Ringekaker [rengækakæ].

En av mine lengstlevende frustrasjoner er min manglende evne til å slå over til nord-norsk dialekt i en håndvending. Eller min manglende evne til å snakke på nord-norsk dialekt i det hele tatt. Mamma er nemlig fra Mo i Rana, og det har vært ei stri hver jul, når vi vel har pakket alle julegavene i mammas største koffert og satt nesen mot Dovrebanen og deretter Nordlandsbanen for å virkelig reise hjem til jul på den mest sjarmerende og tidkrevende måten som finnes, at jeg hvert år ender opp med å høres ut som en oppstyltet programvert i et rom fullt av folk som snakker på en sånn melodisk måte som får det til høres ut som om de har det skikkelig gøy. 

Og dette er første juledag, dagen da middagen serveres klokken tolv og selskapet ikke er over før klagesangen fra overtrøtte unger (og voksne som har tatt én akevitt for mye) runger utover fjorden.

Andre juledag er det derfor godt å starte med noe som ikke er stekt i sitt eget fett. Eller kommer fra et dyr eller potetåkeren. Det er da man griper sin rengækakæ og uttaler det så godt man kan.  Det er bestemor som er eksperten på disse usøtede byggmelbaserte hybridene av kjeks og rundstykke, og denne oppskriften er hennes. Deigen har diverse mål, blant annet en kopp. Dersom koppmålet volder deg problemer, anbefaler jeg at du kikker i skapet der kaffeserviset står. (Hvis du har et slikt. Hvis ikke passer en liten cappuccino-kopp utmerket.)

Ta fram den koppen med mest kruseduller og gullkant på. Det er jo tross alt jul.

Så er det bare å måle opp. Samtidig kan du øve deg på tjukke l-er og palatalisering, og tenke at neste jul, da blir det løyle å kunne skli rett inn i den nordnorske samtalen. Den er litt som den gode samtalen, bare bedre.

Ringekakene er like gode til andredagsfrokost som på ostefatet på nyttårsaften eller kveldsmat nå i desember, og fra start til slutt tar det ikke mye over en halv time å smelle disse sammen, når du har fått teken på trillingen og snurringen (det går lettere på en litt ru overflate, som ei trefjøl). 

Teken på ranværingsdialekten kan ta lengre tid. Noen av oss har prøvd så godt vi kan i over femogtjue år.

Ringekaker [rengækakæ]
oppskrift fra bestemor
omtrent 25 kaker

250 g byggmel
1 1/4 kopp hvetemel (Grunnen til at dette målet er litt kleint, er at vi skalerte oppskriften til bestemor ned fra ett kilo byggmel. Det blir nemlig fryktelig mange ringekaker av ett kilo byggmel.)
62 g margarin, romtemperatur
1/2 ss hornsalt
2,5 dl melk

Forvarm ovnen til 225 grader. Bland de tørre ingrediensene, smuldre i margarinen og tilsett deretter melken. Rør til en ganske fast, litt klissete deig. Ta en bit på størrelse med en stor valnøtt, trill først til en bolle og så til en lengre, tynn pølse. (Omtrent 25 cm er lengden vi brukte til ringekakene på bildene over. Blir pølsen lengre eller kortere, får du bare en større eller mindre ringekake, så ikke stress over lengden. Prøv deg fram og velg en størrelse som passer deg.) Snurr eller kveil deigpølsen slik at den danner en spiral uten gliper (små gliper er greit, men kakene utvider seg ikke noe særlig under steking, så du sikrer en ringekake uten hull ved å sørge for at spiralen er kompakt og fin). Ha ringekaken på et stekebrett med bakepapir, og fortsett som ovenfor med resten av deigen. Avhengig av størrelsen på platene dine, får du plass til hele deigen på ett brett. Stek kakene i mellom 10 og 15 minutter, til de er pent brunet. De blir sprøere jo brunere de får bli i ovnen. Avkjøl på rist, oppbevar i plastpose. Ringekaker er fine å fryse, og tiner kjapt. Dobbel porsjon er dermed ikke en dum idé.