Sjokoladekjeks med valnøtter.

Det stunder mot jul. I dag har det faktisk snødd. Jeg har drukket mørk kakao på Stockfleths med gode venner, skrevet julekort og lyttet på Nine Lessons and Carols en uke på forskudd. Det brenner levende lys her inne. Det lukter klementiner. 

Bakemessig har det vært en avslappet desember: Mamma og jeg har bakt disse kjeksene og knekkebrød, også har vi kokt fudge med vikingmelk. Jeg har bakt noen smørkjeks med hasselnøtter og sjokolade som ifølge oppskriften skulle bli florlette, men som helt klart minner mest om shortbread. Mamma har bakt skriverfruens kaffekaker. På julaften skal vi lage daim. Det blir jul i år også.

Det er noe med disse kjeksene: De ligner på sånne cookies du fikk kjøpt av meg på 7-Eleven Markens cirka 2006, mitt første år som student og en tid i livet der de ekstra kronene som tilkom arbeidende mellom 23.59 og 05.00 utgjorde en stor forskjell i levestandard og gjorde det lettere å glemme alle de svette, pizza-spisende sørlendingene med rusbrusånde i endeløs, sint kø foran disken, i det øyeblikket du satte deg på sykkelen og unnslapp opp Tollbodgata og hjem.

Forskjellen mellom 7-Eleven-cookies og disse kjeksene, og år 2006 og år 2015, snart 2016, i livet til denne matbloggeren, kan best oppsummeres som betydelig. Fundamental. Intergalaktisk. Og det er en svært god ting.

Send en tanke til betjeningen neste gang du er på kioskbesøk, og bak disse kjeksene for å glede noen som gruer seg til et nattskift, til julen eller bare til myke pakker under treet. God jul!

Sjokoladekjeks med valnøtter
ca. 25 kjeks
inspirert av Christmas Treats to Make and Give av Linda Collister, en fantastisk liten bok som ville være en super julegave til noen som liker å bake

300 g kokesjokolade, grovhakket
55 g smør, romtemperert
2 store egg
140 g sukker
1/2 ts vaniljeekstrakt
3 ss mel
1/4 ts bakepulver
100 g valnøtter, grovhakket

Forvarm ovnen til 180 grader. Dekk to bakeplater med bakepapir.
Ha 200 g av sjokoladen i en ildfast bolle som du setter over en kasserolle med kokende vann og smelter. Bollen skal ikke komme i kontakt med vannet. Rør innimellom. Når sjokoladen er smeltet, tar du kasserollen og bollen av varmen og rører inn smøret.
Ha egg, sukker og vaniljeekstrakt i en bolle og pisk til blandingen blir tykk og luftig. Sikt melet og bakepulveret oppi og vend inn. Ha oppi sjokoladeblandingen og vend dette også inn. Når alt er nesten godt blandet, tilsetter du valnøttene og de resterende 100 g med sjokolade.
Putt spiseskjeer med deig på bakeplatene, la det være luft mellom dem slik at kjeksene kan spre seg litt under steking. (For kjeks på størrelse med de på bildene, bruk kun én spiseskje deig per kjeks.)
Stek dem i 10 minutter, til de såvidt er gjennomstekt. Avkjøl på brettet. Disse kjeksene bør spises innen en uke - og det burde ikke være noe problem.

Stikkelsbærkake med smuldrelokk.

Dette er det beste, kanskje nest etter fool, du kan lage med stikkelsbær. De er som skapt for en kake med smuldrelokk, nettopp fordi de er såpass sure at de trenger et beskyttende lag mel, sukker og smør både over og under seg. Men da skinner de til gagns.

