Spinatsalat med blodappelsin og feta.

Det var først da jeg bosatte meg i England at jeg lærte om konseptet "dumbing down". På de britiske øyer har fenomenet i manges øyne, og særlig Brendans, gått for langt - det har strukket sine tentakler ikke bare inn i skoleverk og massemedier, men inn på helt banale områder som restaurantmenyer (er det virkelig nødvendig å fortelle restaurantgjester hvor mange kalorier hver rett inneholder - å måtte påpeke at en salat har færre kalorier enn en biff med béarnaisesaus?). Her i Norge har fenomenet dessverre også infiltrert fruktdisken, og resultert i navneskiftet for minst én frukt - det kan vel kun være et tidsspørsmål før granateplet lider samme skjebne. Men i dag skal vi snakke om blodappelsinen, nå kjent under navnet "rød appelsin".

 Jeg har en teori om at det er særskrivingsfeil rundt omkring i landets dagligvarekjeder som har fått frukt og grønt-avdelingene til å flyte over av blod og appelsiner, og dermed har framtvunget akkurat dette navneskiftet. Men det fine med blodappelsinen: Den er like god, uansett hva du kaller den. Særlig i salat, og spesielt i kombinasjon med salt feta.

Forrige uke sto denne salaten på spisebordet intet mindre enn tre dager på rad, og har du først kjøpt et nett blodappelsiner, en pose spinat og en blokk feta, ja da er veien fra tanke til tilfredsstillelse kort. Det mest kompliserte steget i tilberedelsen er å fange opp appelsinsaften på skjærefjølen når du har skåret frukten i skiver, og selv det byr ikke akkurat på den helt store utfordringen - du ender antagelig opp med et par teskjeer saft. Og har du glemt å ta på forkle, muligens noen dråper på den hvite genseren din også. Basert på, kremt, empiri. 

Mandlene jeg har brukt her, er Marcona-mandler, en type mandler med en litt annen konsistens enn den "vanlige" mandelen, nesten litt macadamia-aktig. Frykt imidlertid ikke, du kan bruke vanlige mandler i stedet, men bor du i Oslo, er Fromagerie på Majorstua* stedet å besøke for å få tak i Marcona-mandler - der har de små bokser med ferdig ristede vidundre til glede for mandelsnobber som undertegnede. 

Denne salaten har få ingredienser, men lyser kraftig opp mørke januarkvelder, og litt av poenget er å la de ulike komponentene være litt røslige i størrelsen - da føles det mer som et fullverdig måltid, selv om det strengt tatt kun er sitrus, spinat og sauemelksfeta dandert på en tallerken overstrødd med noen mandler. Men i januar trenger man, i tillegg til C-vitaminer, ofte noen forenklende, ikke fordummende alternativer. 

*Jeg kan for øvrig forsikre at Fromagerie ikke på noen som helst måte sponser denne bloggen, det er rett og slett bare en av de beste og triveligste matbutikkene i hovedstaden. Verdt opptil flere besøk! 

Spinatsalat med blodappelsin og feta

inspirert av Nigel Slater

1 god lunsj- eller middagsporsjon, eller nok til 2 forrettsporsjoner

1 blodappelsin

2 ss olivenolje

2 ss valnøttolje

nykvernet svart pepper

tre never spinat

en neve spirer

mellom 50 og 70 g feta, 100 g i tilfelle blåmandag

3 ss mandler, tørristede og gjerne Marcona-mandler

Skrell blodappelsinen og skjær den i tjukke skiver. Samle opp saften som renner ut på skjærefjølen, og ha den i en liten bolle sammen med oliven- og valnøttolje. Smak til med svart pepper. Vend blodappelsinskivene, spinaten og spirene i denne dressingen, og anrett så på én eller to tallerkner. Bryt opp fetaen i ganske grove biter, og strø oppå salaten. Avslutt med å drysse over mandlene. Server.