mandag 2. april 2012

Sorg [og sjokoladekjeks].

Innimellom gjør det vondt i hjertet.
Da kan en sjokoladekjeks hjelpe. Ikke særlig mye, men litt. En kort stund kan jeg fokusere på at jeg spiser noe som er veldig godt, i stedet for å tenke på hvor veldig mye jeg savner to store, kloke øyne, lange, ærverdige værhår og en venn som har vært en del av livet mitt så lenge jeg kan huske.
Sjokoladekjeks har ingenting med ham å gjøre, favorittmaten hans var brunost trillet til små kuler som han spiste med åpenbar nytelse rett fra hendene våre. Var kjøleskapsdøren åpen, og han i umiddelbar nærhet, var kroppen raskt plassert slik at du ikke fikk døren igjen uten å gi ham det han var på utkikk etter.

Han tok alltid morgenkaffen med mamma og avisen. Han satt alltid klar ved spisebordet når det var reker til middag. Siste gang jeg ga ham nypillede reker rett fra bordet, var forrige tirsdag. Torsdagen etterpå var han ikke mer. 
26 minus 19 er 7. Det er så mange år av mitt liv jeg var ham foruten. Akkurat nå, mens jeg fremdeles nesten kan telle timer siden jeg sist så ham, sist jeg hadde kattekroppen hans, som etter hvert ble litt mindre for hver gang, på fanget, strekker årene seg framover som en gapende avgrunn. Livet uten det uforbeholdne vennskapet hans, hvordan blir det?
Sorg er ikke noe en sjokoladekjeks kan fri deg fra. Men det å kunne lage noe godt og fint midt i sorgen, det gir mening. Og å se andre smile når de tar den første biten, det hjelper. Litt.

Fylte sjokoladekjeks [bourbon creams]
12 ganske store kjeks
oppskrift fra Jamie Magazine

50 g smør eller margarin, romtemperert
50 g myk, brun farin
1 ss lys sirup
110 g hvetemel
1/2 ts natron
20 g kakao
Fyll
50 g smør eller margarin, romtemperert
75 g melis
1 ss kakaopulver
1 ts sterk kaffe, avkjølt

Forvarm 150 grader. Pisk smør/margarin og brun farin lyst og porøst med en mikser. Vend inn sirup. Sikt mel, natron og kakao i bollen, og rør det inn. Deigen kan virke tørr, men det er bare å fortsette å røre (eller bruke hendene, hvis nødvendig), så får du samlet det hele til en ganske fast deig etter hvert. Ha deigen på et lett melet bakebord, og kjevle den ut til en tykkelse på omtrent en halv centimeter (mine ser helt riktig tjukkere ut, og var ikke dårligere for det). Del opp i 24 rektangler, og ha dem forsiktig over på en bakeplate. Strø litt strøsukker på toppen, og stek kjeksene i mellom 8 og 10 minutter, til de er gjennomstekt (de vil være myke når de kommer ut av ovnen, men blir faste i fisken når de avkjøles). Overfør dem forsiktig til en rist, og la de avkjøles helt . Du lager fyllet ved å røre smør/margarin og melis til det blir lyst og luftig, og så røre inn kakaoen og kaffen. Smør litt fyll på den usukrede siden av en kjeks, og legg deretter en annen kjeks oppå fyllet (den sukrede siden skal vende opp). Klem sammen. Gjør det samme med resten av kjeksene, til du har 12 fylte kjeks. 

6 kommentarer:

Anonym sa...

Veldig leit å høre om at du har mistet en kjær venn. Selv vokste jeg opp uten kjæledyr, så kan ikke forestille meg hvordan du har det. Likevel er vi jo alle klar over den uforbeholdne kjærlighet dyrene gir. Monsen din har nok hatt en langt og flott liv, heldig er han som fikk bo hos dere.

All the best.
Hilsen Thea

Siri sa...

Thea: Tusen takk for en veldig varmende kommentar! Det er rart hvor mye dyr kan ha å si for en, man får et spesielt forhold til dem. Han var i tillegg det eneste kjæledyret jeg noen gang har hatt, så det er fryktelig rart at han ikke er mer.

Astrid sa...

Som Thea har heller ikke jeg vokst opp med kjæledyr, så jeg er ikke i nærheten av å skjønne hvor sorgtung man blir av å miste en. Varme tanker sendes din vei.

Siri sa...

Astrid: De varmer :) Tusen takk.

Anonym sa...


Hei,

Sjekket ut matblogger på nettet og gikk inn på din. Så bildene og teksten om pusen din..Mistet selv en kjær pusegutt for 1 år siden..og kjente meg så inderlig godt igjen i din beskrivelse av forholdet du hadde til han. Frembrakte både smil og tårer hos meg..Godt å se og høre at andre har samme forhold til sin kjære pusekatt som jeg hadde.
Og nå skal jeg lage sjokoladekjeksene :-)!

Mvh
Lena

Siri sa...

Lena: Så fint å høre. Det er så rart å miste dem! Jeg savner pusen min fortsatt, og tar meg stadig i å tro at jeg ser ham i øyekroken! Håper kjeksen faller i smak :)