Voksbønnesalat med parmesan.

I løpet av de snart to ukene jeg har vært hjemflyttet til Oslo, har byen vist seg fra sin aller beste side. Klare, kjølige morgener i kolonihagen, overraskende varme ettermiddager og kvelder hvor man simpelthen er nødt til å fyre opp i utepeisen og ta med fire fleecepledd og et glass rødvin ut i hagen for å ha noen gode stunder å minnes når det om cirka en måneds tid ikke vil være løv på trærne eller særlig fristende å sitte ute på frivillig basis. Men enn så lenge er det sensommer i Tigerstaden, og jeg trives som plommen i egget.

Daglige rapporter om 28 grader i Australia gjør meg bare litt misunnelig.

Å bo i kolonihage om høsten er en salig blanding av rekreasjon, mangel på varmtvann i springen, kalde føtter, duften av råtnende frukt og kjærlighet til en temperamentsfull hybelkomfyr. Det siste har forårsaket litt brent heller enn karamellisert løk, noen lettere svidde eplekaker og ett tilfelle av avbrutt paisteking da formen var såpass stor at ovnsdøra ikke gikk igjen - men no pain, no gain. Dessuten er stekeovnen kjapp som lynet til å bli varm, en direkte konsekvens av det svært så kompakte ovnsrommet.

Men nok om kolonihagen, for der det virkelig skjer nå i september, er på torgene rundt om i byen. Stortorget spesielt er en kilde til supre, norske råvarer i form av frukt og grønnsaker (et halvt kilo plommer var f.eks. borte på en ettermiddag, for er det egentlig noe bedre enn å kunne spise dem som drops fra en litt sjarmerende godteskål?), som de bønnene du ser her. Voksbønner har, i tillegg til et svært så beskrivende navn, en farge som skaper litt kjærkomment solskinn på middagstallerkenen - jeg må på dette tidspunktet innrømme en stor forkjærlighet for litt kleine fargekombinasjoner på tallerkenen - litt sånn fargesirkeleffekt er gøy!

Jeg liker mine bønner litt sprø, men hvis du vil at de skal leve opp til navnet og være litt mykere i konsistensen, er det bare å koke dem litt lenger enn jeg oppgir nedenfor. Og bruk god olivenolje, den kommer godt fram her. Men det viktigste er bønnene - og en siste rest av sommer i magen.

Voksbønnesalat med parmesan

4 porsjoner som tilbehør til middag, 2 porsjoner til lunsj med muligens litt brød til eller litt pasta vendt inn (ellers blir det veldig lavkarbo!)

400 g voksbønner, grønne bønner eller en fargerik miks av de to

5 ss god olivenolje

2 ss sitronsaft

salt og pepper

omtrent 25 g parmesan, «skrelt» med potetskreller

en neve eller to med ruccola

40 g valnøtter, tørristet i stekepanna

Fjern stilkendene på bønnene. Kok opp vann i en kasserolle, tilsett en god slump salt og ha bønnene oppi, og la det koke i 4 til 5 minutter. Jeg liker bønnene mine litt sprø, kok dem lenger dersom du liker en litt «seigere» konsistens. Mens bønnene koker blander du olivenolje, sitronsaft, salt og pepper til en dressing, og når bønnene er ferdig blander du dem med dressingen, parmesanflak, ruccola og valnøtter i en bolle. Server omgående.