En morgen bakte jeg pretzels i pysjbuksa.

Suppe og snølengsel.

Mamma hadde med seg flere utgaver av A-magasinet når hun kom på besøk, så nå har jeg laget minestrone-suppe og sitter og koser meg. Man lærer noe nytt hver dag: Minestrone betyr "den store suppen" på italiensk, og det passer i grunnen bra, jeg laget min (etter eminent oppskrift fra min egen matlagingsbibel, Helt enkelt, en Ingrid Espelid-utgivelse som jeg helt uforbeholdent kan anbefale) med tomater, selleri, hodekål, gulrøtter, rødløk, purre og hvitløk samt selve rosinen i suppepølsa: Parmesan.

Mens jeg sitter og leser om Norge og lengter hjem til Oslo og snøen mens jeg varmer meg på suppe, kan dere få se noen bilder fra den engelske vinteren:

Fjær på en kvist.

Det er viktig å spre norske (skandinaviske?) tradisjoner når man er i utlendighet, så forrige søndag ordnet jeg meg selvfølgelig et fastelavnsris!

Fjør fra Tesco, kvister fra Wicken Fen (naturreservat, schnaturreservat). Vinflaske: Brendan sin skyld.

Dessverre ble det ikke bakt fastelavnsboller, det får bli til neste år. Andre norske tradisjoner som helt klart må holdes ved like her borte, er 17. mai (bare en unnskyldning for å pynte seg og drikke øl, egentlig. Og gå med sløyfe!), St. Hans-aften (jeg tror en tur til kysten i bilen til Brendan, pølsesteking på engangsgrill og potetgull kan gjøre susen ... Selv om ingenting er som St. Hans på Rolfstangen) og nå først påskemarsipan og appelsin i solveggen i påskehelgen. Vi skal til Brendan sine foreldre i påsken, jeg lurer på om jeg må bestille en pose med ekte, norsk påskemarsipan som jeg kan ta med og la dem smake. Det er jo viktig å representere moderlandet på en god måte!

Siris frokostpannekaker.

Frokost har alltid vært et måltid jeg har hatt et ambivalent forhold til. Jeg har vokst opp med den erkenorske frokosten: Brødskive med pålegg og et glass melk. Brødet har variert, pålegget har variert, til og med melken har noen ganger variert (fra Lett til Ekstra lett! Og så var det jo fra Nesquick til Oboy... Selv om jeg må innrømme at jeg ofte spiste vel så mye pulver som jeg faktisk drakk sjokolademelk. Dette skjedde selvfølgelig i smug. Selv om mamma sikkert syntes sjokoladepulverforbruket til tider var vel høyt sett i sammenheng med hvor mye faktisk sjokolademelk som ble laget). Men følelsen min har forblitt den samme: Frokost er ikke en højdare måltidsmessig. Når jeg flyttet hjemmefra og på hybel, skulle man kanskje tro at jeg valgte å bryte denne frokosttradisjonen, hvis jeg allikevel ikke var en spesielt stor tilhenger av den. Men neida, brødskive og melk fortsatte å være det jeg våknet opp til, og nå helt etter eget valg. Innimellom kunne jeg skeie ut med rundtstykker (men det gjorde jo mamma også ofte hjemme!), og mot slutten av førsteåret ute begynte jeg å kjøpe frokostblanding. I løpet av året i England gikk det mest i havregrøt, brødet her på de britiske øyer er ikke mye å skrive hjem om (ikke en gang i bloggen sin) og sisteåret av bachelorgraden besto frokosten enten i grøt eller müesli, mens brødet figurerte med jevne mellomrom. Men det var flyttingen til Cambridge, og i enda større grad det å komme ut i arbeidslivet, som endret frokostvanene mine på en uventet måte: Jeg lærte å sette pris på å lage en spesiell frokost de dagene i uken som folk i arbeid setter mest pris på: Lørdag og søndag.

Så nå, når jeg har vandret hjem fra fredagspilsen og kjenner at det skal bli godt å legge hodet på puten og tenke at nå følger 48 timer uten oversetting, pleier jeg før jeg pusser tennene å fullføre et annet ritual: Lage pannekakerøre.