Den "nye" leiligheten min (det er vanskelig å fatte at jeg snart har vært boligeier og gjeldsslave et år allerede!) har en aldri så liten stikkelsbærbusk rett utenfor vinduet, og selv om bærene i akkurat denne kaken er fra kolonihagen, via fryseren, ser jeg fram til den lille bærhøsten som akkurat nå rødmer på spreng der ute. Planen er stikkelsbærsyltetøy - selv om jeg må medgi at jeg fortsatt har et glass igjen av 2014-årgangen (bringebær, riktig nok!) i kjøleskapet. Men plutselig finner jeg på å lage en bakewell tart, og vips så minker syltetøybeholdinger under smertegrensen. Og det går jo ikke an, i verdens rikeste land.

Men nok om syltetøy og rikdom (går det ikke uansett ut på ett?). Denne kaken er det beste jeg har bakt på en lang stund, og skal gjøre tjeneste som bursdagskake for en god venninne denne julikvelden. Og ja, hun er forberedt på at det mangler et stykke - bloggen er kilde til så mange slags unnskyldninger!

I skrivende stund sitter jeg og venter på det døgnet med regn som skulle komme kastende over Oslo i dag - har ennå ikke sett en dråpe. Koker te og tenker at jeg kunne vært i kolonihagen. Men så ble det jammen blogging i stedet, og det på dagen nesten to måneder siden forrige innlegg. Siden unnskyldninger om tilforlatelig blogging er SÅ 2009, så jeg får nøye meg med å si at det er godt å være tilbake i dette grensesnittet nok en gang. Med kake.




Stikkelsbærkake med smuldrelokk
inspirert av oppskrift i Nigel Slaters The Kitchen Diaries vol. II

300 g stikkelsbær
180 g smør, romtemperert
90 g sukker
90 g brun farin
2 egg
80 g mandelmel
150 g hvetemel
1 ts bakepulver
noen dråper vaniljeekstrakt
Til smulene:
80 g smør
110 g hvetemel
2 ss sukker

Forvarm ovnen til 180 grader og kle bunnen av en springform (22 cm) med bakepapir. Rens stikkelsbærene godt og sett til side. Ha begge sukkertypene og smøret i en mikserbolle, og la mikseren piske i ca. 8 til 10 minutter, til smørblandingen er luftig og lys brun. Visp eggene lett sammen før du har dem oppi smørblandingen mens mikseren går. Vend inn meltypene, bakepulver og vaniljeekstrakt. Ha røren i formen og glatt ut overflaten. Strø stikkelsbærene oppå.
Du lager smulene ved å smuldre smør og mel sammen før du tilsetter sukkeret. Deretter drypper du noen dråper vann oppi bollen og rister litt på den - deigen skal nå klumpe seg litt. Fordel smulene over stikkelsbærene og stek kaken i omtrent en time (min trengte en time og ti minutter). Test med en kakepinne, det skal ikke henge igjen deig på den når du trekker den ut av kaken. Avkjøl litt før du tar kaken ut av formen.

Asparges- og vårløkpizza.

Dette er sånt du imponerer med når noen andre har tatt med vin og du har tatt ned Kenwooden og tenker: hva er det mest luksuriøse jeg kan tenke meg på en dag som denne, den siste tirsdagen i mai? Svaret er: aspargespizza. 

 Jeg har imidlertid jukset litt (ikke med deigen, altså - den er tross alt blant de viktigste, om ikke det viktigste, elementet i en pizza.) Det jeg har jukset med, er aspargesen.

 De leserne som har fulgt bloggen en stund vet jo at jeg kun spiser asparges i aspargessesongen. I England var det enkelt, i Norge er det litt vanskeligere - med et digert boliglån er det begrenset hvor mange 160-kroners bunter du kan bevilge deg på én middag - men for akkurat denne oppskriften har jeg kombinert de to for å finne en løsning: Dette er asparges direkteimportert med Brendan fra England. Og da må det vel være OK? Kjærleiksasparges?

 Aspargeskjærleiken er det i hvert fall ingenting å si på. Denne pizzaen bruker to hele bunter, men det fine er at ostelaget som utgjør "sausen" i denne pizzaen kan bestemmes av de osterestene du måtte ha i kjøleskapet. Norvegia? Kjør på. Jarlsberg? Ingen hindring. Blåmuggost? Noen (les; Brendan) vil takke deg. Jeg gikk for en blanding av mozzarella og sånn suspekt ferdigrevet tre-oster-blanding jeg reddet hakket før den ble bionisk helt innerst i kjøleskapet.

