Muffins med kanelstrø.

Med tanke på denne bloggens navn, er det en stor skam at jeg ikke har en oppskrift på ferskenmuffins liggende og sive ute på det store Internettet. Jeg har imidlertid to andre muffinsoppskrifter (en med bringebær og en med jordbær), og her kommer en til, en jeg føler meg rimelig trygg på å kunne utpeke til min muffinsfavoritt. Med to forbehold: Den kommer etter mammas ananasmuffins uten ananas, som var noe av det første jeg fikk være med på å bake (på den tiden da Margaret Thatcher var statsminister i Storbritannia og hadde sin ivrigste tilhenger i en ung privatskoleelev fra Hampshire ved navn Brendan ...), og den kommer også etter mammas sjokolademuffins (med sjokolade), som vel var den neste varianten jeg fikk bryne meg på. (John Major var blitt statsminister, Brendan var skuffet. Imidlertid ikke så skuffet som han skulle bli i 1997.)

Britisk politikk til side (men det er jo så lett å skli inn på slike sleipe tema, og muffins er ikke helt unntatt kontrovers!): Dette er muffins som fungerer i mange forskjellige omgivelser (kanskje Maggie også hadde satt pris på en?). Bestefaren til Brendan satte i alle fall visstnok stor pris på å få dem som sending forrige helg, og ryktet sier at han spiste flere enn én. Grandtanten til Brendan, en ferm kvinne ved navn Muriel, var etter sigende også fornøyd, og fikk tid til å klage over både gikt og kolera imellom slagene. På søndagskvelden hadde vi et vennepar på middag, og etter en kjapp runde i mikroen gjorde disse muffinsene sitt inntog på spisebordet i form av dessert, servert med honningiskrem og en dæsj sitrussirup som var blitt til overs fra lørdagsfrokosten.

Maggie foretrekker visstnok banoffee pie som dessert, men jeg tror man trenger vilje av stål (eller jern, om du vil) for å si nei til kanel, smør og sukker i slik skjønn forening.

Muffins med kanelstrø
ca 15 muffins
inspirert av Muffins og kaker av Eirik Myhr (red.)
175 g smør, romtemperert
200 g strøsukker
2 store egg
375 g hvetemel
3/4 ss bakepulver
1/4 ts natron
en klype salt
1/2 ts nyrevet muskatnøtt
2 1/2 dl melk
Strøssel (dette blir mer enn nok, så putt resten i et glass med lokk og bruk på godsaker som grøt og kanelsnurrer):
100 g strøsukker
1 ts malt kanel
2 ss smør, smeltet

Sett ovnen på 180 grader, og smør et muffinsbrett med 12 fordypninger (jeg trengte 15 former, så brukte tre papirformer i tillegg). Rør smør og sukker lyst og luftig, og tilsett eggene, ett om gangen. Pisk godt mellom hvert egg. Sikt sammen mel, bakepulver, natron, salt og muskat. Ha halvparten i smør- og sukkerblandingen, sammen med halvparten av melken. Vend ingrediensene forsiktig sammen før du blander inn resten av melet og melken. Fordel deigen i muffinsformene, de skal være omtrent 2/3 fulle. Stek muffinsene i 15 til 20 minutter, til de er blitt lysebrune og kjennes faste når du tar på dem. Mens muffinsene steker, lager du strøsselet ved å blande sammen strøsukker og kanel. Når muffinsene er ute av ovnen, pensler du dem med smeltet smør mens de fremdeles er varme, før du strør kanel- og sukkerblandingen over dem. Muffinsene kan spises varme eller kalde, men er ekstra fantastiske varme med litt vanilje- eller honningiskrem til.