Pannekakene jeg lager, minner lite om pannekakene jeg fikk servert hjemme (det er ingen som kan lage like gode pannekaker som mamma uansett), men de er annerledes på en god måte, på flere måter: For det første er de såpass sunne at det går an å spise flere til frokost uten å få dårlig samvittighet, og for det andre er de del av en ny tradisjon, en tradisjon jeg har laget helt selv. Og i det ligger mye av gleden med disse pannekakene. "Vanlig" glede, og sjokkerende nok for en som aldri har satt stor pris på dagens første måltid, matglede.

Siris frokostpannekaker
Originaloppskriften er engelsk, med mål i cups. Jeg har konvertert til desiliter for enkelhets skyld.

litt mindre enn 5 dl havregryn (4,7 dl for å være nøyaktig)
ca 1 dl mel
1 1/2 ss sukker
2 ts bakepulver
1/2 ts salt
1 stort beger yoghurt naturell (500 ml)
2 egg
2 ss smeltet smør

Bland de tørre ingrediensene i en bolle. Visp sammen yoghurt, egg og smør i en annen bolle. Ha denne blandingen oppi de tørre ingrediensene, og rør sammen til en røre. Dekk til bollen og la den stå i kjøleskapet over natten, eller minst to timer. Stek på middels varme i litt vegetabilsk olje, cirka to minutter på hver side.*

* Jeg steker ofte uten olje, smøret i røren samt en non-stick stekepanne gjør oljen unødvendig, og pannekakene enda sunnere. Vinn-vinn med andre ord.

Man kan ha hva man vil på dem. Brendan liker dem best med honning, jeg liker dem best uten noen ting, syltetøy er et godt alternativ eller friske bær hvis du har. Disse pannekakene er ikke de vakreste pannekakene på denne jord, men de er såpass gode at man trygt kan si at det er det indre som teller.

Neimen.

Plutselig var det vår.





Men nå laver snøen ned utenfor kjøkkenvinduet, og jeg baker havrekjeks med sjokolade og tranebær og tenker på hvor fint det hadde vært med en diger lenestol å krype opp i.

No er det laurdagskveld over heile landet.

Lørdager ... Perfekt for kaffedrikking, hjemmebakte blåbær- og havremuffins til frokost, turgåing og markedshandling.

Greit.

Komme tilbake til et rimfrossent England, kjøre bil i mørket, få tjukk og god hjortegryte når man kommer inn døra, pakke seg inn i lune, strikkede julegaver, gå på jobb mens det lysner og brygge kruttsterk kaffe i ny og fin presskanne og se solen tine opp landskapet utenfor kontorvinduet ... Da går det greit å være tilbake etter en på alle måter velgjørende juleferie.

Godt nyttår!

Ich bin ein Hamburger.

Høstlørdag.

Deilig å sove lenge og så dra og spise grøt og drikke latte på kafé... Og bruke resten av dagen på bare å ha fri!

Postkort fra Cambridge.

Rett bak alt det vakre høstløvet ligger kaffebaren der Kaya og jeg spiser frokost hver lørdag og jeg drikker kaffe så ofte som samvittigheten tillater det.

Jeg har en ganske slækk samvittighet når det kommer til å tillate meg selv kaffe, egentlig.

Ikke overraskende, vil vel mange si.

Jeg gikk rett på kafé og drakk kaffe etter at dette bildet ble tatt

Kneggelicious!

New Forest, England

Cambridge: Behind the scenes.

Fint med privat omvisning på Cambridge-collegene! I dag var vi på King's, St. John's, Trinity, Trinity Hall og Sidney Sussex. Det er tydelig at det å være Cambridge-student er som å leve i en liten boble, satt tilbake en del hundre år rent arkitektonisk, og med noen arkaiske ritualer som latinsk bordbønn og dresskode: kappe til middag ... En verden ganske ulik alt annet, egentlig.

Naturlig geometri er gøy!