 (Som det går fram av bildet, er ikke kokken fremmed for et glass burgunder til bakingen.)

Når alt er stekt og aspargesen litt svidd i frøkronen og osten blir akkurat så gylden som du liker den, har du noe helt spesielt foran deg, en vårmiddag som ikke kunne vært mer våryr om den hadde prøvd - med mindre du etterfølger den med en skål rabarbragrøt, kanskje.

Asparges- og vårløkpizza
(en stor pizza i langpanneformat, nok middag til fire personer)
Jeg bruker min favorittpizzadeig her, du kan gjøre det samme eller bruke din egen. Deigen min er så godt som skuddsikker, så jeg kan varmt anbefale at du forsøker deg på den.

Deig:

5­­–6 dl hvetemel eller fint speltmel

1 ts salt

1 ts rørsukker eller vanlig sukker

½ pose tørrgjær eller 25 g fersk gjær

3 ss olivenolje

2 dl lunkent vann

Fyll:

To bunter asparges

4 ts olivenolje

havsalt og pepper

ca. 300 gram ost, revet eller delt i mindre biter (jeg brukte, som nevnt, mozzarella og ferdigrevet tre-oster-blanding)

2 vårløk, skåret i ringer

litt polentamel, til langpannen

Start med deigen. Ha mel, salt, sukker og tørrgjær i en bolle. Hell i olje og vann og rør til du har en glatt og fin deig. Den kan godt være litt løs i konsistensen. Dekk bollen med plast og la deigen heve i en time på et lunt sted. Imens tilbereder du aspargesen.

Bruk en potetskreller til å skjære aspargesene i tynne remser, så godt du klarer. Det er ikke krise om noen av frøhodene f.eks. ender opp hele. Bruk den treene enden av aspargesen til å holde i mens du "skreller", og forkast denne enden når du er ferdig. Ha all aspargesen i en stor bolle og tilsett olivenolje, salt og pepper. Bland godt. Forvarm ovnen til 250 grader.

Kjevle den ferdighevede deigen ut til et stort rektangel som passer i en stor langpanne. Kle langpannen med bakepapir og strø litt polentamel på papiret før du forflytter deigrektangelet over på langpannen. Strekk deigen godt ut i alle hjørner, og fordel osten oppå. Gjør det samme med aspargesstrimlene. 

Stek pizzaen til aspargesen har begynt å bli litt brun i kantene, osten er gyllen og deigen har fått fin farge, mellom et kvarter og tjue minutter. Strø over vårløkringene før servering.

Osteboller med persille og valnøtter.

Noen ganger står du på kjøkkenet og vet at det går veien. Det kan være du har sniksmakt, det kan være hevingen har gått over all forventning eller det kan bokstavelig talt være magefølelsen. Da jeg sto og fordelte fyllet utover leiven til disse bollene, hadde jeg et slikt øyeblikk. Jeg tror muligens til og med naboen kunne høre magen rumle.

Og hva kan tross alt gå galt når du forener gjærdeig, ost og en snarlagd persillesaus? Og så topper det hele med noen hakkede valnøtter? Rumler det hos deg òg snart, kanskje? 

 Det er kun èn viktig ting å huske på her, som jeg kan dele med dere fordi jeg (ikke overraskende) gjorde det feil: Ikke kjevl ut deigen like tynt som jeg har gjort på bildet over. Denne oppskriften er sjenerøs med fyllet, og da trenger du et litt stødigere underlag når du skal rulle deigen opp i en pølse. Men det er mitt eneste proviso - resten av prosessen er rimelig smertefri.

Det skal sies at dette selvfølgelig er mer omstendelig en den gjengse bolle, men det er verdt hver hakkede valnøtt og knuste hvitløksfedd. Og det skjuler seg en bonus i oppskriften: Du kan få ryddet ut av osteklokken/-skuffen/-forpakningene som ligger stuvet innerst i hjørnet av kjøleskapet. Min type vårrengjøring!  

