Min pizza.

I en alder av 26 år har jeg tatt steget, forpliktet meg, viet meg helt og holdent: Dette er pizzaen i mitt liv.

Antagelig kommer jeg til å le av denne beslutningsdyktigheten!, denne obsternasigheten! når jeg blir 36, 46, 56, hundrevis av pizzaer fra nå ... Men akkurat i dette øyeblikk er pizzaen på bildet ovenfor pizzaen for meg. Ung og naiv får man tillate seg å være.

Jeg har lært to viktige ting, som sikrer at det er selve drømmepizzaen min som til slutt dukker opp fra ovnsmørket, og det er (i) full fres på stekeovnen og (ii) husk å begynne sausen med én gang du har satt deigen. Så går alt så meget bedre.

Når det kommer til fyllet (altså det du putter oppå sausen, som er et eget strata, om du vil), kan jeg ikke late som om jeg er spesielt trofast. For det handlet om ett av to: Vil man ha en krydret opplevelse, eller vil man ha en kjærlig, medgjørlig, "myk-mann"-type middag (Brendan har måttet tåle noen måltider inspirert av myke menn opp gjennom årene)? For det første alternativet er god spekepølse, som salami felino (en favoritt her i huset) eller 'nduja interessant, særlig dersom det er kaldt ute, man har rødvinsflaska på gløtt og putter en klype chiliflak i sausen.

Rester av stekt eller grillet kylling, artisjokkhjerter på glass eller rett og slett bare et tiltalende dekke av god ost er det som gjelder for alternativ nummer to, og hva med litt smørstekt purre på toppen? Når pizzaen vel er ute, står jeg klar med potta med basilikumplanten og river den litt i håret for å både ferdigstille middagen og få velduftende fingre. 

PS: Jeg har enda ikke prøvd meg på pizza med hvit saus hjemme, men har smakt den de selger på Åpent Bakeri på Torshov, og er derfor fast bestemt for at det blir neste prosjekt. Kanskje det imidlertid får vente til over min 27. bursdag. I mellomtiden er det denne pizzaen som får hjertet til å beve og pizzahjulet på gli.

Siris pizza
inspirasjon hentet fra diverse kilder
nok til to store eller fire små pizzaer

Deig:

5­­–6 dl hvetemel eller fint speltmel

1 ts salt

1 ts rørsukker eller vanlig sukker

½ pose tørrgjær eller 25 g fersk gjær

3 ss olivenolje

2 dl lunkent vann

Ha mel, salt, sukker og tørrgjær i en bolle. Hell i olje og vann og rør til du har en glatt og fin deig. Den kan godt være litt løs i konsistensen. Dekk bollen med plast og la deigen heve i en time på et lunt sted. Lag sausen.

Saus:

3 ss olivenolje

1 hvitløksfedd (eller flere)

1 ts tørket oregano eller kongsgress

1 boks hermetiske, hakkede tomater

1 dl tomatpuré (eller en hel liten boks)

1 håndfull finhakket, frisk basilikum

1 ss rødvinseddik

salt og nykvernet pepper

Ha to spiseskjeer olivenolje i en kjele, varm opp og ha i knust hvitløk og tørket oregano/kongsgress. La det surre i ett minutt og tilsett tomater og tomatpuré. La sausen surre på svak varme i en time. Tilsett basilikum, resten av olivenoljen og rødvinseddik. Smak til med salt og nykvernet pepper (du skal ikke trenge mye).

Forvarm ovnen til høyest mulig temperatur. Ta deigen ut på et melet bakebord og del den i ønsket antall biter, avhengig av hvor mange bunner du vil ha. Alternativt lager du én stor bunn, som holder til en stor langpanne.

Smør saus på bunnen(e) (ikke for mye, da blir bunnen vassen), og ha på ønsket fyll. Parmaskinke og smørstekt purre er godt, pluss ost. Stek pizzaen i omtrent 11 minutter. Når pizzaen vel er ute av ovnen, er det godt å strø litt mer frisk basilikum på toppen. Server.