffel. Dekk til med klede og la etterheve en halv time. Forvarm ovnen til 225 grader. Pensle bollene med melk og strø på sesamfrø. Stekes i 10 til 12 minutter. La dem avkjøles på rist tildekket av et klede.

Urtefocaccia.

Innimellom all eksamenslesingen til Brendan rekker vi å ha noen koselige, fullstendig avslappede øyeblikk. De blir ekstra spesielle når vi plutselig kommer på at om et par uker er (kryss fingrene!) gutten en vaskeekte lege.
Som nevnt tidligere liker jeg i slike øyeblikk, der ting settes i perspektiv og jeg begynner å lure på om oversetting er en fullverdig jobb (det er det! Man redder kanskje ikke liv, men man avstedkommer forståelse og tilegnelse av kunnskap. Som de sier på universitetet), å bake.
Man redder kanskje ikke liv gjennom det heller, men man metter i hvert fall noen munner og (liker jeg å tro) forlenger livet med et par sekunder gjennom å spre en salig lukt av nybakte bakevarer i heimen.

PS: Bruk de urtene du har i hagen/vinduskarmen, her er det rom for all verdens variasjon! Er du opptatt av sunnhet kan du selvfølgelig bytte ut noe av melet med sammalt hvete, men jeg tror italienerne ville sett skrått på deg. Men her på bloggen dømmes ingen!

Urtefocaccia

Fra Bread av Liz Herbert

1 brød

350 g hvetemel

3/4 ts salt

3/4 ts tørrgjær

4 ss extra virgin olivenolje

såvidt 225 ml lunkent vann

2 ss hakkede, friske urter (jeg brukte timian, oregano og basilikum)

1/4 ts havsalt

Ha mel, salt og gjær i en bolle. Lag en fordypning i melblandingen og hell i 2 ss av oljen og alt vannet. Bland til en myk deig. Ta deigen på et bakebord uten mel, og elt i åtte til ti minutter, til deigen er blitt smidig. La deigen hvile i ti minutter. Smør en springform på 23 cm (jeg brukte en liten langpanne i stedet). Trykk deigen ut i formen, dekk med klede og la deigen heve til dobbel størrelse, ca. en time. Lag små hull i deigen med fingertuppene, og ha hakkede urter i hullene. Drypp over resten av olivenoljen og strø på saltet. La deigen etterheve i 20 til 30 minutter, mens du forvarmer ovnen til 220 grader. Stek focacciaen i 20 minutter, til den er blitt gylden. Avkjøles på rist.