Osteboller med persille og valnøtter
cirka 20 boller

8 dl siktet speltmel, pluss ekstra til utbaking
2 dl sammalt rugmel
1 pose tørrgjær
1 ts grovt salt
4 dl lunkent vann
Fyll:
2 dl finhakket persille, kurs- eller bladpersille eller en blanding
2 hvitløksfedd, delt i to på langs
1 ts grovt salt
inntil 1 dl olivenolje
200 g ost, bruk det du har i kjøleskapet (jeg brukte en blanding av kremost og Jarlsberg)
100 g valnøtter

Begynn med deigen. Bland meltypene, gjær og salt i en stor bakebolle, og tilsett vannet. Rør godt, og elt til en smidig deig. Tilsett mer siktet mel dersom deigen er vanskelig å jobbe med. Når du har eltet ferdig, setter du deigen til heving på et varmt sted i 1 time.

Imens lager du fyllet: Ha persille, hvitløk og salt i en morter, og knus alt godt sammen. Tilsett så litt og litt olivenolje, til du har en lett flytende konsistens (tynnere enn en pesto, tjukkere enn urteolje). Skjær osten i skiver og hakk valnøttene.

Når deigen har hevet ferdig, tar du den ut på et godt melet bakebord og elter den lett. Kjevle den ut til et rektangel (merk! la leiven være litt tjukkere enn på bildet over), ca 50 cm langt og 25 cm bredt. Stryk utover persillesausen med en slikkepott eller pensel, og fordel osteskivene over. Strø til slutt over valnøttene, og rull leiven forsiktig opp fra langsiden. Ha en deigskrape eller silikonslikkepott for hånden, til hjelp dersom deigen sitter fast i bakebordet. Når du har fått rullet det hele sammen til en pølse, skjærer du skiver 2 til 3 cm tykke og legger dem på bakeplater dekket med bakepapir. Ikke bry deg om skivene ser litt misfostret ut, smaken er like godt og de ser bare mer mystiske ut ferdig stekt! (Se bildet under.) Dekk emnene med klede og la dem etterheve cirka en halvtime. Imens forvarmer du ovnen til 225 grader.

Stek bollene i omtrent 15 minutter, til de har fått pen farge og osten er gyllen. Avsindig gode rett fra ovnen.

Ostesnacks med tre typer strøssel.

Som nevnt i forrige innlegg, begynner bursdagen min å nærme seg med stormskritt. Jeg har invitert til middagsselskap og tror det blir et slags Midtøsten-tema matmessig, med fylte minipitabrød (feta, masse friske urter, de beste olivenene) til forrett og en Ottolenghi/Orangette-inspirert vinter-couscous til hovedrett. Dessert må jo være bursdagskake, og i år er planen: sjokolade. Ikke for første gang.

Der er imidlertid første gang jeg feirer med middagsselskap, i stedet for å gå ut og spise eller bare invitere til drinker og snacks. Jeg innser at dette er en sjokkerende innrømmelse for en matblogger, men faktum er at det kan være stress å lage mat til mange, og det kan være veldig fristende å la noen andre stresse med å rydde opp etter deg. Men nå, i mitt tjueniende år, har jeg jo tatt enda et steg på veien mot seriøst voksenliv: Jeg har fått oppvaskmaskin.

Så da må jeg jo nesten invitere på bursdagsmiddag.

 Men siden bursdagen er en torsdag, det vil si en vanlig arbeidsdag + tre retter å kose meg med å smelle sammen etter jobb, må det noe snacks til også. Det kan jo for eksempel hende at noen av gjestene kommer litt før og hjelper til med matlagningen? Eller med å drikke vin? Og hva med kokken selv? Hun har garantert lavt blodsukker og håndterer jo tross alt en kvass kniv, og bør dermed ha noe å tygge på. Ren middagsselskapslogikk. Vil jeg tro.

 Derfor! Er det ostesnacks på bloggen i dag. Disse ligger nå i fryseren, klare til opptining og gjennomvarming på torsdag. De er en form for butterdeig-aktige snurrer, som i prinsipp kan toppes med det du måtte ønske av frø eller krydder - jeg gikk for valmuefrø, karve og chiliflak.

Dette er en deig med mye smør, men som ikke krever smuldring - med andre ord, et lite mirakel. Alt kjøres rett og slett sammen i en kjøkkenmaskin (jeg brukte Kenwood-en min med K-vispen), kjevles og, trilles og stekes. Ingen avkjøling, ingen nedfrysing (før eventuelt etter steking!). Lavterskelsnacks, med andre ord.

Ønsk meg lykke til med middagsselskapet, det aner meg at jeg kan komme til å trenge det. Men i tilfelle krise har jeg altså noen knakende gode snacks å by på. Og et par flasker vin.

 Ostesnacks med tre typer strøssel
ca. 30 snurrer
inspirert av oppskrift i Småmat av Margareta Schildt-Landgren

4 dl hvetemel
1,5 dl siktet rugmel
125 g smør, romtemperert
1 ts salt
4 dl revet ost (jeg brukte vanlig Jarlsberg)
frø/krydder til strøssel (jeg brukte valmuefrø, karve og chiliflak)

Forvarm ovnen til 200 grader. Gjør klar to bakeplater med bakepapir.
Ha alle ingrediensene, bortsett fra strøsselet, oppi bollen på en kjøkkenmaskin, og kjør det hele til en jevn deig. Kjevle deigen ut til en tykkelse på 1/2 cm, og skjær strimler fra øverst til nederst på leiven (altså langs kortsiden - se bildet hvis du er usikker). Trill som du triller en kanelsnurr, og legg snurrene på bakeplaten. Strø over ønsket strøssel, og stek snurrene i omtrent 20 minutter, til de har fått god farge. Avkjøl noe, og server enten samme dag eller frys ned til senere opptining og gjennomvarming.

Spagetti med løk- og tomatsaus.

Akkurat denne pastasausen har jeg laget, i en eller annen versjon, siden mitt første år på universitetet - hvilket i år er ti år siden. Jeg er i tillegg nøyaktig ti dager unna min tjueniende bursdag, så du får ha meg unnskyldt en viss nostalgi kombinert med spagetti. Dette er emosjonelle dager. Og så har jeg hakket løk.

Da, altså for ti år siden, handlet middag mest om to ting: Bli mett. Og gleden av å kunne bestemme helt selv, hver eneste traurige og ekstatiske dag, hva jeg skulle spise. Hvilken frigjørelse! Hvilket sinnssvake mas.

 Pasta har alltid vært en av mine (mange) svakheter, og dersom jeg ble tvunget til et anslag, vil jeg nok gjette at cirka 67 prosent av middagene mine under bachelorutdanningen var en variasjon over temaet spagetti. Eller penne. Eller makaroni. (De resterende 33 prosentene var jevnt fordelt mellom kantinemiddager og Luga.)

Konseptet er svært enkelt, og basert på ting som ikke går ut på dato eller som sjansen er god for at koster under 15 kroner: hermetiserte tomater, løk, spagetti. Etter hvert som jeg faktisk har fått fast inntekt og begynt å betale ned på studielånet, har jeg føyd til snobbeingredienser som rødvinseddik og frisk basilikum, og mener nå at denne billige, vegetariske og nostalgiske middagen har gjort seg fortjent til den ypperste anerkjennelse.
Hvilket selvfølgelig er publisering på bloggen.

Dette er en rett som kan nytes selv om du har råd til noe bedre. Den er også laget på 20 minutter, hvilket understøtter en travel arbeidsdag bedre enn jeg noen gang kunne forestilt meg i mine lettere henslengte studiedager.

Spagetti med løk- og tomatsaus
To sjenerøse eller fire mindre porsjoner

2 ss olje
1 løk
2 fedd hvitløk
1 liten, sterk og rød chili, tørket eller frisk
1 ts tørket oregano
1 boks hermetiske tomater
1 ss ketsjup eller tomatpuré
1 ss rødvinseddik
en neve basilikumblader, hakket
200-300 g spagetti

Varm oljen i en kjele på middels sterk varme. Hakk løk, hvitløk og chili, og ha det oppi kjelen sammen med tørket oregano. Fres til løken er myk, men ikke har begynt å brunes. Tilsett hermetiske tomater og ketsjup/tomatpuré, og la det hele småputre mens du koker spagetti etter anvisning på pakken. Når spagettien er kokt, lar du den renne godt av. Ha rødvinseddik og basilikum oppi tomatsausen, rør godt og smak til med salt og pepper (jeg syns sjelden den trenger salt). Ha spagettien oppi kjelen med sausen i, og bland det hele godt sammen. Serveres rykende varm, gjerne på varme tallerkner.

Popkorn-snacks med frø og nøtter.

Det har dukket opp en hamster i leiligheten min. Han var selvfølgelig invitert og er hjertelig velkommen, men det er unektelig underlig å ikke være alene her lenger: Plutselig er det noen som krafser. Eller sandbader. Eller er svært opptatt med å bygge tunneler. Dette er, tro det eller ei, nye takter innenfor disse fire veggene.

Jeg er kun hamsterpasser mens Martins opprinnelige eier er ute på reise - men er svært fristet til å gi ham et annet navn. Martin er liksom for platt for en hamster. Jeg har vurdert Winston, etter statsministeren. Eller kort og godt Gahr. Eller muligens Vlad. Det er så mange muligheter med en hamster.

Dagens innlegg er inspirert av min nyinnflyttede kompanjong, men bør selvsagt ikke gis som føde til hamstere (for mye salt). Som menneskeføde er denne snacks-blandingen derimot ypperlig, særlig med en øl. Det er litt tørkede urter involvert, jeg har brukt rosmarin men du står fritt til å velge din favoritturt. Jeg tror timian ville fungert utmerket. 

Du bør helst lage dette rett før du har tenkt å servere det (total tilberedningstid er ca. et kvarter), da varmt popkorn er, som vi jo alle vet, i en egen liga sammenliknet med kald og kanskje særlig ferdigpoppet. Men dersom tidsklemma har taket på deg, går det selvfølgelig an å erstatte med ferdigpoppet popkorn; bruk i så fall omtrent fem desiliter ferdigpoppet (det er vel omtrent én pose?). Uansett: Det er lørdag, du og hamsteren din har fortjent noe godt. Martin Gahr Churchill (hva tror dere?) har en ostebit i vente. God helg!

Popkorn-snacks med frø og nøtter

2 dl hasselnøtter

1 dl solsikkefrø

1 dl gresskarfrø

olje eller smør

1 ts tørket rosmarin eller andre urter

urtesalt eller havsalt

Forvarm ovnen til 250 grader. Gjør klar en bakeplate med bakepapir.

Varm opp 3 ss olje eller smelt 3 ss smør sammen med de tørkede urtene i en liten kjele. Når du begynner å kjenne duften av urtene, tar du kjelen av varmen og lar den stå med oljen/smøret oppi.

Popp popkornet: Varm olje i et tynt lag i en kjele med lokk. Ha oppi popkornkjernene, legg på lokket og la det poppe til det er ca. 15 sekunder mellom hvert popp. Ta av varmen og la stå.

Når ovnen er varm, har du hasselnøtter og frø på bakeplaten og sprer det godt utover. Sett inn i ovnen, og ikke forlat kjøkkenet. Den høye varmen vil riste særlig frøene veldig kjapt, kanskje så lite som to minutter. Ta ut av ovnen og ha over i en bolle. Tilsett popkornet, og ringle over urteoljen eller -smøret du laget tidligere. Smak til med urte- eller havsalt. Server.